Ulf den modige
Ulf den modige (Ulf eller Ulv den uredde, norrønt: Úlfr inn óargi[1]) var en norsk herse (høvding) som levde i Namdalen på 700-tallet.[2]
| Ulf den modige | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Skald, Herse | ||
| Barn | Hallbjørn halvtroll Hallbera Ulfsdóttir | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
I Skáldatal sies det at Ulf «i løpet av en natt diktet en dråpa om sine egne bedrifter; han var død før dagen kom».[3] Dråpaen er tapt, men det er det eldste skaldediktet vi hører om som tilskrives en navngitt skald.[2]
En lignende «dødssang» tilskrives Ulfs angivelige sønnesønns sønnesønn Orvar-Odd, en ren sagnskikkelse som ved hjelp av tre magiske piler traff alt han skjøt på; pilene vendte tilbake av seg selv som boomeranger. På sitt dødsleie etter et ormebitt[4] diktet Orvar-Odd et kvad på fornyrðislag om sine egne heltedåder.[5] Etter dette døde han. Kvadet er på norrønt kjent som Ævidrápa Ǫrvar-Odds, men det er ikke en dråpa i egentlig betydning.[6]
Etterslekt
Ifølge Egils saga hadde Ulf den modige en datter, Hallbera, og en sønn, Hallbjørn halvtroll, som i sin tur var far til Ketil Høng (höng = hannlaks). Ketil Høng var far til to døtre, Helga og Ravnhild. Ravnhild var mor til den Kjetil Høng som ble landnåmsmann på Island.[7]
Egils saga beretter at i Norge bodde en mann som het Ulv, sønn til Bjålve og Hallbera.[8] Ulv var en flink jordbruker, og folk oppsøkte ham når de trengte gode råd. Men på kveldstid ble han så folkesky at folk mente han var hamskifter, og kalte ham derfor Kveldulv. Med sin kone hadde han to sønner, Torolv og Grim Kveldulvsson. Begge vokste seg store og sterke som sin far, men Torolv var pen og godt likt, mens Grim var mørk og stygg, lik sin far av ansikt og sinn. Men Grim var en dyktig jordbruker og smed, og også han ble landnamsmånn på Island[9] der graven hans er markert.[10] Grim ble far til Egil Skallagrimson.
