Vinter-OL 2010

de 21. olympiske vinterleker, avholdt i Vancouver i 2010
(Omdirigert fra «Vancouver-OL»)
Se også: Paralympiske vinterleker 2010

Vinter-OL 2010 var de 21. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 28. februar 2010 i Vancouver i Canada. Noen av øvelsene fant også sted i nabobyen Whistler. Over 2 600 utøvere fra 82 land deltok i til sammen 86 øvelser i 15 disipliner. Både vinterlekene og de paralympiske lekene ble arrangert av organisasjonskomiteen VANOC (Vancouver Organizing Committee).

Vancouver 2010
De 21. olympiske vinterleker
VertsnasjonCanadas flagg Canada
Deltagernasjoner82
Utøvere2 566 [1]
(1 522 menn og 1 044 kvinner)
Idretter7
Øvelser86
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni28. februar
Offisielt åpnet avMichaëlle Jean
Ildtenner(e)Catriona Le May Doan
Steve Nash
Nancy Greene
Wayne Gretzky
Deltagernes edHayley Wickenheiser
Dommernes edMichel Verrault
ÅpningsstadionBC Place Stadium
← Forrige
Torino 2006
Neste →
Sotsji 2014

Dette var tredje gang Canada arrangerte de olympiske leker og første gang et OL ble avholdt i delstaten Britisk Columbia. Canada hadde tidligere arrangert Sommer-OL 1976 i Montréal og Vinter-OL 1988 i Calgary. Slik tradisjonen tilsier, mottok daværende ordfører i Vancouver, Sam Sullivan, det olympiske flagget under avslutningsseremonien for Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Flagget ble heist foran Vancouvers rådhus under en spesiell seremoni den 28. februar 2006, hvor det hang frem til åpningsseremonien. Selve lekene ble offisielt åpnet av Canadas generalguvernør Michaëlle Jean.

Dette var første gang Canada lyktes å ta gull i et OL arrangert på hjemmebane. Under lekene i Montreal i 1976 og Calgary i 1988 vant Canada henholdsvis fem sølv og seks bronsemedaljer (Montreal) og to sølv og tre bronsemedaljer (Calgary), men ingen gullmedaljer. Med 14 gullmedaljer i Vancouver satte Canada ny rekord i antall gullmedaljer vunnet i ett enkelt vinter-OL[2] (den tidligere rekorden var 13, satt av Sovjetunionen i 1976 og Norge i 2002)[3], og ble samtidig første vertsnasjon til å toppe medaljestatistikken i vinter-OL-sammenheng siden Norge vant flest gullmedaljer under lekene i Oslo i 1952. USA fikk flest medaljer totalt (37), og satte dermed ny rekord i antall medaljer vunnet i samme vinter-OL (Tyskland hadde den forrige rekorden med 36 medaljer fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City). Slovakia og Belarus vant sine første gullmedaljer i vinter-OL under disse lekene.[4][5] Norge sendte 99 utøvere til lekene og ble nummer fire på medaljeoversikten med totalt 23 medaljer: ni gull, åtte sølv og seks bronse.

Valg av vertsby

Vancouver konkurrerte mot sørkoreanske Pyeongchang og østerrikske Salzburg om å få lekene. Bern i Sveits var også valgt ut blant de fire kandidatene til siste avstemningsrunde, men trakk søknaden 27. september 2002. En folkeavstemning viste at Berns innbyggere ikke ønsket at byen skulle arrangere vinterlekene.[6] Pyeongchang fikk flest stemmer i den første avstemningsrunden, hvor Salzburg røk ut. I finalerunden valgte samtlige av de som hadde stemt på Salzburg, med unntak av to, å stemme på Vancouver. Dette var den tetteste avstemningen siden Sydney ble tildelt Sommer-OL 2000 etter å ha slått Beijing med to stemmer. Vancouver ble for øvrig tildelt lekene to år etter at Torontos søknad om å få Sommer-OL 2008 ble avslått til fordel for nevnte Beijing.

