Vietnams grenseovertredelser i Thailand

Siden Thailand var det ASEAN-medlemmet som var mest sårbar for et vietnamesisk angrep, var landet en av hovedkritikerne av Vietnams invasjon av Kambodsja på slutten av 1978. Thailand mistenkte at Vietnam hadde langsiktige målsetninger i regionen, og fryktet av vietnameserne ville komme til å støtte det kommunistiske opprører i landet. Det var denne frykten som i sin tid hadde ført til at Thailand hadde sluttet seg til USA under Vietnamkrigen. I 1979, etter Vietnams militære okkupasjon av Kambodsja viste seg å være av det langsiktige slaget, ble Thailand bekymret og søkte en allianse med Vietnams fiende, Folkerepublikken Kina. Kina var ydmyket av at Vietnam hadde styrtet deres allierte regime i Kambodsja, og fordi at de hadde mislyktes i å tre støttende inn for sin allierte på en effektiv måte. Thailands åpenbare samarbeid med Kina bidrog til å skade forholdet med Vietnam ytterligere.

I 1973 hadde den thailandske regjeringen gjort et forsøk på å til en viss grad forbedre forholdet til Vietnam, da landet foreslo å fjerne alle amerikanske soldater fra thailandsk jord og begynne å føre en mer nøytral utenrikspolitikk. Vietnameserne svarte med å sende en delegasjon til Bangkok, men samtalene gikk i stå før prosessene med å forbedre relasjonene mellom de to landene kunne tre i kraft. I 1976 ble det gjort et nytt forsøk, hvor thailenderne forsøkte å få til handelsforbindelser og økonomisk samarbeid, men et militærkupp i oktober førte til innsettelsen av et nytt regime i Thailand som var minste sympatisk til Vietnam. Til tross for en omfattende konferanse i mai 1977 som angikk Mekong-utviklingsprosjektet, et større samarbeid som hadde stoppet opp på grunn av Vietnam-krigen, fortsatte relasjonene å forverre seg. Når vietnameserne omsider begynte å gjennomføre omfattende grenseraid som resulterte i store thailandske tap, både militære og sivile, ble relasjonene helt ødelagt.

Militært sett hadde Vietnam en viktig fordel. Landets generaler hadde erfaring etter 35 år med nesten sammenhengende krig, og landets hær var en av de største i verden. Vietnams folkehær hadde fire ganger større personell enn Den kongelige thailandske hær, og var i tillegg en langt mer erfaren hær enn den thailandske.^[1] I tillegg hadde Sovjetunionen utstyrt Vietnams folkehær med noe av det beste utstyret som fantes på den tiden. Disse faktorene førte til at Vietnam hadde langt større militær kapasitet enn Thailand, noe som kom frem gjennom at Thailand hadde større menneskelige tap under konflikten enn Vietnam. Imidlertid hadde Thailand sterke forbindelser med Kina, som samtidig kjempet en utmattelseskrig mot Vietnam fra nord. Samarbeid mellom Thailand og Kina førte til at Kina ofte svarte på vegne av Thailand når Vietnam drev aktiviteter inne på thailandsk territorium. Dette bidrog til å tilspisse konflikten.

• Oktober: En stor vietnamesisk offensiv mot Røde Khmers tilholdssteder oppe i fjellene presset tusenvis av geriljaer, inkludert deres familier, til grensen til Thailand.^[2]

• 8. november: Thailandsk artilleri traff flyktningsleiren Nong Chan, og tok livet av rundt 100 flyktninger.^[3]

• 12. november: Vietnamesiske angrep mot Ban Laem drev 5,000 geriljaer og innbyggere ut av Kambodsja og inn i Thailand. Omkring halvparten drog til Kamput Holding Center.^[4]

• 23. juni: Som svar på organisert tilbakevending av tusenvis av flyktninger, krysset 200 vietnamesiske tropper grensen til Ban Non Mak Mun-området midt på natten, og startet et tredagers artillerislag som etterlot rundt 200 døde, inkludert mellom 22 og 130 thailandske soldater, en thailandsk sivil og store antall flyktninger. Så mye som 72 vietnamesiske soldater kan ha mistet livet. Hundrevis av flyktninger som gjorde motstand, ble henrettet på stedet.^[5] Like etterpå okkuperte vietnamesiske tropper to thailandske grenselandsbyer, inkludert Ban Non Mak Mun, og bombarderte flertalls andre.

