Tekstilindustri

Tekstilproduksjonen startet som håndverksproduksjon av tråd, garn og stoffer i familiebedrifter i Italia og Flandern på 1300-tallet, i et manufaktur-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen Lucca vokste det fram stor silkeproduksjon allerede fra 1200-tallet. Et annet viktig behov var seilduk for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos handelens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell industriell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I Tyskland kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens Hessen, Baden-Württemberg og nordlige Bayern.

Fra 1400-tallet var både Spania og England fortsatt en råvareeksportør av ull, mens ferdigvarer som tekstiler og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt Holland, Flandern, Italia, og Frankrike.^[1] Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i renessansen ble klærnes farge tillagt større vekt.^[2]

Henrik VII av England så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i Burgund, og innledet i 1485 en industrialiseringspolitikk med toll på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet spinnerier og veverier i England. Håndverkere ble tiltrukket fra Italia og Holland. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.^[3]

Denne politikken fikk senere navnet Tudorplanen og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med merkantilistisk politikk. Den førte til at blant andre Firenze ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken.^[4] Rå ull fra Spania var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele 1500-tallet bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med Portugal.

Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på 1500-tallet på det sentrale Jylland, særlig rundt byene Herning og Ikast, hvor produksjonen ble mekanisert først på 1880-tallet. Også lintøy-produksjonen ved Køng fabrik på Sjælland fra 1781 baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av bomull til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til.

Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i England som ble mekanisert med dampkraft. Viktige nyvinninger som James Hargreaves' spinnemaskin, Spinning Jenny (1764), Samuel Cromptons modell Spinning Mule (1779) og Edmund Cartwrights mekaniske vevstoler (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte stordriftsfordeler og derigjennom reell økonomisk vekst. I England ble det på 1700-tallet anlagt kanaler som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. Napoleons blokade av engelsk eksport under Kontinentalsperren 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.

Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som Manchester og Leeds. I løpet av 1800-tallet ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som Joseph Marie Jacquard oppfant i 1805 – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved Kreenholmi Valduse ved Narvaelven i det østlige Estland, en bomullsvarefabrikk etablert 1857 og som innen århundreskiftet hadde 10 000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok elektrisitet for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert bomull fra koloniene i Egypt og India, og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og hungersnød. I Schlesien førte dette til en «veveroppstand» i 1844, hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.

Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.^[5]

Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land:^[6] Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske Platt & Co i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde.^[7] Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.

Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land)

Mahatma Gandhis selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter andre verdenskrig har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til Asia, hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes Kina, India og Pakistan.

Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossene i øvre løp av Akerselva i Oslo midt på 1800-tallet, og i resten av landet fra 1870-tallet, med basis i norsk ull og vannkraft. Det ble nyttet mekanisk vannkraft (vannhjul) fra begynnelsen, men sent på 1800-tallet overtok elektrisiteten. Det har også vært nisjeproduksjon basert på kokos (Mandal Kokosveveri), jute og lin.

Fabrikasjonen trenger også rikelig rent ferskvann til vasking og skylling, og derfor ble produksjonen gjerne lagt på steder ved små elver hvor det var god krafttilgang. Det ble først brukt vannmøllekraft, deretter elektrisitet som energikilde i fabrikkene. I Norge lå ullvarefabrikkene spredt i landet med et oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til fabrikkens oppkjøpere – tidvis i direkte bytte mot ullstoffer og pledd.

Norske tekstilfabrikker

I tabellen nedenfor angis fabrikker som fortsatt er i drift, i fete fyper:^[8]

Fabrikker merket DFU gikk i 1916 sammen i De Forenede Ullvarefabrikker for å effektivisere produksjon og omsetning. I mellomkrigstiden fikk industrien et oppsving på 1930-tallet, men etter andre verdenskrig startet nedgangsperioden og de siste produksjonene ble nedlagt på 1970 og 80-tallet, eller omstilt til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Øst-Europa.

• Bruland, Kristine: British technology and European industrialization : The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.
• Butler Greenfield, Amy: A Perfect Red – Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire, HarperCollins Publisher, New York 2004, ISBN 0-06-052275-5
• Gregory Clark: Why isn't the whole world developed, Cambridge University Press, hos Georgetown University, 2009.

• (en) Textile industry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Tekstilindustrien, international ISIC-klassifikasjon (International Standard Industrial Classification), engelsk.
• Tekstilbedrifter - Norsk museumsnettverk for industrihistorie.
• Textiles – Ancient to Modern Times The Textile Heritage Museum (USA).
• The Story of the Cotton Industry – Spinning the web (England).