VM i fotball 2010

Det var på forhånd klart at det var det afrikanske kontinentet som skulle arrangere VM i 2010, etter at FIFA bestemte at mesterskapene skulle roteres mellom kontinentene. De fire søkerne til mesterskapet, var:

•  Egypt
•  Libya/  Tunisia (felles)
•  Marokko
•  Sør-Afrika

Den 14. mai 2004 trakk Tunisia søknaden, da det ble klart at de ikke ville få tillatelse til å dele arrangementet med Libya. Libya ble senere utelatt av FIFA i den avgjørende stemmerunden siden søknaden deres ikke var bra nok for å holde mesterskapet alene.

Etter én avstemningsrunde kunngjorde FIFAs eksekutivkomité i Zürich med president Sepp Blatter i spissen under en pressekonferanse den 15. mai 2004 at Sør-Afrika skulle arrangere mesterskapet.^[1] Stemmegivingen var som følger:

Stemmeresultater
Land	Stemmer
Sør-Afrika	14
Marokko	10
Egypt	0

• Tunisia trakk søknaden tilbake 8. mai 2004 etter at fellessøknaden deres ikke ble tillatt.
• Libyas søknad ble avslått: den imøtekom ikke listen over krav og fellessøknad ble ikke tillatt.

I 2006 og 2007 sirkulerte rykter i ulike nyhetskilder om at fotball-VM 2010 kunne bli arrangert i et annet land.^[2][3] Enkelte personer, inkludert Franz Beckenbauer og noen FIFA-ledere, uttrykte bekymring over planleggingen, organiseringen og tempoet på Sør-Afrikas forberedelser.^[2][4] FIFA-tjenestemenn uttrykte imidlertid gjentatte ganger sin til Sør-Afrika som vertsnasjon og sa at en beredskapsplan bare eksisterte for å dekke over naturkatastrofer, slik det hadde vært i tidligere VM.^[5]

Det ble reist spørsmål om dette verdensmesterskapet kunne bedre raseforholdene i Sør-Afrika i lys av dødsfallet til Eugene Terreblanche.^[6][7] Det vrimlet av kommentatorer som hadde forskjellige meninger om at mesterskapet ville få innvirkning på raseforholdene i landet.^[8] Det ble blant annet trukket paralleller til rugby-VM 1995, som Sør-Afrika vant på hjemmebane.^[9]

Trekningen til VM-kvalifiseringen for fotball-VM 2010 ble arrangert i Durban den 25. november 2007. Som vertsnasjon kvalifiserte Sør-Afrika seg automatisk for mesterskapet, og som for forrige turnering, ble ikke regjerende mester automatisk kvalifisert, og Italia måtte derfor kvalifisere seg på vanlig måte. 204 av 208 FIFA-landslag deltok i kvalifiseringen til mesterskapet.

Gjennom en lang kvalifisering fant det sted flere kontroverser. I den andre kampen i den europeiske play-off-kampen mellom Frankrike og Irland tok den franske kapteinen Thierry Henry ballen med hånden, før han sendte ballen til en umarkert William Gallas som satte ballen i mål og sendte Frankrike til VM. Irland ville på grunn av dette ha omkamp, men FIFA avviste etterhvert anmodningen.^[10] Irland forespurte seg også om å inngå som en enestående 33. VM-deltaker, men de trakk senere dette kravet.^[11][12] Som et resultat av denne dommerfeilen, kunngjorde FIFA at de vurderte å starte med å bruke kamerateknologi eller ekstra assistentdommere for å unngå dette i VM, men de bestemte senere at dette ikke ville bli brukt allerede i 2010.^[13]

Også i andre play-off-kamper ble det kontroverser. Costa Rica klaget over Uruguays vinnermål i playoffen mellom femteplassen i CONMEBOL-kvalifiseringen og fjerdeplassen i CONCACAF-kvalifiseringen da det viste seg at det skulle vært dømt offside før den avgjørende scoringen,^[14] mens i kampen mellom Egypt og Algerie i november 2009, ble det voldelig både på og utenfor banen.^[15]

Totalt er 32 land med, slik det har vært siden 1998, og mesterskapet i Sør-Afrika ble det første VM i historien som ikke hadde med debutantnasjoner.

Kvalifiseringen fra CAF begynte 13. oktober 2007 med utslagsrunder for å begrense antallet land til 48. Disse ble så fordelt ut i tolv grupper à fire lag.

De tolv gruppevinnerne og de åtte beste av toerne avanserte til neste runde, og ble plassert i fem grupper à fire lag, der kun gruppevinnerne kvalifiserte seg til mesterskapet, i tillegg til Sør-Afrika, som er vertsnasjon.

De seks kvalifiserte nasjonene fra Afrika var:

• Sør-Afrika (Vertsnasjon)
• Ghana
• Elfenbenskysten
• Nigeria
• Kamerun
• Algerie

Kvalifiseringen fra AFC begynte i oktober 2007 med to utslagsrunder for å begrense antallet land fra 43 til 20. Landene ble så fordelt på fem grupper à fire lag. Vinnerne og toerne gikk videre til de to siste finalegruppene, der vinnerne og toerne kvalifiserte seg til mesterskapet, mens de to treerne gjorde opp mellom seg om retten til videre playoff mot New Zealand fra Oseania.

De fire kvalifiserte nasjonene fra Asia var:

• Australia
• Japan
• Sør-Korea
• Nord-Korea

Kvalifiseringen fra CONMEBOL begynte i oktober 2007. Ti nasjoner spilte mot hverandre to ganger, der de fire beste nasjonene ble direkte kvalifisert. Laget på 5.-plass, Uruguay, spilte playoff mot Costa Rica, som ble nummer fire i den nordamerikanske kvalifiseringen, og Uruguay vant med 2–1 sammenlagt.