Vancouver ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 115. sesjon i Praha i Tsjekkia 2. juli 2003. IOKs evalueringskomité valgte ut fire søkerbyer til den avgjørende avstemningen, tre av søkerbyene deltok i avstemningen.[6][7] Resultatet ble annonsert av IOKs president Jacques Rogge.[8]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 2010
KandidatNasjonStemmer,
runde 1
Stemmer,
runde 2
Vancouver  Canada4056
Pyeongchang  Sør-Korea5153
Salzburg  Østerrike16
Bern  SveitsTrakk søknaden før avstemningen[6]
Øvrige kandidater
Sarajevo  Bosnia-Hercegovina
Andorra la Vella  Andorra
Jaca  Spania
Harbin  Kina

Kostnader

Operative kostnader

I 2004 ble de operative kostnadene for Vinter-OL 2010 anslått til å være rundt 1,35 milliarder kanadiske dollar (ca. 7,5 milliarder norske kroner). I midten av 2009 var de anslåtte kostnadene økt til 1,76 milliarder kanadiske dollar (ca. 10,5 milliarder NOK)[9], og pengene skulle skaffes først og fremst gjennom sponsing fra det private og fra salgsinntektene fra kringkastingrettighetene.

Sikkerhet

Rundt 200 millioner kanadiske dollar var ventet å bli brukt på sikkerhet i forbindelse med lekene. Arbeidet ble organisert gjennom Integrated Security Unit, hvor Royal Canadian Mounted Police (RCMP) var det ledende sikkerhetsbyrået, men andre offentlige etater, som for eksempel det lokale politiet i Vancouver, det kanadiske Security Intelligence Service (CSIS), det kanadiske forsvaret, politi fra andre byer i Canada og det kanadiske grensepolitiet, spilte også en rolle. Denne summen ble senere avslørt til å være i størrelsesorden 1 milliard kanadiske dollar, altså et beløp i overkant av fem ganger det som opprinnelig ble estimert.[10] I begynnelsen av februar 2010 ble den totale kostnaden av lekene, inkludert alle forbedringer av infrastruktur, anslått til å være rundt 6 milliarder kanadiske dollar, der 600 millioner av dem ble brukt til å arrangere lekene.

Inntekter

De anslåtte fordelene og inntektene til byen og provinsen rundt ble av noen kilder anslått å være rundt 10 milliarder kanadiske dollar, mens en rapport fra PricewaterhouseCoopers indikerer at de direkte inntektene vil komme opp i størrelsesorden 1 milliard dollar.[11]

Arenaer

Konkurransene under Vinter-OL 2010 ble avholdt i Vancouver og i nabobyen Whistler. Vancouver er den mest folkerike byen som noensinne har arrangert vinterlekene.[12] Enkelte av idrettsanleggene, blant annet skøytehallen Richmond Olympic Oval, ligger på havnivå, noe som er en sjeldenhet i vinter-OL-sammenheng. Åpningsseremonien og avslutningsseremonien ble avholdt på BC Place Stadium. Dette var første gang åpnings- og avslutningsseremoniene til et OL ble avholdt innendørs. Med en gjennomsnittstemperatur på 4,8 °C i februar har Vancouver det mildeste klimaet av de byene som har arrangert vinter-OL. Rapporter om varmerekorder i snøbrett- og fristilanlegget Cypress Mountain skapte bekymring i forkant av lekene,[13] men disse øvelsene ble avholdt som planlagt. Imidlertid ble mennenes utfor i Whistler Creekside utsatt fra 13. til 15. februar grunnet dårlige værforhold.[14] Energiforbruket i ni av anleggene ble kartlagt og gjort tilgjengelig for publikum i sanntid under lekene i Vancouver. Dette var første gang noe slikt fant sted i olympisk sammenheng.[15]

Idrettsanlegg

ArenaBeliggenhetGrenerKapasitetRef.
Canada Hockey Place[16]VancouverIshockey18 630[17]
Cypress MountainWest VancouverFreestyle og snøbrett8 000[18]
Pacific ColiseumVancouverKunstløp og kortbaneløp14 239[19]
Richmond Olympic OvalRichmondHurtigløp på skøyter8 000[20]
UBC Thunderbird ArenaUniversity of British ColumbiaIshockey7 200[21]
Vancouver Olympic/Paralympic CentreVancouverCurling6 000[22]
Whistler CreeksideWhistlerAlpint7 600[23]
Whistler Olympic ParkWhistlerNordiske grener og skiskyting6 000[24]
Whistler Sliding CentreWhistlerAking, bob og skeleton12 000[25]