• 24. juni: Vietnamesiske styrker utkjempet kamper mot thailandske styrker mens de samtidig angrep geriljaenes posisjoner. Vietnameserne skjøt ned to thailandske jagerfly.^[6]

• 26. juni: Vietnameserne tok til fange to Røde Kors-representanter og to amerikanske fotografer i Nong Chan.^[7][8]

• 4. januar: Vietnamesiske styrker stormet over grensen og åpnet ild med rakettgranater og automatvåpen, og kjempet mot thailandske styrker før de ble presset tilbake.^[9] To thailandske soldater ble drept og en ble skadet i løpet av det 90 minutter lange slaget. Mellom 50 og 60 vietnamesiske soldater skal ha åpnet ild mot en thailandsk patrulje rundt 700 meter inne på thailandsk territorium. De menneskelige tapene på Vietnams side er ukjent.^[10]

• 5. januar: Thailandske forsterkninger ankom grenseområdet i all hast som et resultat av gårsdagens episode, og satt i permanent beredskap for et eventuelt nytt angrep.^[11]

• Mars: En rekke skyteepisoder fant sted langs grensen, og det hele kulminerte da rundt 300 vietnamesiske styrker trengte inn og drepte flere thailandske grensepolitier.

• 21. oktober: Vietnameserne skjøt mot et thailandsk rekognoseringsfly nær grensen, men bommet. Flyet returnerte uskadd til basen inne i Thailand.^[12]

• Januar: Kambodsjanske regjeringstropper (FUNSK), støttet av vietnamesiske enheter, gjennomførte en stor offensiv mot tre geriljafraksjoner. Kampene spredte seg etterhvert også til thailandsk jord, og førte til at mer enn 47,000 kambodsjanere flyktet til Thailand.

• 16. januar: Vietnamesiske tropper gjenerobret grenda Yeang Dangkum, som ligger øst for Nong Chan. Opprørere fra det ikke-kommunistiske KPNLF tok tilbake området i desember.

• 21. januar: Vietnamesisk artilleri tvang KPNLF til å evakuere basen ved O'Bok-passet og flykte til Thailand. Ikke-stridende fikk returnere i slutten av måneden.

• 31. januar - 1. februar: Med omfattende artilleristøtte gikk 4,000 tungt væpnede vietnamesiske tropper til angrep på Nong Chan, en av de største flyktningleirene langs grensen, og ødela den fullstendig. I tillegg ble det utkjempet kamper mot rundt 2000 KPNLF-geriljaer utenfor leiren.^[13] Vietnameserne brukte raketter og bombekastere effektivt, og skjøt minst 50 skudd inn på thailandsk territorium, som førte til at en 66 år gammel bonde ble drept og flere hus samt et buddhist-tempel ble skadet.^[14] Akkurat hvor mange av de 24,000 flyktningene som omkom er uklart, men de overlevende flyktet til Thailand. KPNLF trakk sine styrker ut etter å ha blitt påført massive tap. Over 100 skadde sivile endte opp på et thailandsk sykehus.^[15]

• 31. mars: 1,000 vietnamesiske tropper, støttet av 600 kambodsjanske "frivillige", gikk til angrep på Røde Khmers flyktningsbosetninger i Phnom Chat og Chamkar Kor, støttet av artilleri, raketter og sovjetisk-produserte T-54-rifler. Store mengder artilleriskudd landet igjen på thailandsk territorium.^[16] Heftige kamper ble ført over på thailandsk jord, og i flere dager ble det utkjempet kamper mellom thailandske og vietnamesiske styrker. Til slutt inntok de thailandske styrkene en defensiv rolle. Rundt 30 sivile ble drept og rundt 300 ble skadet, og 22,000 kambodsjanske sivile flyktet til Thailand for å søke tilflukt der.

• April: Vietnamesiske styrker ødela Phnom Chat-leiren, angrep Sihanouks Camp David og skjøt ned ett thailandsk jetfly.