De fem kvalifiserte nasjonene fra Sør-Amerika var:

• Brasil
• Paraguay
• Chile
• Argentina
• Uruguay (playoff)

Kvalifiseringen fra OFC begynte i august 2007 under Stillehavslekene. Medaljørene fra denne turneringen (Vanuatu, Ny-Caledonia og Fiji) gikk sammen med New Zealand i en gruppe der de begge spilte mot hverandre to ganger. New Zealand vant og fikk dermed muligheten til å spille playoff mot Bahrain, der de vant 1–0 sammenlagt.

Den ene kvalifiserte nasjonen fra Oseania var:

• New Zealand

Kvalifiseringen fra UEFA begynte i august 2008. 53 nasjoner kjempet om 13 plasser i ni grupper på fem eller seks lag. De ni gruppevinnerne gikk direkte til mesterskapet, mens åtte av ni toere gikk videre til innbyrdes playoff. Norge, som ble nummer to i sin gruppe, ble dårligste toer, og fikk dermed ikke spille playoff.

De 13 kvalifiserte nasjonene fra Europa var:

Kvalifiseringen fra CONCACAF begynte i februar 2008 med to utslagsrunder. De tolv nasjonene som var igjen ble plassert i tre grupper á fire nasjoner, der de to beste gikk videre til siste runde. I den siste runden møtte de seks beste nasjonene hverandre, hvorav de tre beste gikk til VM, mens nummer fire, Costa Rica, gikk til playoff mot Uruguay, der de tapte 2–1 sammenlagt.

De tre kvalifiserte nasjonene fra Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia var:

• Mexico
• USA
• Honduras

I alt fem nye stadioner ble bygget for mesterskapet, og fem av de eksisterende stadionene ble oppgradert for å tilfredsstille FIFAs krav. De totale byggekostnadene var ventet å bli 8.4 milliarder rand (litt under 7 milliarder kroner).^[16]

I tillegg til å bygge og oppgradere arenaene som skulle brukes, forbedret også Sør-Afrika sin offentlige transportinfrastruktur i vertsbyene, inkludert metroen i Johannesburg og undergrunnsjernbanen Gautrain. Veiene i tilknytning til byene ble også kraftig forbedret.^[17] I mars 2009 rapporterte Danny Jordaan, som var presidenten i organisasjonskomiteen, at alle stadionene som skulle brukes i mesterskapet var i rute til å bli fullført innen seks måneder.^[18]

Landet iverksatte også tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for tilskuere i henhold til FIFAs strenge krav.^[19] Dette inkluderte også at flytrafikken i områdene rundt stadionene skulle begrenses.^[20]

Ved seremonien for å markere 100 dager før arrangementet, roste FIFA-president Sepp Blatter arbeidet til organisasjonskomiteen og Sør-Afrika for deres villighet til å bli ferdig med forberedelsene i tide.^[21]

Den 8. juli 2009 gikk 70 000 bygningsarbeidere som arbeidet på de nye stadionene ut i streik.^[22] De fleste av arbeiderne fikk 2500 rand per måned (ca. 2000 norske kroner), men fagforeningene i Sør-Afrika hevdet at noen av arbeidstakerne ble grovt underbetalt. En talsmann for National Union of Mineworkers sa til SABC at streiken ville fortsette til FIFA hadde gått inn for å stoppe underbetalingen.^[23][24] Streiken ble raskt avblåst, og arbeidere var tilbake på jobb innen en uke etter den startet. Det var ingen flere streiker og alle stadionene og byggeprosjektene ble fullført i tide til avspark året etter.^[25]

Den totale summen for prispengene er bekreftet av FIFA at blir på 420 millioner dollar (cirka 2,5 milliarder kroner). Dette er en økning på over 60 prosent fra VM i 2006.^[26] Før turneringen starter, vil hvert deltakende land motta en million dollar for forberedelsekostnader. I starten av turneringen vil hvert deltakende land motta åtte millioner dollar. Etter gruppespillet vil prispengene deles ut som følger:

• $ 9 000 000 – Åttendedelsfinale
• $ 18 000 000 – Kvartfinale
• $ 18 000 000 – Fjerdeplass
• $ 20 000 000 – Bronse
• $ 24 000 000 – Sølv
• $ 30 000 000 – Verdensmestere

For første gang i VM-sammenheng vil det også bli betalt ut kompensasjon til klubblagene, til sammen 26 millioner euro (omtrent 250 millioner kroner).^[27] Dette ble avtalt etter at blant andre Newcastle United fikk kompensasjon på etter en skade Michael Owen pådro seg under Fotball-VM 2006.^[28][29][30]

I 2005 ga arrangørene en foreløpig liste over 13 baner som skulle brukes i VM: Bloemfontein, Cape Town, Durban, Johannesburg (to baner), Kimberley, Nelspruit, Orkney, Polokwane, Port Elizabeth, Pretoria og Rustenburg. Dette antallet ble redusert til 10 spillesteder, og beslutningen ble offisielt kunngjort av FIFA den 17. mars 2006.^[31]

Det ble rapportert at høyden over havet på av flere av banene påvirket bevegelsen til ballen^[32] og spillernes ytelse,^[33][34] selv om FIFAs medisinske sjef bagatelliserte dette.^[35] Seks av ti baner lå over 1200m over havnivået, med de to banene i Johannesburg (Soccer City og Ellis Park) på det høyeste (1750 m).^[36][37]

Johannesburg	Durban	Cape Town	Johannesburg	Pretoria
Soccer City	Moses Mabhida Stadium	Green Point Stadium	Ellis Park	Loftus Versfeld Stadium
Kapasitet: 94 700	Kapasitet: 70 000	Kapasitet: 69 070	Kapasitet: 62 567	Kapasitet: 51 762
Port Elizabeth	Bloemfontein	Polokwane	Nelspruit	Rustenburg
Nelson Mandela Bay Stadium	Free State Stadium	Peter Mokaba Stadium	Mbombela Stadium	Royal Bafokeng Stadium
Kapasitet: 48 459	Kapasitet: 48 070	Kapasitet: 46 000	Kapasitet: 43 500	Kapasitet: 42 000

5. februar 2010 offentliggjorde FIFA listen over de 30 dommerne som skulle dømme i VM. To av dem ble fjernet fra listen etter at assistentene deres ikke besto de fysiske testene. Uruguayanske Martín Vázquez ble kalt inn som erstatter, og den endelige listen omfatter dermed 29 dommere fra 26 forskjellige land.

