Tottenham Hotspur FC

I 1882 ble Hotspur Football Club grunnlagt av lokale grammar school-gutter fra bibelundervisningen på All Hallows Church.^[1] Guttene var også medlemmer av Hotspur Cricket Club og navnet Hotspur antas å komme fra Sir Henry Percy (Sir Harry Hotspur) som var "Harry Hotspur" i Shakespeares Henry IV, del 1, og som levde i området i det fjortende århundre og hvis etterkommere eide land rundt Tottenham. I 1883 ble klubben reorganisert under John Ripsher og fargen på draktene var marineblå.^[1] I 1884 skiftet klubben navn til Tottenham Hotspur Football and Athletic Club for å markere forskjell fra et annet daværende lag kalt London Hotspur. Den første offisielle kampen ble spilt i 1885 mot St. Albans og draktene var da lyseblå og hvite.^[1] I 1898 ble draktene endret til hvite trøyer og blå shorts.^[1] Klubben flyttet til Gilpin Park i 1899 med tilskuerkapasitet på 35 000; stedet ble etterhvert kjent som White Hart Lane og stedet hvor klubben spiller nå.^[1]

Klubben vant sitt første trofé i 1900 da de vant Southern League.^[1] Året etter vant de FA-cupen som første (og per 2019) eneste lag utenfor ligasystemet som har vunnet denne turneringen da de slo Sheffield United. Den første finalen endte 2-2, men Tottenham vant 3-1 i omkampen.^[1] I 1921 vant de FA-cupen igjen da de slo Wolves 1-0 i finalen. Sitt første ligagull vant de i 1950-51 sesongen.

1960-tallet og 1970-tallet var storhetstiden for laget under manager Bill Nicholson som hadde stillingen mellom 1958 og 1974; i 1960-61 sesongen tok de The Double ved å vinne serien med åtte poeng og slo Leicester City 2-0 i FA-cupfinalen. Året etter vant de FA-cupen igjen ved å slå Burnley 3-1 i finalen. I 1963 vant klubben den europeiske Cupvinnercupen ved å slå Atlético Madrid hele 5-1 i finalen. Dette var første gang et engelsk lag vant en større europeisk turnering.^[1] Laget begynte å bli gamle, så Nicolson måtte bygge opp et nytt lag med blant andre Terry Venables og Joe Kinnear. De vant FA-cupen igjen i 1967, ligacupen i både 1971 og 1973 og UEFA-cupen i 1971/1972.^[1] Nicolson gav seg som manager og det ble vanskelig å følge opp suksessen etter ham og laget kom på sisteplass i ligaen og rykket ned til andre divisjon i 1976-77 sesongen etter 27 år i øverste divisjon.^[1] Laget kom på tredjeplass i andre divisjon på samme poengsum som Brighton & Hove Albions, men med bedre målforskjell og rykket rett opp igjen.

Sommeren 1978 kjøpte Tottenham de to argentinske spillere Osvaldo Ardiles og Ricardo Villa som nettopp hadde vunnet VM i fotball 1978 på hjemmebane.^[1] Klubben fikk en ny sportslig opptur da de vant FA-cupen to år på rad i 1981 og 1982 og UEFA-cupen i 1983/1984.^[1] Andre kjente spillere på denne tiden var Glenn Hoddle, Steve Archibald og Steve Perryman.

I 1983 ble klubben børsnotert som den første engelske klubben. Det var under eier Irving Scholar. De kom på tredjeplass i ligaen i 1984-85 sesongen og 1986–87 sesongen, men ble utestengt fra europeiske turneringer sammen de øvrige engelske klubbene etter Heysel-tragedien 29. mai 1985.