Andre fasiliteter

Som følge av den betydelige avstanden mellom Vancouver og Whistler ble det bygget OL-landsbyer og pressefasiliteter på begge steder. Medaljeseremoniene i Vancouver ble arrangert på BC Place Stadium, mens Whistler Olympic Celebration Plaza ble bygget for å huse medaljeseremoniene i Whistler.[26]

AnleggBeliggenhetArrangementer/formålRef.
BC Place StadiumVancouverÅpnings- og avslutningsseremoni, medaljeseremonier[27]
Vancouver Convention & Exhibition CentreVancouverPressesenter[28]
Vancouver Olympic VillageVancouverOL-landsby[29]
Whistler Media CentreWhistlerPressesenter[30]
Whistler Olympic and Paralympic VillageWhistlerOL-landsby[31]
Whistler Olympic Celebration PlazaWhistlerMedaljeseremonier[32]

Markedsføring

En statue av Ilanaaq i Whistler Mountain.

Leo Obstbaum (19692009), den avdøde direktøren for design for vinter-OL 2010, laget mange av de viktigste symbolene for lekene, inkludert maskotene, medaljene og utformingen av den olympiske fakkelen.[33]

Logoen for vinter-OL 2010 ble avduket den 23. april 2005, og er kalt Ilanaaq, det inuittiske ordet for venn. Logoen var basert på Inukshuk, en varde som tidligere har blitt brukt ved andre hendelser, og som nå er et landemerke i Vancouver.

Maskotene for vinter-OL 2010 og de paralympiske vinterlekene 2010 ble introdusert den 27. november 2007.[34] Maskotene, som er inspirert av tradisjonelle First Nations-skapninger, er som følger:

  • «Miga» – en mytisk havbjørn som er halvt spekkhogger og halvt kermodebjørn.
  • «Quatchi» – en Sasquatch som bærer støvler og øreklokker.
  • «Sumi» – et dyr som bærer hode fra en spekkhogger, vinger fra en thunderbird og bein fra en svartbjørn.
  • «Mukmuk» – et murmeldyr.

Miga og Quatchi var maskoter for OL, mens Sumi var maskot for de paralympiske vinterlekene. Mukmuk er regnet for å ha vært en slags medhjelper til de tre andre maskotene.

Det er i tillegg gitt ut både videospill, musikkalbumer og mynter for å profilere vinterlekene.

Mediedekning

Vinter-OL i Vancouver ble kringkastet over hele verden av en rekke TV-stasjoner. Rettighetene for lekene ble solgt i en pakke sammen med rettighetene til Sommer-OL 2012, så TV-stasjonene vil stort sett være de samme i begge lekene.Hovedkringkasteren var Olympic Broadcasting Services Vancouver, et datterselskap av IOCs nye kringkastingsystem Olympic Broadcasting Services (OBS). Vinter-OL 2010 var de første lekene der kringkastingfasilitetene utelukkende ble formidlet av OBS.[35] Daglig leder i Olympic Broadcasting Service Vancouver var Nancy Lee, tidligere produsent og executive-producer for CBC Sports.[36]

I USA annonserte Associated Press (AP) at de ville sende 120 journalister, fotografer, redaktører og videografer for å dekke vinterlekene på vegne av landets nyhetsmedier. Snarere enn å bidra med innhold samarbeidet de med mer enn 900 aviser og kringkastere som delte AP-produserte multi-media-pakker med video, bilder, statistikk, og artikler.[37]

I Norge ble lekene dekket av NRK, på kanalene NRK1 og NRK2. NRK satte også opp en ny kanal, NRK1-HD, for å sende lekene i HDTV-kvalitet.[38]

Totalt er det estimert at over 3,5 milliarder mennesker så OL på TV i løpet av lekene.[39]

Fakkelstafetten

En nedtellingsklokke i Vancouver.