29. juni opplyste FIFA om at 19 av 29 dommerteam ble igjen i Sør-Afrika etter åttedelsfinalene.^[38] Dommerne som bare hadde vært reservedommere, ble sendt hjem. Det ble også Roberto Rosetti og Jorge Larrionda, etter at de gjorde store feil i sine åttedelsfinaler 27. juni.^[39] Massimo Busacca, Koman Coulibaly og Stéphane Lannoy ble også sendt hjem. Den engelske dommeren Howard Webb ble valgt ut til å dømme finalen, og ble dermed den første dommeren som dømte både finalen i UEFA Champions League og VM-finalen samme år.^[40]

Dommer Forbund Land Født Khalil Al Ghamdi AFC  Saudi-Arabia 2. september 1970 (39 år) Ravshan Irmatov AFC  Usbekistan 9. august 1977 (32 år) Subkhiddin Mohd Salleh AFC  Malaysia 17. november 1966 (43 år) Yuichi Nishimura AFC  Japan 17. april 1972 (38 år) Koman Coulibaly CAF  Mali 4. juli 1970 (39 år) Jerome Damon CAF  Sør-Afrika 4. april 1972 (38 år) Eddy Maillet CAF  Seychellene 19. oktober 1967 (42 år) Joel Aguilar CONCACAF  El Salvador 2. juli 1975 (34 år) Benito Archundia CONCACAF  Mexico 21. mars 1966 (44 år) Carlos Batres CONCACAF  Guatemala 2. april 1968 (42 år) Marco Rodríguez CONCACAF  Mexico 10. november 1973 (36 år) Hector Baldassi CONMEBOL  Argentina 5. januar 1966 (44 år) Jorge Larrionda CONMEBOL  Uruguay 9. mars 1968 (42 år) Pablo Pozo CONMEBOL  Chile 27. mars 1973 (37 år) Óscar Ruiz CONMEBOL  Colombia 1. november 1969 (40 år)

Dommer Forbund Land Født Carlos Simon CONMEBOL  Brasil 3. september 1965 (44 år) Martín Vázquez CONMEBOL  Uruguay 14. januar 1969 (41 år) Michael Hester OFC  New Zealand 2. mai 1972 (38 år) Peter O'Leary OFC  New Zealand 3. mars 1972 (38 år) Olegário Benquerença UEFA  Portugal 18. oktober 1969 (40 år) Massimo Busacca UEFA  Sveits 6. februar 1969 (41 år) Frank De Bleeckere UEFA  Belgia 1. juli 1966 (43 år) Martin Hansson UEFA  Sverige 6. april 1971 (39 år) Viktor Kassai UEFA  Ungarn 10. september 1975 (34 år) Stéphane Lannoy UEFA  Frankrike 18. september 1969 (40 år) Roberto Rosetti UEFA  Italia 18. september 1967 (42 år) Wolfgang Stark UEFA  Tyskland 20. november 1969 (40 år) Alberto Undiano Mallenco UEFA  Spania 8. oktober 1973 (36 år) Howard Webb UEFA  England 14. juli 1971 (38 år)

Dommere i kursiv tekst var bare reservedommere under mesterskapet.

Som i Fotball-VM 2006 består alle de 32 troppene av 23 spillere hver, der tre av spillerne skal være påmeldt som målvakter. Hvert fotballforbund sendte inn og bekreftet sin endelige tropp innen den endelige fristen som var 1. juni. Etter denne fristen var det kun lov å gjøre mindre endringer på skadede spillere inn til ett døgn før deres første kamp i mesterskapet.^[41]

Av de 736 spillerne som deltok i mesterskapet kom over halvparten fra en av de fem store europeiske ligaene, som England (117 spillere), Tyskland (84), Italia (80), Spania (59) og Frankrike (46).^[42] De engelske, tyske og italienske troppene var kun bestående av hjemlige spillere, mens kun Nigeria hadde null spillere fra sin hjemlige liga. Tilsammen var det tatt ut spillere fra 52 forskjellige fotballserier. FC Barcelona fra Spania var den klubben som hadde flest spillere i VM, da 13 spillere fra deres klubb deltok.

Seedingen til mesterskapet ble offentliggjort av FIFA den 2. desember 2009. Seedingen var basert på FIFA-rankingen per oktober 2009, så også hvordan lagene hadde spilt etter VM 2006 ble avgjørende. Regjerende sølvmedaljør Frankrike har ikke hatt gode år siden forrige VM og ble dermed ikke toppseedet. Syv nasjoner pluss Sør-Afrika ble toppseedet, mens resten av pottene ble gruppert per verdensdel. Dette blir gjort for at land fra samme verdensdel ikke skal kunne møte hverandre og for å få mest fordelte grupper. Det vil si at ingen av de tre søramerikanske lagene kunne komme i gruppe med Brasil eller Argentina. Dette ble løst ved at de to første afrikanske lagene som ble trukket ut, ble plassert i gruppene der Brasil og Argentina allerede var plassert. Sør-Afrika kunne på sin side ikke møte afrikanske lag, og ble automatisk plassert i Gruppe A.

