Tokaraøyene

Tokaraøyene (吐噶喇列島 - Tokara-rettō) er en japansk øygruppe blant Satsunanøyene, som igjen er en del av Ryukyuøyene sørvest for Kyushu. Administrativt er øyene styrt av landsby-sammenslutningen Toshima, som er en del av prefekturet Kagoshima.

Tokaraøyene
吐噶喇列島
Nakanoshima
Geografi
PlasseringØst-Kina-havet / Stillehavet
ØygruppeSatsunanøyene
Antall øyer12
Større øyer7 (bebodde)
Areal101,4 km²
Høyeste punktOtake (Nakanoshima) (979 moh.)
Administrasjon
LandJapans flagg Japan
PrefekturKagoshima
Største bosetningToshima
Demografi
Befolkning758 (2015[1])
Befolkningstetthet7,48 innb./km²
Posisjon
Kart
Tokaraøyene
29°22′12″N 129°44′36″Ø

Kart over Tokaraøyene.

Geografi

Øykjeden strekker seg 150 kilometer mellom øyene Yakushima sør i Osumiene og Amami Ōshima, den nordligste blant Amamiøyene. Øyene i arkipelet er forholdsvis små og tynt befolket; syv av de tolv øyene er bebodde. Flere av Tokaraøyene er av vulkansk opprinnelse, og særlig kjent er den aktive vulkanen på øya Suwanosejima. Noen øyer er også dannet av korallrev, bl.a. Kodakarajima.

Historie

Noen av Tokaraøyene har med sikkerhet vært bebodd siden Jomonperioden. De første dokumenterte referanser til øyene finnes i den historiske teksten Shoku Nihongi fra 699 under navnet Tokan.

Øyene utgjorde fram til 1624 en del av det selvstendige kongedømmet Ryukyu.

I Edoperioden ble Ryūkyūriket invadert av den japanske Satsumaklanen under den daværende daimyo, som da kontrollerte størstedelen av det sørlige Japan. Øyene ble lagt inn under det føydale Satsumariket omkring 1624.

I 1879, under Meijirestaurasjonen, ble så Satsumariket lagt inn under Japan, og øyene ble først del i fylket Ōsumi no Kuni (Ōsumiprovinsen) og senere del i Kagoshima-prefekturet.

Under andre verdenskrig ble området okkupert våren 1945 av USA, som forvaltet øyene frem til 1953 da de ble returnert til Japan.

I juli 2009 fikk øyene internasjonal oppmerksomhet, da århundrets lengste solformørkelse fant sted på Akusekijima.

Etymologi

Noen hevder at navnet Tokara har rot i ordet tohara, som kan oversettes med «fjerntliggende sjøområde». Andre mener at betegnelsen stammer fra ainoenes ord tokap som betyr «kvinnebryst». Den sørligste øya Takarajimas fjell Megamisan, «gudinnefjellet», har en slik form.

Øyene er også kjent under navnet Toshimaøyene («de ti øyene»), som også er navnet på øyenes administrative enhet (Toshima-mura). I dag består øyene av sju bebodde øyer, men i tidligere tider hørte bebodde øyer lenger nord til distriktet. Derav navnet «ti (bebodde) øyer». Etter andre verdenskrig ble de opprinnelige ti øyene delt mellom USA og Japan, da USA okkuperte Ryukyuøyene. Førkrigs-inndelingen ble ikke gjeninnført da Japan fikk øyene tilbake. Navnet Toshima har likevel blitt hengende igjen som betegnelse på dagens inndeling.

Flora og fauna

Tokaraøyene kan kun nås med ferje, avgangene er ikke hyppige og turistene få. Isolasjonen har bevart naturen i området. Det er korallrev i farvannet rundt øyene, og artsmangfoldet er stort. Øyene har sjeldne planter som den hvite tokaraliljen og tusen år gamle gajumaru-(banyan)trær. Her finnes også den stedegne hesterasen tokaraponni.

Øyene

BildeNavnKanjiAreal
(km²)
Innbyggere
(2004)[2]
Høyeste punkt
(moh.)
Navn
høyeste punkt
Koordinater
Kuchinoshima口之島13,33140628,5Maedake29°58′15″N 129°55′20″Ø
Nakanoshima中之島34,47167979Otake29°50′30″N 129°52′30″Ø
Gajajima臥蛇島4,07-497,229°54′11″N 129°32′30″Ø
Kogajajima小臥蛇島0,5-301Ōyama29°52′48″N 129°37′15″Ø
Tairajima平島2,0879245Ontake29°41′15″N 129°31′57″Ø
Suwanosejima諏訪之瀬島27,6648799Ontake29°38′19″N 129°42′50″Ø
Akusekijima悪石島7,4972584Mitake29°27′36″N 129°36′06″Ø
Kojima小島0,36-5629°13′40″N 129°20′45″Ø
Kodakarajima小宝島143102,729°13′26″N 129°19′34″Ø
Takarajima宝島7,14114291,9Imakira-dake29°08′40″N 129°12′29″Ø
Kaminonejima上ノ根島0,54-28028°49′56″N 129°0′03″Ø
Yokoatejima横当島2,76-494,8Higashimine28°47′57″N 128°59′39″Ø

Tokara i litteraturen

Det blir hevdet at øya Takarajima (direkte oversatt: «skattøya») var inspirasjonen for R. L. Stevensons eventyrroman Skatten på sjørøverøya[3], og også at kaptein Kidds skatt skal være begravd her[4].

Bilder

Referanser

Eksterne lenker