Den olympiske fakkelstafetten er en stafett for å levere den olympiske ild fra Olympia i Hellas, der de første olympiske lekene ble holdt, til stadionet som holder de olympiske leker. Flammen kom frem akkurat i tide til åpningsseremonien til Vinter-OL 2010 den 12. februar 2010.

For Vinter-OL 2010 ble flammen tent i Olympia den 22. oktober 2009,[40] før den gikk fra Hellas, over Nordpolen til det Nordlige Canada og videre til vestkysten og Vancouver. Stafetten i Canada startet i Victoria i Britisk Columbia, og gikk ca. 45 000 kilometer over 106 dager, noe som er den lengste fakkelstafetten holdt i ett eneste land i historien. Over 12 000 kanadiere førte fakkelen, og den rakk innom over 1000 kommuner.[41][42]

Flere kjendiser bar fakkelen, blant annet Arnold Schwarzenegger,[43] Steve Nash,[44] Michael Bublé,[45] Shania Twain[46] og hockeyspillerne Sidney Crosby[47] og Wayne Gretzky.[48]

Resultater

Femten vintersporter med til sammen 86 øvelser var en del av Vinter-OL 2010.(Antall øvelser står i parentes.)

Program

   ÅS   Åpningsseremoni   —   Kvalifisering   ●   Finaler   AS   Aslutningsseremoni
Februar 201012.13.14.15.16.17.18.19.20.21.22.23.24.25.26.27.28. Tot.
SeremonierÅSAS
Aking3339
Alpint10101030
Bobsleigh3339
Curling2226
Freestyle66618
Hurtigløp på skøyter 12121236
Ishockey2226
Kombinert3339
Kortbaneløp på skøyter 88824
Kunstløp44412
Langrenn 12121236
Skeleton2226
Skihopping3339
Skiskyting 10101030
Snøbrett66618
Totalt17858877885896782868686258
Februar 201012.13.14.15.16.17.18.19.20.21.22.23.24.25.26.27.28. Tot.

Deltakelse

82 land stilte med til sammen 2630 utøvere i Vinter-OL 2010.[49] Caymanøyene, Colombia, Ghana, Montenegro, Pakistan, Peru og Serbia deltok i vinter-OL for første gang. Tonga prøvde å delta for første gang og meldte på en utøver i aking, men han krasjet i den siste kvalifiseringen og ble dermed ikke kvalifisert.[50]Luxembourg hadde to kvalifiserte utøvere, men disse deltok ikke – den ene fordi ikke hun oppfylte kriteriene til den luxembourgske olympiske komiteen,[51] og den andre fordi han ble skadet før lekene.[52]

Deltakerland

82 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. Antall deltakere per nasjon i parentes


Land representert under Vinter-OL 2010 farget i grønt

Medaljestatistikk

Marit Bjørgen ble den mestvinnende olympieren i lekene ved å ta fem medaljer: tre gull, ett sølv og én bronse.

Medaljeoversikt

Medaljeoversikt etter 86 av 86 øvelser, alle vinterlekenes øvelser.[53]

     Vertsnasjon

De olympiske ringer
Medaljer – Vinter-OL 2010 Vancouver
De olympiske ringer
 Nr. Land   Gull      Sølv   BronseTotalt
1.  Canada (CAN)147526
2.  Tyskland (GER)1013730
3.  USA (USA)9151337
4.  Norge (NOR)98623
5.  Sør-Korea (KOR)66214
6.  Sveits (SUI)6039
7.  Kina (CHN)52411
 Sverige (SWE)52411
9.  Østerrike (AUT)46616
10.  Nederland (NED)4138
11.  Russland (RUS)35715
12.  Frankrike (FRA)23611
13.  Australia (AUS)2103
14.  Tsjekkia (CZE)2046
15.  Polen (POL)1326
16.  Italia (ITA)1135
17.  Belarus (BLR)1113
 Slovakia (SVK)1113
19.  Storbritannia (GBR)1001
20.  Japan (JPN)0325
21.  Kroatia (CRO)0213
 Slovenia (SLO)0213
23.  Latvia (LAT)0202
24.  Finland (FIN)0145
25.  Estland (EST)0101
 Kasakhstan (KAZ)0101
Totalt868785258
*Anmerkninger(1)(1)

* (1) Delt sølvmedalje, 20km skiskyting, menn

Norske medaljer

Norge tok ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer.