Trekningen av gruppene til mesterskapet fant sted den 4. desember 2009 i Cape Town.

I gruppespillet ble de trettito lagene delt inn i åtte grupper med fire lag. Hver gruppe bestod av seks kamper, der hvert lag spilte en kamp mot hver av de andre lagene i samme gruppe. Lagene ble tildelt tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagene som endte som nummer en og to hver gruppe kvalifiserte for sluttspillet.

De søramerikanske lagene gjorde det sterkt i gruppespillet og alle fem lagene avanserte til utslagsrundene (fire som gruppevinnere).

Av de seks afrikanske lagene, vant kun tre av de noen kamper, og kun en nasjon (Ghana) kom seg til videre til utslagsrundene. Dette ble sett på som skuffende av blant annet observatøren Roger Milla.^[43]

Bare seks av 13 lag fra Europa gikk videre til sluttspiller, noe som var en rekordlav andel europeiske lag siden åttedelsfinalen ble innført i 1986. Begge finalistene fra forrige VM, Frankrike og Italia, ble eliminert i den innledende fasen av mesterskapet, noe som er første gang i VMs historie^[44] For Sør-Amerika derimot var gruppespillet en positiv opplevelse, alle fem lag gikk videre til cupspillet, hvorav fire vant sin gruppe. New Zealand endte turneringen som det eneste ubeseirede laget etter at de spilte tre uavgjorte kamper, selv om de endte bak Paraguay og Slovakia, og ble eliminert.

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene.^[45]

1. Høyest antall poeng.
2. Høyeste målforskjell.
3. Høyest antall scoret mål.
4. Innbyrdes oppgjør.
5. Loddtrekning.

Lagene på første- og andreplass (merket med grønn) kvalifiserte seg for sluttspillet.

Alle tider er sørafrikansk standardtid (UTC+2)

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Uruguay	3	2	1	0	4–0	4	7
2	Mexico	3	1	1	1	3–2	1	4
3	Sør-Afrika	3	1	1	1	3–5	−2	4
4	Frankrike	3	0	1	2	1–4	−3	1

11. juni 2010
	Sør-Afrika	1–1	Mexico	Soccer City (16:00) Tilskuere: 84 490 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
	Tshabalala 55'		Márquez 79'

11. juni 2010
	Uruguay	0–0	Frankrike	Green Point Stadium (20:30) Tilskuere: 64 100 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)

16. juni 2010
	Sør-Afrika	0–3	Uruguay	Loftus Versfeld Tilskuere: 42 658 Dommer: Massimo Busacca (Sveits)
			Forlán 24', 80' (str.) A. Pereira 90+5'

17. juni 2010
	Frankrike	0–2	Mexico	Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 35 370 Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
			Hernández 64' Blanco 79' (str.)

22. juni 2010
	Mexico	0–1	Uruguay	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 33 425 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
			Suárez 43'

22. juni 2010
	Frankrike	1–2	Sør-Afrika	Free State Stadium Tilskuere: 39 415 Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
	Malouda 70'		Khumalo 20' Mphela 37'

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Argentina	3	3	0	0	7–1	6	9
2	Sør-Korea	3	1	1	1	5–6	−1	4
3	Hellas	3	1	0	2	2–5	−3	3
4	Nigeria	3	0	1	2	3–5	−2	1

12. juni 2010
	Argentina	1–0	Nigeria	Ellis Park (16:00) Tilskuere: 55 686 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
	Gabriel Heinze 6'

12. juni 2010
	Sør-Korea	2–0	Hellas	Nelson Mandela Bay Stadium (13:30) Tilskuere: 31 513 Dommer: Michael Hester (New Zealand)
	Lee Jung-soo 7' Park Ji-sung 52'

17. juni 2010
	Argentina	4–1	Sør-Korea	Soccer City Tilskuere: 82 174 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
	Park Chu-young 17' (selvmål) Gonzalo Higuaín 33' Gonzalo Higuaín 76' Gonzalo Higuaín 80'		Lee Chung-yong 45+1'

17. juni 2010
	Hellas	2–1	Nigeria	Free State Stadium Tilskuere: 31 593 Dommer: Óscar Ruiz (Colombia)
	Dimitris Salpingidis 44' Vasilis Torosidis 71'		Kalu Uche 16'

22. juni 2010
	Nigeria	2–2	Sør-Korea	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 61 874 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
	Kalu Uche 12' Aiyegbeni Yakubu 69' (str.)		Lee Jung-soo 38' Park Chu-young 49'

22. juni 2010
	Hellas	0–2	Argentina	Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 38 891 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
			Martín Demichelis 77' Martín Palermo 89'

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	USA	3	1	2	0	4–3	1	5
2	England	3	1	2	0	2–1	1	5
3	Slovenia	3	1	1	1	3–3	0	4
4	Algerie	3	0	1	2	0–2	−2	1

12. juni 2010
	England	1–1	USA	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 38 646 Dommer: Carlos Simon (Brasil)
	Steven Gerrard 3'		Clint Dempsey 40'

13. juni 2010
	Algerie	0–1	Slovenia	Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 30 325 Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
			Robert Koren 78'

18. juni 2010
	Slovenia	2–2	USA	Ellis Park Tilskuere: 45 573 Dommer: Koman Coulibaly (Mali)
	Valter Birsa 13' Zlatan Ljubijankič 42'		Landon Donovan 48' Michael Bradley 82'

18. juni 2010
	England	0–0	Algerie	Green Point Stadium Tilskuere: 64 100 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)

23. juni 2010
	Slovenia	0–1	England	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 36 893 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
			Jermain Defoe 23'

23. juni 2010
	USA	1–0	Algerie	Loftus Versfeld Tilskuere: 35 827 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
	Landon Donovan 90+1'

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Tyskland	3	2	0	1	5–1	4	6
2	Ghana	3	1	1	1	2–2	0	4
3	Australia	3	1	1	1	3–6	−3	4
4	Serbia	3	1	0	2	2–3	−1	3

13. juni 2010
	Tyskland	4–0	Australia	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 660 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
	Lukas Podolski 8' Miroslav Klose 26' Thomas Müller 68' Cacau 70'

13. juni 2010
	Serbia	0–1	Ghana	Loftus Versfeld Tilskuere: 38 833 Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
			Asamoah Gyan 85' (str.)

