Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Gjennom mange århundrer ble kirkeskatt innkrevd i Norge, og frem til Dissenterloven kom i 1845 var det ikke tillatt å danne trossamfunn utenfor Den norske kirke. I 1891 ble det så innført en ordning om at borgere med medlemskap i andre trossamfunn kunne slippe å betale kirkeskatten, og dette ble praktisert ved skattefradrag.

I 1969 ble Lov om trudomssamfunn og ymist anna vedtatt av Stortinget.^[2] En av endringene var at konseptet med fratrekk av kirkeskatt ble snudd. Kirkeskatten ble igjen innført som obligatorisk for alle borgere, men ethvert trossamfunn kunne i stedet søke om tilskudd basert på innbetalt kirkeskatt fra sine egne medlemmer. Samtidig ble det mulig for ikke-religiøse livssynsorganisasjoner å søke om tilskudd.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal sikre økonomisk lik behandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, ved at disse får en tilsvarende bevilgning pr. medlem som statskirken.

Kulturdepartementet

Beløpet som gis i tilskudd regnes ut ifra de midler det offentlige bevilger til Den norske kirke pr. medlem. Dette beregnes ut ifra alle registrerte medlemmer uavhengig av alder eller skatteevne. Etter tusenårsskiftet lå dette beløpet på ca. 600 kr.

Da loven ble innført var det for å gjeninnføre likhetsprinsippet i skattelovgivningen. I praksis var det fortsatt en gruppe som fortsatt måtte betale skatt for å "subsidiere andres tro", nemlig dem som verken var registrert som medlem i Den norske kirke eller andre trossamfunn. Denne gruppen ble antatt å være så liten at den ikke ble burde vies spesielle hensyn i lovgivningen, og siden statskirken heller ikke opererte med noe medlemsregister den gangen var det også umulig å fastslå hvor stor denne gruppen var.

Et av kravene for å kunne søke tilskudd var å kunne vise til et oppdatert medlemsregister. Dette førte til at flere trossamfunn med uformelle organisasjoner måtte formalisere sin medlemsmasse for å kunne få statsstøtte.

I 2020 ble lov om tros- og livssynssamfunn vedtatt av Stortinget.^[3] Den erstattet Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969. Den nye trossamfunnsloven trådte i kraft 1. januar 2021. Forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn og forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett i tros- eller livssynssamfunn ble også innført og gjaldt fra samme dato.^[4]

Den Katolske Kirke i Norge brukte i perioden 2010 til 2014 telefonkatalogen for å velge ut navn som virker "katolske", for eksempel ved at de så ut til å være polske eller spanske ^{[trenger referanse]}. Så slo de opp personnummer for disse personene, førte dem opp i medlemsregisteret, og krevde statsstøtte for disse påståtte medlemmene ^{[trenger referanse]}. I en e-post går det fram at "i overkant av 67 000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene" ^{[trenger referanse]}. Oslo Katolske Bispedømme er dømt til å måtte betale tilbake urettmessig tilskudd, og lignende saker finnes for de andre bispedømmene ^{[trenger referanse]}. Den Katolske Kirke i Norge kan totalt måtte betale tilbake over 100 millioner kroner av mottatt støtte.^[5][6]

Regjeringen publiserer årlig en liste over antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn. Nedenfor er en liste over de samfunnene utenom Den norske kirke som mottok tilskudd i 2023. Det kan allikevel hende at samfunnet ikke fikk utbetalt tilskudd, for eksempel fordi samfunnet ikke hadde sendt inn regnskap for foregående år.^[7]

Bokstaven i kolonnen trosretning betyr at samfunnet tilhører følgende retning:

K (kristendom)

I (islam)

J (jødedom)

A (humanistisk/agnostisk/ateistisk)

H (hinduisme)

B (buddhisme)

Å (åsatro)

N (New Age-lignende)

S (sikhisme)

T (annet teistisk)

• Kulturdepartementet Tilskudd til tros- og livssynssamfunn