Norske medaljer
MedaljerUtøvereSportØvelseResultat
Tora Berger Skiskyting15 km, kvinner40.52,8
Marit Bjørgen LangrennKlassisk individuell sprint, kvinner3.38,05
Marit Bjørgen Langrenn7,5 km klassisk- + 7,5 km fristil, kvinner39.58,1
Petter Northug
Øystein Pettersen
LangrennLagsprint, menn

19.01,0

Emil Hegle Svendsen Skiskyting20 km, menn48.22,5
Aksel Lund Svindal AlpintSuper-G, menn1.30,34
Vibeke Skofterud
Therese Johaug
Kristin Størmer Steira
Marit Bjørgen
Langrenn4 x 5 km stafett, kvinner55.19,5
Halvard Hanevold
Tarjei Bø
Emil Hegle Svendsen
Ole Einar Bjørndalen
SkiskytingStafett menn1:21.38,1
Petter Northug Langrenn50 km klassisk, menn2:05.35,5
Hedda Berntsen FreestyleSkicross, kvinner
Ole Einar Bjørndalen Skiskyting20 km, menn48.32,0
Kjetil Jansrud AlpintStorslalåm, menn2.38,22
Emil Hegle Svendsen Skiskyting10 km, menn24.20,0
Aksel Lund Svindal AlpintUtfor, menn1.54,38
Martin Johnsrud Sundby
Odd-Bjørn Hjelmeset
Lars Berger
Petter Northug
Langrenn4 x 10 kilometer stafett menn1.45.21,3
Marit Bjørgen Langrenn30 km klassisk, kvinner1.30,34
Thomas Ulsrud
Torger Nergård
Christoffer Svae
Håvard Vad Petersson
Thomas Løvold
CurlingCurling, menn
Marit Bjørgen Langrenn10 km fristil, kvinner25.14,3
Håvard Bøkko Skøyter1500 meter, menn1.46,13
Audun Grønvold FreestyleSkicross, menn
Petter Northug LangrennKlassisk individuell sprint, menn3.45,5
Aksel Lund Svindal AlpintStorslalåm, menn2.38,44
Anders Bardal
Tom Hilde
Johan Remen Evensen
Anders Jacobsen
SkihoppSkihopp, lagkonkurranse K-1201030,3

Hendelser

Dødsfall

Whistler Sliding Centre, hvor akeøvelsene ble arrangert, opplevde flere ulykker under treningsløp i oppkjøringen til OL. Under en treningsøkt 12. februar døde den georgiske akeren Nodar Kumaritashvili av skadene han pådro seg i en krasj i banens siste sving. Med en hastighet på 143 km/t krasjet han inn i siden på banen og ble sendt inn i en stålsøyle. Han døde på et lokalt sykehus kort tid etter.[54] Det internasjonale akeforbundet kalte umiddelbart inn til et hastemøte etter hendelsen, og all annen trening ble avblåst for dagen. Kumaritashvilis lagkamerat, Levan Gureshidze, konkurrerte ikke. Han var på den offisielle startlisten for første heat, men trakk seg og fortalte de andre deltagerne at han ikke kunne fortsette. De resterende seks utøverne som representerte Georgia i lekene, ble i Vancouver for å konkurrere til ære for Kumaritashvili, mens Gureshidze fløy tilbake til Georgia for å sørge over tapet.[55]

Doping

Den 11. mars 2010 kom nyheten om at den polske langrennsløperen Kornelia Marek hadde testet positivt på dopingsstoffet EPO. En måned senere, den 7. april, besluttet det polske skiforbundet å utestenge henne i to år for brudd på dopingbestemmelsene.[56]

Marek nektet for å ha tatt ulovlige midler og fremholdt at hun hadde ubegrenset tillit til sin fysioterapeut, og at hun trodde at injeksjonene han ga, inneholdt vitaminer.[57]

Referanser

Eksterne lenker

Wikinews: Vancouver 2010 Olympic and Paralympic Winter Games – relatert engelskspråklig nyhetssak