18. juni 2010
	Tyskland	0–1	Serbia	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 38 294 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
			Milan Jovanović 38'

19. juni 2010
	Ghana	1–1	Australia	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 34 812 Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
	Asamoah Gyan 25' (str.)		Brett Holman 11'

23. juni 2010
	Ghana	0–1	Tyskland	Soccer City Tilskuere: 83 391 Dommer: Carlos Simon (Brasil)
			Mesut Özil 60'

23. juni 2010
	Australia	2–1	Serbia	Mbombela Stadium Tilskuere: 37 836 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
	Tim Cahill 69' Brett Holman 73'		Marko Pantelić 84'

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Nederland	3	3	0	0	5–1	4	9
2	Japan	3	2	0	1	4–2	2	6
3	Danmark	3	1	0	2	3–6	−3	3
4	Kamerun	3	0	0	3	2–5	−3	0

14. juni 2010
	Nederland	2–0	Danmark	Soccer City Tilskuere: 83 465 Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
	Daniel Agger 46' (selvmål) Dirk Kuyt 85'

14. juni 2010
	Japan	1–0	Kamerun	Free State Stadium Tilskuere: 30 620 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
	Keisuke Honda 39'

19. juni 2010
	Nederland	1–0	Japan	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 010 Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
	Wesley Sneijder 53'

19. juni 2010
	Kamerun	1–2	Danmark	Loftus Versfeld Tilskuere: 38 074 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
	Samuel Eto'o 10'		Nicklas Bendtner 33' Dennis Rommedahl 61'

24. juni 2010
	Danmark	1–3	Japan	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 27 967 Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
	Jon Dahl Tomasson 81'		Keisuke Honda 17' Yasuhito Endo 30' Shinji Okazaki 87'

24. juni 2010
	Kamerun	1–2	Nederland	Green Point Stadium Tilskuere: 63 093 Dommer: Pablo Pozo (Chile)
	Samuel Eto'o 65' (str.)		Robin van Persie 36' Klaas-Jan Huntelaar 84'

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Paraguay	3	1	2	0	3–1	2	5
2	Slovakia	3	1	1	1	4–5	−1	4
3	New Zealand	3	0	3	0	2–2	0	3
4	Italia	3	0	2	1	4–5	−1	2

14. juni 2010
	Italia	1–1	Paraguay	Green Point Stadium Tilskuere: 62 869 Dommer: Benito Archundia (Mexico)
	Daniele De Rossi 63'		Antolín Alcaraz 39'

15. juni 2010
	New Zealand	1–1	Slovakia	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 23 871 Dommer: Jerome Damon (Sør-Afrika)
	Winston Reid 90+3'		Róbert Vittek 50'

20. juni 2010
	Italia	1–1	New Zealand	Mbombela Stadium Tilskuere: 38 229 Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
	Vincenzo Iaquinta 29' (str.)		Shane Smeltz 7'

20. juni 2010
	Slovakia	0–2	Paraguay	Free State Stadium Tilskuere: 26 643 Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
			Enrique Vera 27' Cristian Riveros 86'

24. juni 2010
	Slovakia	3–2	Italia	Ellis Park Tilskuere: 53 412 Dommer: Howard Webb (England)
	Róbert Vittek 25' Róbert Vittek 73' Kamil Kopúnek 89'		Antonio Di Natale 81' Fabio Quagliarella 90+2'

24. juni 2010
	Paraguay	0–0	New Zealand	Peter Mokaba Stadium Tilskuere: 34 850 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Brasil	3	2	1	0	5–2	3	7
2	Portugal	3	1	2	0	7–0	7	5
3	Elfenbenskysten	3	1	1	1	4–3	1	4
4	Nord-Korea	3	0	0	3	1–12	−11	0

15. juni 2010
	Brasil	2–1	Nord-Korea	Ellis Park Tilskuere: 54 331 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
	Maicon 55' Elano 72'		Ji Yun-nam 89'

15. juni 2010
	Elfenbenskysten	0–0	Portugal	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 37 034 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)

20. juni 2010
	Brasil	3–1	Elfenbenskysten	Soccer City Tilskuere: 84 455 Dommer: Stéphane Lannoy (Frankrike)
	Luís Fabiano 25' Luís Fabiano 50' Elano 62'		Didier Drogba 79'

21. juni 2010
	Portugal	7–0	Nord-Korea	Green Point Stadium Tilskuere: 63 644 Dommer: Pablo Pozo (Chile)
	Raul Meireles 29' Simão Sabrosa 53' Hugo Almeida 56' Tiago Mendes 60' Liédson 81' Cristiano Ronaldo 87' Tiago Mendes 89'

25. juni 2010
	Nord-Korea	0–3	Elfenbenskysten	Mbombela Stadium Tilskuere: 34 763 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
			Yaya Touré 14' Koffi Ndri Romaric 20' Salomon Kalou 82'

25. juni 2010
	Portugal	0–0	Brasil	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 712 Dommer: Benito Archundia (Mexico)

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Spania	3	2	0	1	4–2	2	6
2	Chile	3	2	0	1	3–2	1	6
3	Sveits	3	1	1	1	1–1	0	4
4	Honduras	3	0	1	2	0–3	−3	1

16. juni 2010
	Spania	0–1	Sveits	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 62 453 Dommer: Howard Webb (England)
			Gelson Fernandes 52'