• 3. april:Minst 100 vietnamesiske tropper krysset grensen inn til Thailand og kjempet et nærkampsslag mot den thailandske grensepatruljen, hvor fem thailandske soldater ble drept og åtte ble skadet.^[17] Vietnam forsøkte også å ødelegge KPNLFs hovedkvarter, men aksjonen feilet på grunn av sabotasje på drivstoffet til stridsvognene.^[18]

• 27. desember: Vietnam mobiliserte tropper, stridsvogner og pansrede personellkjøretøy til et område nær den østlige grensen mot Thailand, og forberedte seg på å angripe kambodsjanske geriljaer. Rundt 350 vietnamesiske tropper med flere T-54-stridsvogner og pansrede personellkjøretøy ankom i landsbyen Thmar Pouk i det vestlige Kambodsja fra Pnomh Penh. Thailandske militære ledere regnet med et vietnamesisk angrep i begynnelsen av den tørre årstiden neste måned.^[19]

• Desember: Vietnamesiske tropper kom i kamper med thailandske styrker flere ganger på land mens vietnamesiske kanonbåter åpnet ild mot en flåte av ti thailandske fisketrålere rundt 30 kilometer fra den sørlige kysten av Vietnam. Like etter ble fem av trålerne bordet, og 130 fiskere ble tatt til fange.^[20]

• 25. mars – tidlig april: Vietnam gjennomførte en 12-dagers operasjon og invaderte thailandsk territorium på jakt etter Røde Khmer-geriljaer, og tok i bruk sovjetiske T-54-stridsvogner, 130-mm artilleri og mellom 400 og 600 tropper. Som et resultat ble thailandsk artilleri og flyvåpen kalt inn som forsvar, og i den påfølgende trefningen ble dusinvis drept på begge sider, og et thailandsk fly ble skutt ned. Vietnams grenseraid, kombinert med de store militære og sivile tapene, ble sett på som en stor undergravelse av Thailands sikkerhet.^[21]

• 15. april: 600 vietnamesiske tropper fra 5. divisjon og fra 8. grenseforsvarsregiment bombet Ampil-leiren, en geriljabase på grensen. Like etter stormet de basen, hvor 85 sivile ble drept og 60 skadet. Angrepet ble rettet på kveldstid, og var støttet av stridsvogner og artilleri. Rundt 50 artilleribomber landet på thailandsk territorium, nær en av KPNLFs baser. Under slaget var thailandske styrker mobilisert og klar til å handle dersom kampene bevegde seg inn i Thailand.^[22]

• Mai-juni: Vietnams marine angrep thailandske fisketrålere utenfor den vietnamesiske kysten, og tre fiskere ble drept.

• 10. august: Vietnamesisk infanteri, pansrede personellkjøretøy og artilleri stasjonert nord for Ampil-leiren bombet Nong Chan og Ampil, og tvang dermed 10,000 KPNLF-tropper og sivile flyktninger til å flykte til Thailand. Angrepet ble gjennomført som et resultat av at KPNLF hadde gjenerobret og bygd opp igjen Ampil-leiren.^[23]

• 28. oktober: Fem ubevæpnede vietnamesiske soldater ble tatt til fange av thailandsk grensepoliti, antakelig letet de etter mat.^[24]

• 6. november: Vietnamesiske tropper angrep en lett bemannet thailandsk utpost nær grensen. To thailandske soldater ble drept, 25 ble skadet og fem ble savnet i det påfølgende slaget om kontroll over Hill 424 ved Traveng, som ligger rundt 260 kilometer nordøst for Bangkok.^[25] Rundt 100 vietnamesiske soldater kom så langt som en og en halv kilometer inn i Thailand, men ble senere presset tilbake av thailandske styrker. Det ble antatt at angrepet var rettet mot Røde Khmer.^[26]

• 18 – 26. november: Flyktningleiren Nong Chan ble angrepet av 2000 vietnamesiske soldater, og falt etter en uke med harde kamper.^[27] 3 vietnamesiske kapteiner og 66 kambodsjanske soldater ble drept.^[28] 30,000 sivile ble evakuert.

• 8. desember: Nam Yuen, en liten leir øst i Thailand nær grensen til Laos, ble bombet og deretter evakuert.

• 11. desember: Sok Sann ble bombet og evakuert.^[29]

• 25. desember: Flyktningleiren Nong Samet ble angrepet på kveldstid.^[30] Hele den vietnamesisk 9. divisjon (over 4000 menn), 18 artillerienheter, 27 T-54 stridsvogner og flere pansrede personellkjøretøy deltok i angrepet.^[31] Vietnameserne brukte både 105mm og 130mm haubitser og sovjetiske M-46 feltkanoner med en rekkevidde på 27 kilometer.^[32] I løpet av kampene lyktes geriljaene i å ødelegge 14 vietnamesiske stridsvogner og pansrede personellkjøretøy. Det estimeres at 55 militante og 63 sivile døde i angrepet^[33] og rundt 60,000 sivile ble evakuert.^[34] Det ble fra geriljaenes side hevdet at vietnameserne brukte giftgass.^[35] "nonlethal but powerful battlefield gas^[36]" which stunned its victims^[37][38] and caused nausea and frothing at the mouth^[39] Kampen endte med at geriljaene måtte forlate basen.^[40][41]

• 31. desember: Vietnamesiske tropper gjennomførte et bakholdsangrep på to thailandske enheter i Buriram-provinsen, hvor 6 av dem ble skadet. De ble holdt fanget i 24 timer.^[42]

• Januar-februar: En stor vietnamesisk offensiv overkjørte alle de viktigste geriljabasene langs grensen, hvor thailandske og vietnamesiske tropper ofte kom i direkte konfrontasjon.