Terry Venables overtok som manager etter David Pleat i oktober 1987 og begynte en utrenskning i stallen. Sommeren 1988 kom Paul Gascoigne fra Newcastle United og Paul Stewart fra Manchester City og i februar 1989 ble Paul Walsh kjøpt fra Liverpool. Sommeren 1989 kom Gary Lineker fra Barcelona. På tross av disse kjøpene, klarte bare klubben å vinne FA-cupen i 1991.^[1] Sommeren 1993 fikk manager Venables sparken og inn kom tidligere spiller Ardiles. Sommeren 1994 hentet klubben igjen inn store utenlandske stjerner; denne gangen Jürgen Klinsmann og Ilie Dumitrescu som begge hadde spilt i VM samme år.^[1] Angrepet dere var sterkt med de engelske landslagsspillerne Teddy Sheringham, Darren Anderton og Nick Barmby. På tross av det sterke laget, klarte ikke laget å hevde seg i toppen og Ardiles fikk sparken 1. november 1994 da klubben lå bare to plasser over nedrykk. Gerry Francis overtok og byttet ut mange spillere. Klinsmann, Sheringham og Dumitrescu forsvant og inn kom blant andre Ruel Fox, Les Ferdinand, David Ginola og Steffen Iversen.^[1] Nok en gang klarte ikke laget å leve opp til forventningene og etter en åttendeplass i 1996 og tiendeplass i 1996-97 og dermed fikk Francis sparken i november 1997.

Christian Gross ble ny manager; han hadde vunnet den sveitsiske ligaen med Grashoppers. Det ble ikke noen suksess og laget slet i bunnen av tabellen. Klinsmann ble lånt inn i desember 1997 og klubben unngikk såvidt nedrykk i 1997-98 sesongen. Gross fikk sparken etter tre kamper neste sesong og ny manager ble George Graham som tidligere hadde vunnet serien to ganger som manager for rivalen Arsenal.^[1] Tottenham vant Ligacupen i 1999 og kom til semifinalen i FA-cupen.

Eier Alan Sugar solgte klubben til ENIC i 2001 og tidligere spiller Glenn Hoddle ble ansatt som ny manager.^[1] Sommeren 2000 kjøpte klubben sin dyreste spiller for 11 millioner pund, spissen Serhiy Rebrov fra Dynamo Kyiv.^[1] Han var ingen suksess og skåret bare 10 mål på fire sesonger. Laget kom på midten av tabellen de neste årene, men i 2003-04 sesongen lå laget på sisteplass etter seks kamper og Hoddle fikk sparken og ble erstattet av David Pleat ut sesongen. Mai 2004 la klubben om strukturen og Jacques Santini bla ansatt som hovedtrener, Frank Arnesen ble sportsdirektør og Martin Jol ble førstelagstrener.^[1] Santini hadde vært trener for det franske landslaget i to år. Han trakk seg etter bare 13 kamper og hans assistent Martin Jol overtok. Laget kom på femteplass i både 2006 og 2007, deres høyeste plassering på 16 år. Jol fikk sparken tidlig i 2007-08 sesongen og Juande Ramos overtok. De vant ligacupen i 2008 da de slo Chelsea 2-1 i finalen.^[1] Neste sesong startet fryktelig og laget lå på sisteplass i ligaen med bare to poeng på åtte kamper. Manager Ramos fikk sparken og inn kom Harry Redknapp.^[1] Han fikk større sportslig suksess og laget kom på åttendeplass i 2009 og fjerdeplass i 2010, noe som betydde at klubben var kvalifisert for Mesterligaen for første gang. De vant sin gruppe og slo ut AC Milan i sluttspillet, men tapte for Real Madrid i kvartfinalen i 2010-11 sesongen av Mesterligaen.

