Wanda Rutkiewicz

polsk fjellklatrer

Wanda Rutkiewicz (1943–1992) var en polsk fjellklatrer som regnes til de viktigste kvinnelige klatrerne på 1900-tallet.

Wanda Rutkiewicz
Født4. feb. 1943[1]Rediger på Wikidata
Plungė
Død13. mai 1992[1][2]Rediger på Wikidata (49 år)
Kanchenjunga
BeskjeftigelseFjellklatrer Rediger på Wikidata
Utdannet vedWrocławs polytekniske universitet
Maria-Magdalenen-Gymnasium
NasjonalitetPolen
Medlem avSekcja Grotołazów Wrocław
UtmerkelserRidder av ordenen Polonia Restituta (1979)[3]
Sitara-i-Imtiaz (1991)[3]
Medaljen for eksepsjonelle sportsprestasjoner (1987)[3]
Albert Mountain Award (1994)[4]
Kalos Kagathos (1993)[5]

Liv og klatrekarriere

Rutkiewicz var utdannet elektroingeniør ved det tekniske universitetet i Wrocław.

I attenårsalderen begynte hun å klatre for alvor, først i Høye Tatra, noen år senere i Alpene og Norge. I 1973 gjennomførte hun som første kvinne en vinterbestigning av Eigers nordvegg, senere var hun aktiv i Himalaya. Hun ble første europeiske kvinne på Mount Everest (1978) og første kvinne på K2 (1986).[6]

Rutkiewicz gjorde sitt tredje forsøk på Kanchenjunga (8 586 moh) i mai 1992, men en skade hindret framdriften under toppforsøket, og hun ble hengende etter Carlos Carsolio, som hun gikk sammen med. Carsolio nådde derfor toppen alene, og under nedstigningen traff han henne på 8 300 moh mens hun forberedte nattens bivuakk. Hun manglet sovepose, kokeapparat, vann og mat, likevel var hun fast bestemt på å nå toppen, og forhørte seg med Carsolio om vansker og detaljer langs ruta. Dette var siste gang Wanda Rutkiewicz ble sett i live.

Carsolio, som ventet tre dager på henne i toppleiren, sa senere om hendelsen: «Sannsynligvis burde jeg overtalt henne til å bli med meg ned igjen. Men hun tenkte slett ikke slik, var bare konsentrert om toppen. Det var hennes tredje forsøk på Kanchenjunga, og hun klarte ikke tanken på flere nederlag, hun visste eksakt hva hun bega seg ut på! Og jeg hadde verken fysisk eller moralsk kraft til å kreve at hun ble med meg.»[7][8]

Rutkiewicz sa om seg selv: «Alle forsøk på å innskrenke min uavhengighet betrakter jeg som en aggresjon, som jeg i stedet for å bøye meg for, reagerer på med stahet.»[9][10]

Bestigninger i utvalg

  • 1968 Trollryggen, Norge – første kvinneteam
  • 1970 Pik Lenin (7 134 moh), Pamir
  • 1971 Triglav - nordveggen (med Siri Melchior)
  • 1972 Noshaq (7 492 m), Hindu Kush
  • 1973 ledet hun som første kvinne en vinterbestigning av Eigers nordvegg.
  • 1975 besteg hun som leder en kvinneekspedisjon til Gasherbrum III (7 952 m).
  • 1978 Matterhorns nordvegg, første kvinneteam vinterstid
  • 1978 besteg hun som første kvinnelige polakk og tredje kvinne i verden Mount Everest (8 848 m).
  • 1979 Grand Capucin-østveggen
  • 1981 Elbrus (5 642) om vinteren
  • 1982 ledet hun en kvinneekspedisjon til K2 (8 611). De mislyktes, det gjorde også et nytt forsøk i 1984.
  • 1985 besteg hun Aconcagua (6 959 m) i alpinstil.
  • 1985 besteg hun sammen med Anna Czerwińska og Krystyna Palmowska som første kvinneteam Nanga Parbat (8 125 m).
  • 1986 sto hun som første kvinne og første polakk på toppen av K2.
  • 1987 besteg hun Shishapangma (8 027) i en gruppe med Jerzy Kukuczka.
  • 1989 besteg hun Gasherbrum II (8 035) med en kvinneekspedisjon. Filmen Die Schneefrauen ble spilt inn i den anledningen.
  • 1990 var Rutkiewicz på vei til Makalu og besteg Gasherbrum I (8 080).
  • 1991 besteg hun Cho Oyu (8 188) og Annapurna (8 091), begge alene.
  • 1992 forsvant hun på Kanchenjunga (8 586).

Utmerkelser

  • seks utmerkelser fra den polske stat for ekstraordinære sportslige prestasjoner
  • 1988 Pris under filmfestivalen i Graz for filmen K2-Requiem
  • 1988 Raichle-Abenteuer-Preis
  • 1989 Victor of Adventure, Frankrike
  • 1990 Match d’ore, Paris
  • 1990 Minerva della donna, Italia
  • 1991 Republikken Pakistans Sitara-i-Imtiaz-orden for fremragende klatreprestasjoner
  • 1994 King Albert Mountain Award posthumt

Litteratur

  • Gertrude Reinisch: Wanda Rutkiewicz. Karawane der Träume. Bergverlag Rother, München 1998, ISBN 3-7633-7043-9.
  • Luisa Francia: Der untere Himmel. Frauen in eisigen Höhen. München 2000, ISBN 3-612-26740-X.

Referanser og noter

Eksterne lenker