• 6. januar: Paet Um ble angrepet og deretter evakuert.

• 7 - 8. januar: Mellom fem og seks hundre vietnamesiske tropper, støttet av artilleri og 15 T-54 stridsvogner og 5 pansrede personellkjøretøy^[43] og 400-500 kambodsjanske tropper.^[44], angrep Ampil. Angrepet begynte med kraftig bombardement med mellom 7,000^[45] og 20,000^[46] bombenedslag på 24 timer. Nong Chan og Nong Samet var blant de leirene som ble bombet.^[47] Ampil-leiren ble erobret etter få timers kamper, og 103 geriljaer ble drept i kampene.^[48] Et thailandsk fly ble skutt ned over Buriram-provinsen i løpet av kampene^[49], og to mennesker ble drept. I løpet av den massive operasjonen døde 11 thailandske soldater og 19 ble skadet mens de beskyttet Hill 37 nær Ban Sangae.

• 23 – 27. januar: Leirene Dong Ruk og San Ro ble bombardert av vietnamesisk artilleri, 18 sivile omkom.^[50] De 23,000 innbyggerne i leirene flyktet.^[51]

• 28 – 30. januar: Vietnamesisk artilleri avfyrte rundt 100 runder med artilleri, raketter og mortere mot Røde Khmers 320. divisjon nær Khao Din-leiren rundt 50 kilometer sør for Aranyaprathet. Like etter fulgte et infanteriangrep på Khao Ta-ngoc.^[52]

• 13. februar: Nong Pru, O'Shallac og Taprik-leirene ble angrepet og senere evakuert.

• 16. februar: I en trefning med ikke-kommunistiske opprørsstyrker nær Ta Phraya avfyrte vietnameserne fire raketter med toxic-gass inn i Thailand. Lokalinnbyggerne klagde like etterpå om svimmelhet og oppkast. En nærmere undersøkelse av den thailandske hær bekreftet av rakettene inneholdt fosgengass.^[53]

• 18. februar: 300 vietnamesiske tropper angrep Røde Khmers posisjoner nær Khlong Nam Sai, omtrent 30 kilometer sør for Aranyaprathet. Kampene begynte som små skuddvekslinger og eskalerte når vietnameserne gjennomførte kraftig bombardering med tungartilleri og mortere. Thailandske tropper skjøt varselskudd mot de vietnamesiske soldatene som krysset grensen på jakt etter flyktende Røde Khmer-geriljaer, men unngikk direkte kamphandlinger med den mektige styrken. En sivil thailender ble drept i løpet av kampene.^[54]

• 20. februar: Vietnamesiske og thailandske tropper kjempet om en bakketopp nær grensen mellom Thailand og Kambodsja. Vietnamesiske styrker forsøkte å storme Bakketopp 347, som lå omtrent 800 meter inne på thailandsk territorium.^[55] En thailandsk offiser og to soldater ble drept i kampene, som inkluderte utveksling av artilleriild over grensen.^[56]

• 5. mars: Flere leirer inne i Thailand ble evakuert når vietnamesiske styrker invaderte thailandsk territorium i et forsøk på å utflankere enheter fra kambodsjanske motstandsgrupper. Disse gruppene mottok hele tiden støtte fra Thailand og hadde muligens frie fluktruter vestover inn i Thailand, og kjempet dermed med ryggen fri så lenge kampene varte.^[57]

• 6. mars: Et thailandsk bakke- og luftangrep tvang vietnameserne til å oppgi en av de tre bakketoppene de hadde erobret noen dager i forveien. Thailands flyvåpen gjennomførte også operasjoner mot de rundt 1000 vietnamesiske troppene som var inne i Thailand.^[58] Angrepet kostet livene til 60 soldater.^[59]

• 7. mars: Med amerikansk støtte gjenerobret Thailand tre bakketopper som Vietnam hadde okkupert to dager i forveien. Det ble hevdet at hundrevis av vietnamesiske soldater ble drevet tilbake til Kambodsja. Imidlertid svarte Vietnam med et motangrep mot Bakketopp 361 og beleiret den kambodsjanske geriljabasen i Tatum, så resultatene av det harde slaget var ikke umiddelbart klart. 14 thailandske soldater og 15 sivile ble drept i kampene.^[60]

• 4. april: En trefning fant sted ved Laem Nong Ian etter vietnamesiske bevegelser inn på thailandsk territorium.

