Tarer
Tare er betegnelsen på de store tangartene som finnes i ytre del av strandsonen. Systematisk hører tarene til brunalgene.
| Tarer | |||
|---|---|---|---|
 Utbredelse av tareskog | |||
| Nomenklatur | |||
| Laminariales Migula, 1909 | |||
| Populærnavn | |||
| tarer, kelp | |||
| Hører til | |||
| brunalger, alger, protister | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 123 | ||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Det er gjerne arter av slekta Laminaria som omtales som tare. Noen av de største algeartene hører til denne gruppen, blant annet fingertare, stortare, sukkertare, draugtare og butare som alle er vanlige i Norge, og kjempetare som ikke fins i Norge.
Noen av artene danner såkalte tareskoger i grunt (25-30 m)[1] [2], klart vann dit sollyset når ogtrenger næringsrikt vann på under 20°C. I Norge finnes stortareskoger i områder som er middels eksponert for bølger,[3] og sukkertareskoger i de mer beskyttede områdene[4]. Størrelsen på tareplantene varierer langs kysten med temperatur- og lysforhold.[5] I varme somre kan større områder med taredø ut, som da sukkertaren ble borte fra kysten av Skagerrak på tidlig 2000-tallet[6].
Tarene er blant de mest voksevillige planter man kjenner, og gjenveksten er ofte rask. Tareskogene i Norge har stor økologisk betydning, både som primærprodusenter (dvs. produsenter av plantemateriale) og som habitat (også kalt leveområder) for et stort antall tilhørende planter og dyr[7]. Disse habitatene er artsrike samfunn og opprettholder biogeokjemiske kretsløp og sykluser som f.eks. oksygen-, karbon-, nitrogen-, og fosforkretsløpet. Disse tre habitatene spiller også en stor rolle i forbindelse med binding av karbondioksid (CO2) fra atmosfæren.
Taren formerer seg oftest ved at den vinterstid sprer ut sporer fra sporeplanten (sporofytt), som er den man ser i vannet. Sporene fester seg til bunnen, der det utvikles som små uanselige kjønnsplanter (gametofytt), hann eller hunn. De befruktes etter et par uker, og babytaren kommer etter noen uker deretter. Den er gjerne festet med flere kroker (heptar) og har en stilk (stipes) der bladet (lamina) er festet. Nytt blad vokser gjerne ut hvert år og vokser raskt (opptil 3-4 meter) på ettervinter og vår.
Av og til nedbeites tareskog av kråkeboller. I Norge er det de grønne kråkebollene (Strongylocentrotus droebachiensis) som har spist stortare i den nordlige delen av landet.[8][9]
Bruk
Tarene ble før høstet og (ofte som tangmel) brukt som dyrefor eller gjødsel for jordforbedring. Taren har også blitt brent og brukt i produksjon av glass. Taren tar opp jod og har fra 1800-tallet vært brukt for å utvinne joden. Enkelte (som stortaren) inneholder mye alginsyre (stivelse) og høstes for å utvinne alginat. Den brukes også som levende rensere av næringssalter fra fiske- og skalldyroppdrett, og alginatet i levende tare binder tungmetaller (bly, kobber og kadmium).
Tarens kjønnsplanter kan kultiveres i laboratorium og festes til tauverk i vannet. Tare fra Kina (kombu, wakame og nori) utgjør det meste av verdens årlige produksjon på 14 millioner tonn av makroalger. I Norge høstes den ville stortaren for å lage alginat, men er uegnet til dyrking da den ikke fester seg til tau og rep, slik fingertaren gjør.[10]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) tare – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) tare i Encyclopedia of Life
- (en) tare i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tare hos Artsdatabanken
- (sv) tare hos Dyntaxa
- (en) tare hos Fossilworks
- (en) tare hos ITIS
- (en) tare hos NCBI
- (en) Kategori:Laminariales – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Laminariales – detaljert informasjon på Wikispecies