16. juni 2010
	Honduras	0–1	Chile	Mbombela Stadium Tilskuere: 32 664 Dommer: Eddy Maillet (Seychellene)
			Jean Beausejour 34'

21. juni 2010
	Spania	2–0	Honduras	Ellis Park Tilskuere: 54 386 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
	David Villa 17' David Villa 51'

21. juni 2010
	Chile	1–0	Sveits	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 34 872 Dommer: Khalil Al Ghamdi (Saudi-Arabia)
	Mark Gonzalez 75'

25. juni 2010
	Sveits	0–0	Honduras	Free State Stadium Tilskuere: 28 042 Dommer: Hector Baldassi (Argentina)

25. juni 2010
	Chile	1–2	Spania	Loftus Versfeld Tilskuere: 41 958 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
	Rodrigo Millar 47'		David Villa 24' Andrés Iniesta 37'

Ettersom alle de seks europeiske lagene møtte hverandre i åttedelsfinalen, var det kun tre europeiske lag igjen i kvartfinalen – igjen historisk lavt. Sør-Amerika fikk på sin side med seg fire lag til kvartfinalen, også dette var det maksimale, da Chile og Brasil møtte hverandre i åttedelsfinalen. Det siste laget til kvartfinalen var Ghana, som nå skulle representere Afrikas ære. I kvartfinalene snudde imidlertid trendene totalt: De tre europeiske lagene slo alle ut tre lag fra Sør-Amerika, noe som tippet mesterskapet i klar europeisk favør, og ble en stor skuffelse for Argentina og Brasil. I den siste kvartfinalekampen slo Uruguay ut Ghana på straffespark, etter noe usportslig spill på slutten av siste ekstraomgang. Siden både Ghana, Argentina og Brasil nå var ute, ble det klart at det for første gang var et annet lag enn de to sistnevnte som skulle vinne VM utenfor sitt eget kontinent. Til slutt endte mesterskapet med europeiske lag på de tre øverste plassene: Gull til Spania, sølv til Nederland, og bronse til Tyskland. I cupspillet var altså de eneste som slo ut europeiske lag nettopp andre europeiske lag, noe de færreste hadde trodd etter gruppespillet.

8-delsfinale

Kvartfinale

Semifinale

Finale

26. juni - Port Elizabeth

Uruguay

2

2. juli - Johannesburg

Sør-Korea

1

Uruguay

1 (4)

26. juni - Rustenburg

Ghana

1 (2)

USA

1

6. juli - Cape Town

Ghana

2

Uruguay

2

28. juni - Durban

Nederland

3

Nederland

2

2. juli - Port Elizabeth

Slovakia

1

Nederland

2

28. juni - Johannesburg

Brasil

1

Brasil

3

11. juli - Johannesburg

Chile

0

Nederland

0

27. juni - Johannesburg

Spania

1

Argentina

3

3. juli - Cape Town

Mexico

1

Argentina

0

27. juni - Bloemfontein

Tyskland

4

Tyskland

4

7. juli - Durban

England

1

Tyskland

0

29. juni - Pretoria

Spania

1

Bronsefinale

Paraguay

0 (5)

3. juli - Johannesburg

10. juli – Port Elizabeth

Japan

0 (3)

Paraguay

0

Uruguay

2

29. juni - Cape Town

Spania

1

Tyskland

3

Spania

1

Portugal

0

26. juni 2010 Åttendedelsfinale 1
	Uruguay	2–1	Sør-Korea	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 30 597 Dommer: Wolfgang Stark (Tyskland)
	Luis Suárez 8' Luis Suárez 80'		Lee Chung-yong 68'

26. juni 2010 Åttendedelsfinale 3
	USA	1–2 (e.e.o)	Ghana	Royal Bafokeng Stadium Tilskuere: 34 976 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
	Landon Donovan 62' (str.)		Kevin-Prince Boateng 6' Asamoah Gyan 93'

27. juni 2010 Åttendedelsfinale 2
	Argentina	3–1	Mexico	Soccer City Tilskuere: 84 377 Dommer: Roberto Rosetti (Italia)
	Carlos Tevez 26' Gonzalo Higuaín 33' Carlos Tevez 52'		Javier Hernández 71'

27. juni 2010 Åttendedelsfinale 4
	Tyskland	4–1	England	Free State Stadium Tilskuere: 40 510 Dommer: Jorge Larrionda (Uruguay)
	Miroslav Klose 20' Lukas Podolski 32' Thomas Müller 67' Thomas Müller 70'		Matthew Upson 37'

28. juni 2010 Åttendedelsfinale 5
	Nederland	2–1	Slovakia	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 61 962 Dommer: Alberto Undiano Mallenco (Spania)
	Arjen Robben 18' Wesley Sneijder 84'		Róbert Vittek 90+4' (str.)

28. juni 2010 Åttendedelsfinale 7
	Brasil	3–0	Chile	Ellis Park Tilskuere: 54 096 Dommer: Howard Webb (England)
	Juan 34' Luís Fabiano 38' Robinho 59'

29. juni 2010 Åttendedelsfinale 6
	Paraguay	0–0 (e.e.o)	Japan	Loftus Versfeld Tilskuere: 36 742 Dommer: Frank De Bleeckere (Belgia)
	Édgar Barreto Lucas Barrios Cristian Riveros Nelson Valdez Óscar Cardozo	Straffesparkkonkurranse 5–3 1–1 2–2 3–2 4–3 5–3	Yasuhito Endo Makoto Hasebe Yuichi Komano Keisuke Honda

29. juni 2010 Åttendedelsfinale 8
	Spania	1–0	Portugal	Green Point Stadium Tilskuere: 62 955 Dommer: Hector Baldassi (Argentina)
	David Villa 63'