• 6. april: Thailandsk grensepoliti drepte en vietnamesisk soldat inne i Thailand i løpet av en 10-minutters skuddveksling.^[61]

• 20. april: 1,200 vietnamesiske tropper angrep thailandske posisjoner i Trat-provinsen mellom 3 og 4 km fra Siambukten. I stedet for å trekke seg tilbake satte vietnameserne opp en permanent base på en bakketopp inne i selve Thailand, nesten en kilometer fra den thailandsk-kambodsjanske grensen, hvor de la ut miner og bygde bunkere. Flere thailandske motangrep presset deler av denne styrken tilbake til Kambodsja, men Hanoi-regjeringen sendte da mellom 600 og 800 ekstra tropper for å forsterke basen.^[62]

• 10. mai: En thailandsk soldat mistet livet da han tråkket på en landmine mens han var på vakt.^[62]

• 11. mai: Thailands amerikansk-produserte jetfly og tungartilleri bombarderte de vietnamesiske okkupasjonstroppene inne i Thailand, og thailandske soldater klargjorde seg for et fullskala angrep gjennom det tungt minebelagte området. Thailenderne bombet vietnameserne før en infanterioperasjon ble igangsatt for å gjenerobre tapt land. Vietnameserne benyttet høydeforskjellen til sin fordel, og gravde skyttergraver langs fjellsiden. Enda flere miner ble lagt ut for å forhindre thailenderne fra å avansere mot de vietnamesiske posisjonene uten store tap. Sju thailandske soldater ble drept i kampene og minst 16 ble skadet.^[62]

• 15. mai: Vietnamesiske og thailandske styrker utkjempet et åtte-timers slag som involverte mortere, anti-stridsvognkanoner og maskinvåpen.

• 17. mai: Thailandske soldater tvang noen vietnamesiske styrker tilbake til Kambodsja under intense kamper langs Thailands sørøstlige grense. Etter mer enn en uke med kamper lyktes thailandske tropper å gjenerobre deler av den vietnamesisk-okkuperte bakketoppen inne i Thailand, men klarte ikke å erobre hele.^[63]

• Mai: Rundt 230,000 kambodsjanske sivile var blitt midlertidig evakuert til Thailand etter en vellykket vietnamesisk offensiv i den tørre årstiden.

• 26. mai: Vietnamesiske soldater krysset grensen over til den thailandske provinsen Ubon Ratchathani fra det nordlige Kambodsja, på jakt etter kambodsjanske geriljaer. Vietnamesiske styrker kom i kamp med thailandske tropper, hvor fem thailandske soldater og en sivil ble drept i et slag som varte i en time. De harde kampene førte til at myndighetene i Thailand valgte å evakuere 600 sivile fra grenseområdene.^[64]

• 13. juni: Thailandske styrker kjempet mot 400 vietnamesiske tropper som nok en gang krysset den thailandsk-kambodsjanske grensen.^[65]

• 23. januar: Vietnamesisk artilleri beskjøt Thailands maritime utpost i Haad Lek, en by nede på den sørligste tippen av den thailandsk-kambodsjanske grensen. Et thailandsk krigsskip i Siambukten gjengjeldte angrepet ved å bombardere den vietnamesiske artilleribasen. Det thailandske skipet avfyrte mer enn 100 skudd, og vietnameserne avfyrte mer enn 70.^[66]

• 25. januar: Tungt vietnamesisk artilleri bombarderte en thailandsk grenseutpost, hvor tre thailandske soldater ble drept. Som et svar på angrepet sendte Thailand et krigsskip for å bombardere en vietnamesisk artilleribase, og episoden to dager tidligere gjentok seg mer eller mindre.^[66]

• 7. desember: Vietnamesiske tropper advarte Thailand mot å fortsette å støtte de kambodsjanske geriljaene. Kringkasting via høytalere samt flygeblader avfyrt av en vietnamesisk kanon inn i Thailand appellerte til Thailand om å slutte å støtte geriljaene og advarde om at de ville «bære konsekvensene» hvis de avslo.^[67]

• 25. mars: Den thailandske General Chavalit uttalte starten på en storstilt offensiv mot vietnamesiske tropper som hadde avansert dypere inn i Thailand enn 5-kilometersgrensen.

