Warren G. Harding

Warren Gamaliel Harding (født 2. november 1865, død 2. august 1923) var USAs 29. president fra 1921 til sin død i 1923. Selv om han ved sin død var en av de mest populære presidenter i historien, så har hans ettermæle blitt preget av en rekke skandaler som fant sted i hans embedstid, slik som Teapot Dome-skandalen.

Warren G. Harding
Født		Warren Gamaliel Harding 2. nov. 1865[1][2][3][4] Blooming Grove, Ohio[5]
Død		2. aug. 1923[1][2][4][6] (57 år) San Francisco[7][8] Palace Hotel[9][10][11]
Beskjeftigelse		Politiker, avisredaktør, statsmann, forretningsdrivende
Utdannet ved		Ohio Central College (–1882) (akademisk grad: Bachelor of Science)
Ektefelle		Florence Harding (1891–1923)[12]
Partner(e)		Nan Britton
Far		George Tryon Harding
Mor		Phoebe Elizabeth Dickerson[13]
Søsken		7 oppføringer Charity Malvina Harding Mary Clarissa Harding Eleanor Persilla Harding Charles Alexander Harding Abigail Victoria Harding George Tryon Harding Jr. Carolyn Harding Votaw
Barn		Elizabeth Ann Blaesing[14][13]
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Harding Tomb[15]
USAs 29. president
4. mars 1921–2. august 1923
Visepresident		Calvin Coolidge
Forgjenger		Woodrow Wilson
Etterfølger		Calvin Coolidge
Signatur
Warren G. Harding på Commons

Harding ble født i Blooming Grove i Ohio. Med unntak når han var i politisk tjeneste, så levde han hele livet på landsbygden i Ohio. Da han var 20 år, flyttet han til Marion og kjøpte avisen The Marion Star som ble vellykket under hans ledelse. I 1899 ble han innvalgt i Statssenatet i Ohio, og fire år senere ble han valgt til viseguvernør for staten. I 1903 tapte han valget til guvernørposten samme sted, men ble valgt inn i senatet i 1914.

Harding forsøkte å bli presidentkandidat for republikanerne i 1920 og ble nominert som et kompromiss i Det republikanske partiet fordi ingen av de andre kandidatene klarte å samle noe flertall bak seg. Han vant imot demokraten James M. Cox og sosialisten Eugene Debs, og ble med det den første sittende senatoren som ble valgt til president.

Harding utpekte Andrew Mellon som finansminister, Herbert Hoover som handelsminister og Charles Evans Hughes som utenriksminister. To medlemmer av hans kabinett, innenriksminister Albert Fall og justisminister Harry Daugherty ble innviklet i en korrupsjonssak, noe som skadet Hardings omdømme. Da Harding døde brått og uventet i 1923 av det legene mente var et hjerneslag, ble han etterfulgt av visepresident Calvin Coolidge.