U7 (Berlins undergrunnsbane)

U7 er en linje ved Berlins undergrunnsbane. Den er Berlins lengste og betjener 40 stasjoner langs en strekning på 31,8 km. Hele linjen er underjordisk og tunnelen var i sin tid verdens lengste. U7 går i sin helhet i tidligere Vest-Berlin og traseen er lagt på tvers av de øvrige linjer slik at det er overgangsmulighet til alle linjer unntatt U5. U7 har fargen lyseblå på rutekart og dens tekniske spesifikasjon er Großprofil.

U7
Kart over linjen
Info
Land		Berlin, Tyskland
Type		metro
Status		I drift
Utgangsstasjon		Rathaus Spandau
Endestasjon		Rudow
Antall stasjoner		40
Drift
Åpnet		1924
Operatør(er)		Berliner Verkehrsbetriebe
Type trafikk		Persontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm		strømskinne, 750 V likestrøm
Sporvidde		normalspor
Lengde dobbeltspor		31,8 km
U7 på Commons

Linjen trafikkeres hvert 4.-5. minutt mellom 6.00 og 20.30 på hverdager, resten av dagen er det 10 minutters rute. Den trafikkeres også natt til lørdag, søndag og helligdag i 15 minutters takt, de øvrige netter er det buss (N7) langs traseen.

Linjen ble utbygd i flere etapper og opprinnelig var den sørlige delen en del av U6. Første etappe var Mehringdamm–Gneisenaustraße som ble ferdigstilt i 1924 og i årene frem til 1930 ble den forlenget sørover til Grenzallee.

Først på 1960-tallet ble den forlenget vestover i flere etapper og ved den første forlengelsen til Möckernbrücke i 1966, ble den en egen linje med betegnelsen linje 7. Senere forlengelser var til Fehrbelliner Platz i 1971, til Richard-Wagner-Platz i 1978, til Rohrdamm i 1980 og frem til Rathaus Spandau i 1984. I samme periode ble linjen også forlenget sørover, til Britz-Süd i 1963, til Zwickauer Damm i 1970 og til Rudow i 1972.