• 17. april: Thailandske tropper forsøkte å presse ut vietnamesisk infanteri i det området hvor grensene til Thailand, Laos og Kambodsja møtes. Sidene hadde helt forskjellige tapstall å rapportere.^[68]

• 30. mai: Thailandske styrker patruljerte Chong Bok-regionen hvor harde kamper var blitt utkjempet for å løsne vietnameserne fra deres forskansede posisjoner som lå et lite stykke inne på den thailandske siden av grensen.^[69]

• Midten av 1987: Hele den 800 kilometer lange thailandsk-kambodsjanske grensen var befestet av vietnamesiske og kambodsjanske styrker.^[70]

• Desember: Den thailandsk-laotiske grensekrigen brøt ut idet thailandske styrker besatte en omstridt grenseby. Laos tok tilbake byen med militærmakt, og full krig brøt ut mellom partene. Vietnam sendte en ekspedisjonsstyrke for å hjelpe Laos. Krigen varte til februar 1988, da en våpenhvile ble undertegnet og frontlinjen stod på samme sted den hadde gjort før det thailandske angrepet.

• 22. april: Vietnamesiske tropper krysset grensen og gjennomførte et bakholdsangrep på et kompani av thailandsk grensepoliti, hvor fire thailandske soldater ble drept og en ble skadet i de første trefningene siden forrige vår. Det thailandske grensepolitiet hadde patruljert et strategisk punkt ved grensen til Buriram-provinsen da en vietnamesisk soldat kastet en granat midt inn i soldatgruppen. Vietnameserne beskjøt like etterpå thailenderne med rifler. De vietnamesiske styrkene befant seg 500 meter inne på thailandsk territorium når bakholdsangrepet ble gjennomført.^[71]

• 12. juni: Rundt klokken 9 om morgenen skjøt vietnamesisk artilleri på en thailandsk landsby, hvor to sivile ble drept og to ble skadet. Seks artilleriskudd landet hele seks kilometer inne i Thailand.^[72]

• 4. august: Lederen av Phak Chat Thai-partiet, general Chatichai Choonhavan, ble den 17. statsministeren i Thailand, og lovet å gjøre slagmarkene til markedsplasser.

• 26. april: Vietnamesiske styrker avfyrte fire artilleriskudd inn på Site 2, den største flyktningleiren med en befolkning på nesten 200,000. Tre mennesker ble alvorlig skadet i angrepet. Etter bombardementet ble leiren stengt for vestlig nødhjelp og observatører som hjalp flyktningene i området.^[73]

• September – Desember: Etter å ha styrket det pro-vietnamesiske regimet i Kambodsja og svekket Røde Khmer og andre opprørsgeriljaer betraktelig, trakk Vietnam seg ut av Kambodsja. Til tross for den offisielle tilbaketrekningen, har det i ettertid blitt spekulert rundt hvorvidt det hele var et skalkeskjul for å slippe unna med permanent utstasjonering av tropper i Kambodsja. Over 60,000 vietnamesiske tropper forble i Kambodsja etter tilbaketrekningen.^[74]

Vietnams grenseraid kan fra et militært standpunkt anses som en suksess, ettersom vietnameserne lyktes i å svekke Røde Khmers operative evne betraktelig. Røde Khmer fikk vanskelig for å trenge inn i Kambodsja, etter at den vietnamesiske okkupasjonsmakten satte opp et langt gjerde langs grensen og minela enorme områder. Disse minene utgjør idag en stor trussel mot befolkningen i området, og har ført til mye lidelse. Den voldsomme krigen Vietnam førte mot Røde Khmer, selv etter at geriljaen trakk seg inn i Thailand, førte til at Thailand i stor grad tilnærmet seg Kina. Forholdet mellom Thailand og Vietnam forble anstrengt lenge, og Thailand er fortsatt bekymret for vietnamesiske planer i regionen. Enkelte historikere har påpekt at Vietnam gjerne hadde ønsket å innsette et kommunistisk regime i Thailand, men ikke kunne på grunn av økonomiske årsaker.

• Liste over kriger Vietnam har deltatt i etter 1945
• Den sino-vietnamesiske krig
• Pol Pot