Vitenskapsåret 1876

	Vitenskapsåret 1876
	1874 \| 1875 \| 1876 \| 1877 \| 1878
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1876 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1876.

Hendelser

Falklandsulven blir utryddet.
1. januar - Det britisk patentkontoret (Patent Office, 1852) utvider med to avdelninger for henholdsvis varemerke (Trade Marks Registry) og mønsterbeskyttelse (Designs Registry). Den sistnevnte ble grunnlagt i 1839, men overføres nå til patentkontoret. Varemerkeloven ble vedtatt av det britiske parlamentet den 13. august 1875. Innkomne søknader ble publisert i Trade Marks Journal (første nummer kom 3. mai 1876). Det første virksomhetsåret kommer det inn 3 698 søknader for 10 384 ulike varemerker og det blir gitt beskyttelse for 9 176 dekorative og 141 nyttige mønster.
14. februar – Alexander Graham Bell leverer patentsøknaden på telefonen.
Nicolaus Otto finner opp ottomotoren.
Lars Magnus Ericsson starter sitt verksted – grunnlaget for Ericsson – på Drottninggatan i Stockholm.
Patrick Manson begynner å studere filarios-infeksjoner hos mennesker.
Ifølge Kongelig Kommerskollegium har Sveriges 487 aktive jernmalmsgruver dette året utvunnet 788 000 tonn malm, som ved 206 masovner omvandles til 352 000 tonn støpejern. Ved 327 smijernverk, 31 stålverk og 64 støperier videreforedledes dette til 212 000 tonn smijern, 107 000 tonn smeltestykker (hvorav en del gikk tilbake till smijern), 24 000 tonn stål (hvorav 21 000 tonn bessemer-stål) og 17 700 tonn støpgods. Ved 221 industrier tilvirkes varer av jern og stål. Sverige eksporterte 98 000 tonn smijern, 24 600 tonn båndjern, 13 500 tonn smeltestykker, 26 500 tonn råjern og 5 300 tonn stål, 11 000 tonn plater, 9 000 tonn spiker, 1 900 tonn redskaper, 1 200 tonn jernbaneskinner og 15 700 tonn med andre jernvarer. Dessuten ble 35 000 tonn zinkmalm brudt 25 gruver og 28 000 tonn koppermalm ved 28 gruver. Totalt 28 621 arbeidere var sysselsatt innen bergverksnæringen, derav 5 847 ved jerngruver og 18 287 ved jernverk. 32 arbeidsulykker ble rapport, derav 19 dødsfall. Ved gruvene benyttes 132 dampmaskiner, 13 ved masovner, 40 ved smijernsverk og 10 ved andre verk.

Prisvinnere

Copleymedaljen: Claude Bernard, fransk fysiolog.
Rumfordmedaljen: Pierre Jules César Janssen, fransk astrofysiker.
Wollastonmedaljen: Thomas Henry Huxley, britisk biolog.^[1]

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	13.	Erhard Schmidt	tysk	matematiker		1959
April	22.	Robert Bárány	østerriksk ungarsk svensk	lege, nobelprisvinner i medisin	59	1936	^[2]
Juni	2.	Embrik Strand	norsk	entomolog	71	1947	^[3]
November	8.	Louis Bernacchi	belgisk australsk	fysiker og astronom		1942
November	9.	Hideyo Noguchi	japansk USA-amerikansk	bakteriolog	51	1928	^[4]
Desember	10.	Sven Wingquist	svensk	ingeniør og oppfinner, grunnlegger av Svenska Kullagerfabriken		1953
Desember	20.	Walter Sydney Adams	USA-amerikansk	astronom		1956