De klarte ikke å følge opp suksessen neste sesong og kom på femteplass i Premier League 2010/11 og kom til gruppespillet i Europaligaen i fotball for menn 2011/12 etter å ha slått skotske Heart of Midlothian i kvalifiseringen. De kom ikke videre fra gruppespillet og kom på fjerdeplass i ligaen i 2011-12 sesongen, bare ett poeng bak Arsenal og kom dermed ikke med i Mesterligaen. Juni 2012 fikk Redknapp sparken. André Villas-Boas overtok som trener^[1] og laget kom på femteplass i 2012-13 sesongen, nok en gang ett poeng bak Arsenal og heller ikke denne gangen til Mesterligaen. Villas-Boas fikk sparken i desember 2013 og Tim Sherwood overtok som manager. Laget kom på sjetteplass i ligaen og kvalifiserte seg til Europaligaen for fjerde år på rad. Likevel fikk Sherwood sparken 13. mai 2014, to dager etter siste serierunde. Ny manager ble Mauricio Pochettino. I 2017/18-sesongen spilte laget sine hjemmekamper på Englands nasjonalarena, Wembley, da det ble bygget et nytt stadion på tomten der deres gamle hjemmebane, White Hart Lane, lå. Den nye arenaen ble åpnet 3. april 2019.

* = indikerer delt trofé.

• Vinner av 2. divisjon: 1919/20 og 1949/50.

Oppdatert 2. juli 2024^[2]

Nr. Posisjon Spiller 3 F Sergio Reguilón 4 MB Oliver Skipp 5 MB Pierre Højbjerg 6 F Radu Drăgușin 7 A Son Heung-min 8 MB Yves Bissouma 9 A Richarlison 10 MB James Maddison 11 MB Bryan Gil 12 F Emerson 13 K Guglielmo Vicario 14 MB Archie Gray 16 A Timo Werner (på lån fra RB Leipzig) 17 F Cristian Romero 18 MB Giovani Lo Celso 19 MB Ryan Sessegnon

Nr. Posisjon Spiller 20 K Fraser Forster 21 MB Dejan Kulusevski 22 A Brennan Johnson 23 F Pedro Porro 24 F Djed Spence 27 A Manor Solomon 29 MB Pape Matar Sarr 30 MB Rodrigo Bentancur 33 F Ben Davies 35 F Ashley Phillips 36 A Alejo Véliz 37 F Micky van de Ven 38 F Destiny Udogie 40 K Brandon Austin 41 K Alfie Whiteman MB Lucas Bergvall

• Danny Blanchflower
• Jimmy Greaves
• Pat Jennings
• Steve Perryman
• Martin Peters
• Glenn Hoddle
• Osvaldo Ardiles
• Steve Archibald
• Clive Allen
• Chris Waddle
• Paul Gascoigne
• Gary Lineker
• Sol Campbell
• Teddy Sheringham
• Jürgen Klinsmann
• Gheorghe Popescu
• David Ginola
• Ledley King
• Robbie Keane
• Jermain Defoe
• Edgar Davids
• Dimitar Berbatov
• Gareth Bale
• Luka Modrić
• Rafael van der Vaart
• Kyle Walker
• Kieran Trippier
• Christian Eriksen
• Harry Kane

• Erik Thorstvedt (1989–1996)
• Espen Baardsen (1996–2000)
• Steffen Iversen (1996–2003)
• Øyvind Leonhardsen (1999–2002)
• Frode Grodås (1998)
• Roger Nilsen (1999)
• Dag Alexander Olsen (2007–2008)
• Isak Midttun Solberg (2020-2022)

• Hunter Davies: Kong fotball: en sesong med Tottenham Hotspurs. Oslo: Tiden, 1973.

• (ko) Offisielt nettsted
• (en) Tottenham Hotspur F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Klubbside fra BBC
• (en) «Oversikt over klubbens resultater i liga og cup». Arkivert fra originalen 1. august 2012. 
• (en) Uavhengig nettsted om Tottenham (The Spurs Web)
• (en) Uavhengig nettsted om Tottenham (Spurs Mad)
• (en) Nettsted om Tottenham (Tottenham Trust)
• (en) Oversikt over engelske landslagsspillere (England Football Online)
• (en) Klubbside fra Soccerbase
• (no) Hjemmesiden til Tottenhams norske supporterklubb