2. juli 2010 Kvartfinale A
	Uruguay	1–1 (e.e.o)	Ghana	Soccer City Tilskuere: 84 017 Dommer: Olegário Benquerença (Portugal)
	Diego Forlán 55' Diego Forlán Mauricio Victorino Andrés Scotti Maxi Pereira Sebastián Abreu	Straffesparkkonkurranse 4–2 1–1 2–2 3–2 3–2 4–2	Sulley Muntari 45+2' Asamoah Gyan Stephen Appiah John Mensah Dominic Adiyiah

2. juli 2010 Kvartfinale C
	Nederland	2–1	Brasil	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 40 186 Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)
	Wesley Sneijder 53' Wesley Sneijder 68'		Robinho 10'

3. juli 2010 Kvartfinale B
	Argentina	0–4	Tyskland	Green Point Stadium Tilskuere: 64 100 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
			Thomas Müller 3' Miroslav Klose 68' Arne Friedrich 74' Miroslav Klose 89'

3. juli 2010 Kvartfinale D
	Paraguay	0–1	Spania	Ellis Park Tilskuere: 55 359 Dommer: Carlos Batres (Guatemala)
			David Villa 83'

6. juli 2010 Semifinale 1
	Uruguay	2–3	Nederland	Green Point Stadium Tilskuere: 62 479 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
	Diego Forlán 41' Maxi Pereira 90+2'		Giovanni van Bronckhorst 18' Wesley Sneijder 70' Arjen Robben 73'

7. juli 2010 Semifinale 2
	Tyskland	0–1	Spania	Moses Mabhida Stadium Tilskuere: 60 960 Dommer: Viktor Kassai (Ungarn)
			Carles Puyol 73'

10. juli 2010
	Uruguay	2–3	Tyskland	Nelson Mandela Bay Stadium Tilskuere: 36 254 Dommer: Benito Archundia (Mexico)
	Edinson Cavani 28' Diego Forlán 51'		Thomas Müller 19' Marcell Jansen 56' Sami Khedira 82'

11. juli 2010
	Nederland	0–1 (e.e.o)	Spania	Soccer City Tilskuere: 84 490 Dommer: Howard Webb (England)
			Andrés Iniesta 116'

Siphiwe Tshabalala fra Sør-Afrika var den første spilleren til å score i mesterskapet, i kampen mot Mexico. Daniel Agger fra Danmark ble kreditert det første selvmålet i tapet mot Nederland. Den argentinske spissen Gonzalo Higuaín var den eneste spilleren til å score et hat-trick i turneringen, i Argentinas 4-1 seier over Sør-Korea. Det var det 49. hat-tricket i VMs historie.

Spania scoret færrest mål for en mester å være, med åtte. Den tidligere rekorden for minst scoringer var 11, satt av Brasil i 1994, England i 1966 og Italia i 1934. I tillegg hadde Spania kun tre forskjellige målscorere, med tre, men de hadde også færrest baklengsmål for en mester å være med to, lik som Italia (i 2006) og Frankrike (i 1998). Spanias seier markerte også første gang at et lag vant VM uten å slippe inn mål i utslagsrundene.

De fire toppscorerne hadde fem mål hver, og kom alle fra en av de lagene som på topp fire, (Spania, Nederland, Tyskland, og Uruguay). Gullballen gikk til Thomas Müller fra Tyskland som hadde tre målgivende pasninger, noe de andre ikke hadde. Sølvballen gikk til David Villa fra Spania som spilte totalt 635 minutter, og Bronseballen til Wesley Sneijder fra Nederland, som spilte 652 minutter. Diego Forlán fra Uruguay hadde fem mål og en målgivende pasning på 654 minutter. Ytterligere tre spillere scoret fire mål hver.^[46]

Kun 145 mål ble scoret i mesterskapet, det laveste antall scorede mål siden VM fikk 32 lag. Dette fortsatte en nedadgående trend siden den første finalen med 64-kampsformatet ble avholdt 12 år tidligere, med 171 mål i Frankrike 1998, 161 i Korea/Japan 2002 og 147 i Tyskland 2006.

Tilsammen 28 spillere ble suspendert etter å ha blitt utvist. 13 spillere fikk to gule kort, syv spillere fikk først et gult, etterfulgt av et rødt, mens åtte spillere fikk direkte rødt kort. Det ble delt ut tilsammen 260 gule kort i løpet av turneringen.

• VMs beste spiller: Diego Forlán (Uruguay)
• Toppscorer: Thomas Müller (Tyskland)
• Beste keeper: Iker Casillas (Spania)
• Beste unge spiller: Thomas Müller (Tyskland)
• Fair-play pris:  Spania

All-Star-laget ble stemt frem av internettbrukere verden over, som ble invitert til å bestemme et lag i 4-4-2 pluss beste trener, som de mente var VMs beste spillere.^[47]

Seks av elleve spillere kom fra vinnerne Spania, sammen med treneren. Resten av laget bestod av spillere fra Brasil, Tyskland, Nederland og Uruguay.^[48][49]

Laget var som følger:

• Målvakt: Iker Casillas (  Spania)
• Forsvarere: Sergio Ramos og Carles Puyol (  Spania), Maicon (  Brasil), Philipp Lahm (  Tyskland)
• Midtbanespillere: Andrés Iniesta og Xavi (  Spania), Bastian Schweinsteiger (  Tyskland), Wesley Sneijder (  Nederland)
• Angripere: Diego Forlán (  Uruguay), David Villa (  Spania)
• Trener: Vicente del Bosque (  Spania)

Kort tid etter finalen kunngjorde FIFA en ranking over det de mente var de beste lagene. Rankingen baserte seg på resultater og kvaliteten på motstanderne.

