Theodor Oberländer
Theodor Oberländer (født 1. mai 1905 i Meiningen, død 4. mai 1998 i Bonn) var en tysk politiker, SA-offiser og nazist. Han var fra 1953 til 1960 minister for flyktninger, fordrevne og krigsofre. Han tjenestegjorde for etterretningen under andre verdenskrig og var medlem av SA og NSDAP.
| Theodor Oberländer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1905[1][2] Meiningen | ||
| Død | 4. mai 1998[1][2] (93 år) Bonn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, universitetslærer, bonde, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin Universität Hamburg | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Christlich Demokratische Union Freie Demokratische Partei Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Poppelsdorfer Friedhof[3] | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Deutsche Gildenschaft Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund Frikorps Oberland | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Oberländer ble på 1950-tallet dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser. Dommen ble avsagt In absentia i Øst-Tyskland og det har i ettertid blitt stilt flere kritiske spørsmål ved dens riktighet.
Liv og virke
Ungdomstid og utdannelse
Etter studier i landbruksvitenskap og økonomi deltok han i 1923 i ølkjellerkuppet, og han ble i 1933 medlem av NSDAP. Han tok to doktorgrader, først i 1929 i Berlin til Dr. agr. med avhandlingen Die landwirtschaftlichen Grundlagen des Landes Litauen. Deretter i 1933 til Dr. rer. pol. i Königsberg med avhandlingen Die Landflucht in Deutschland und ihre Bekämpfung durch agrarpolitische Maßnahmen.
Krigstjeneste
Som SA-Hauptsturmführer var han fra 1934 til 1937 riksfører for Bund Deutscher Osten (BDO). Han var professor i Danzig, Königsberg og Praha.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser, både ved den ukrainske Wehrmachtsenheten Nachtigall og senere i bataljonen Bergmann. Nachtigall hadde han i 1940 på oppdrag fra admiral Canaris, bidratt til å etablere. Det dreide seg om en tysk/ukrainsk frivillighetsavdeling i Lemberg/Lviv.
Partitilhørighet
Etter annen verdenskrig ble han først medlem av FDP (det liberale partiet) i Bayern, men skiftet allerede i 1950 til Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten (GB/BHE). Han ble innvalgt i landdagen for GB/BHE, og var statssekretær for flyktningespørsmål inntil 1953.
Den 12. juli 1955 forlot han GB/BHE, som han hadde vært leder for siden 1954, og meldte seg sammen med flere andre representanter inn i CDU den 20. mars 1956.
Forbundsdagen og regjeringen
Han var innvalgt i Forbundsdagen, fra 1953 til 1961, og igjen fra 1963 til 1965.[4]
Oberländer ble utnevnt til forbundsminister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede i 1953, og satt i stillingen til 4. mai 1960. Han var således medlem av to av Adenauers regjeringer, Adenauer II og Adenauer III.
DDR innledet en rettssak in absentia mot Oberländer. Han ble anklaget for krigsforbrytelser, blant annet mot lokalbefolkningen i Lemberg, og ble dømt til livsvarig fengsel. Journalister i Der Spiegel og Die Zeit brakte anklagene videre.
Adenauer vegret seg i første omgang mot å fjerne Oberländer: - Vi skal vel ikke slå hodet av en mann, bare fordi SED vil det, sa han.[5] Oberländer ble imidlertid til slutt en så stor belastning for Adenauer at han fikk gå av med pensjon i 1960.[6] Det kom senere frem at DDRs anklager var falske, og statsadvokaten i Bonn avsluttet saken i 1961.
I 1999 konkluderte en historisk avhandling med at enkelte av medlemmene fra Nachtigal kan ha deltatt pogromen, men det fantes ikke bevis for at Oberländer hadde gitt ordre om det.[5][7][8]
Etter avsluttet politisk karrière
I 1970-årene engasjerte han seg i den høyrekonservative stiftelsen Gesellschaft für freie Publizistik og i Verein für das Deutschtum im Ausland.
Theodor Oberländer er far til historikeren Erwin Oberländer.
Referanser
Eksterne lenker
- (de) Verk av og om Theodor Oberländer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