Rankingen var som følger:^[50]

1.  Spania
2.  Nederland
3.  Tyskland
4.  Uruguay
5.  Argentina
6.  Brasil
7.  Ghana
8.  Paraguay
9.  Japan
10.  Chile
11.  Portugal
12.  USA
13.  England
14.  Mexico
15.  Sør-Korea
16.  Slovakia
17.  Elfenbenskysten
18.  Slovenia
19.  Sveits
20.  Sør-Afrika
21.  Australia
22.  New Zealand
23.  Serbia
24.  Danmark
25.  Hellas
26.  Italia
27.  Nigeria
28.  Algerie
29.  Frankrike
30.  Honduras
31.  Kamerun
32.  Nord-Korea

Den offisielle maskoten til mesterskapet er Zakumi (født 16. juni 1994 (30 år)), en antropomorf leopard med grønt hår. Maskotens farger, gul og grønn, gjenspeiler to av stripene i vertsnasjonens flagg. Maskotens navn kommer av ZA som er ISO 3166-1-koden til Sør-Afrika og kumi, som på mange afrikanske språk betyr «ti»..^[51]

Zakumis fødselsdag er på samme dag som den offisielle høytidsdagen for ungdommer som markerer dagen for Soweto-opprøret, og fødselsåret (1994) er året det for første gang ble gjennomført et ikke-rasistisk valg i Sør-Afrika. Han vil altså bli 16 år i løpet av mesterskapet.^[52]

Det offisielle mottoet til Zakumi er: «Zakumi's game is Fair Play» («Zakumis spill er fair play»).

Den offisielle sangen til VM 2010 var «Waka Waka», sunget på både engelsk og spansk av den colombianske sangeren Shakira og det sørafrikanske bandet Freshlyground.^[53] Sangen er basert på en tradisjonell afrikansk soldatsang ved navnet «Zangalewa».^[54] Shakira og Freshlyground fremførte sangen under Kick Off-konserten i Soweto 10. juni, dagen før mesterskapet ble sparket i gang. Den ble også sunget på åpningsseremonien 11. juni og ble fremført før finalen den 11. juli.

Den offisielle fotballen for fotball-VM 2010 hadde navnet «Jabulani», og var laget og designet av Adidas. Navnet Jabulani betyr «feire» på zulu, et av Sør-Afrikas offisielle språk. Tallet elleve spiller også en fremtredende rolle i den nye ballen: Det er den ellevte matchballen som er produsert av Adidas, den inneholder elleve farger (en for hver spiller på banen) og det er elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Dessuten vil arrangementet starte på den ellevte dagen av juni og ende på den ellevte dagen i juli.^[55]

Det kom også massiv kritikk av ballen, og FC Barcelonas keeper Víctor Valdés var en av de som sa: «Jeg er redd for ballen, den er uforutsigbar!»^[56] Også Brasils keeper Julio Cesar, og Argentinas trener Diego Maradona klaget på at ballen var uforutsigbar og at ballen favoriserte angripere.^{[57][58][59][60][61][62]}

Under mesterskapet gikk det fra start til slutt en diskusjon om bruken av vuvuzela, et langt horn, blåst av fans under kampene.^{[63][64][65][66]} Mange spillere klaget over støyen som hornene medførte, blant andre Frankrikes Patrice Evra, som la skylden på støyen for lagets dårlige prestasjoner,^[67] Argentinas Lionel Messi, som klaget på at lyden vanskeliggjorde kommunikasjonen mellom spillerne på banen,^[68] og kringkastingsselskaper, som klaget over at kommentatorenes stemmer ble overdøvet av lyden.^[69]

Også TV-seere klaget over at lyden fra arenaene kun inneholdt lydene av vuvuzela og at de naturlige lydene av folk på tribunen derfor ble overdøvet.^[70][71] En talsmann for ESPN sa at de vurderte å gjøre endringer på lydnivået for å minimere støyen på deres sendinger.^[72] Også BBC undersøkte muligheten for å tilby sendinger uten vuvuzela-lyd.^[73]

Fotball-VM 2010 var ventet å bli den mest sette TV-begivenheten i historien.^[74] Hundrevis av kringkastere som representerte ca. 70 land overførte VM til et TV-publikum som FIFA forventet å overgå 26 milliard mennesker, en gjennomsnitt på ca. 400 millioner seere per kamp. FIFA regnet med at rundt 700 millioner seere ville se VM-finalen.^[75]

Nye former for digitale medier har også gitt seerne dekning gjennom alternative midler. «Kampene sendes live på mobiltelefoner og datamaskiner og VM 2010 får derfor mer online dekning enn noe stort sportsarrangement til nå», sa Jake Coyle i Associated Press før mesterskapet.^[76]

I Norge hadde TV 2 i gjennomsnitt 282 000 seere i gruppespillkampene som begynte klokken 16.00, og 690 000 seere under de kampene som begynte 20.30. Gjennomsnittlig hadde kanalen 480 000 seere gjennom mesterskapet. Under finalen så over 1.3 millioner kampen, noe som gjorde det til det åttende mest sette programmet i TV-kanalens historie.^[77]

Sony-teknologi ble brukt til å filme kampene i verdensmesterskapet. Ifølge FIFA ville inntil 25 av kampene bli filmet med 3D-kameraer.^[78] Sony skal ha levert flere kameraer av selskapets flaggskip HDC-1500 samt sin nye HDC-P1-enheter, et kompakt kamera av typen point-of-view (POV) med 2/3" linse. 3D-kampene ble vist for FIFA av Host Broadcast Services.^[79]

• VM i fotball for kvinner 2011
• VM i fotball 2014
• Blekkspruten Paul

• (en) Offisielt nettsted
• (en) 2010 FIFA World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• FIFAs offisielle side Arkivert 20. november 2013 hos Wayback Machine. (en)
• Sør-Afrikas offisielle side om mesterskapet (en)
• Informasjon om grupper og kamper (nb)