Svensker
Svensker (svensk: svenskar) er betegnelsen på den etniske gruppen som er etterkommere etter svensker som opprinnelig kommer fra Sverige. Svensker har felles slekt, kultur, historie og språk. Svensker utgjør majoriteten av befolkningen i Sverige, der det bor cirka 8 millioner svensker.[6] Svensker er også utbredt i Norden, spesielt i Finland. Totalt er det rundt 12–13 millioner mennesker med svensk eller delvis svensk opphav i verden[når?].
| Svensker | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Antall | |||
| () | |||
| Områder med stor befolkning | |||
 Sverige | 8 000 000 (2015) | ||
 USA | 600 000 | [1] | |
 Canada | 300 000 | ||
 Finland(Finlandssvensker) | 300 000 | ||
 Argentina | 175 000 | ||
 Australia | 100 000 | ||
 Storbritannia | ca. 100 000 | ||
 Norge | 100 000 | ||
 Tyskland | 50 000 | ||
 Spania | 17 623 (2006) | [2] | |
 Estland | ca. 300 | ||
| Andre land | 400 000 | ||
| Språk | |||
| Svensk | |||
| Religion | |||
| En knapp tredjedel av svenskene tror hverken på gud eller høyere makt.[3] En drøy tredjedel av 15-åringene konfirmerer seg.[4] Frikyrkorna i Sverige har 243 000 medlemmer.[5] | |||
| Relaterte etniske grupper | |||
| Nordmenn, dansker, islendinger, andre germanske folk, samt finner. | |||
Betegnelsen
Ordet «svensk» er avledet av navenet på den urgermanske stammen som kalles sveaere, som bodde i det som i dag er Midt-Sverige. Den romerske historikeren Tacitus skrev om sveaere i boken Germania; han omtalte dem med det latinske navnet suiones.[7]
Historie
Opphav
Svenskene som alle de andre germanske folk har sitt opphav fra den indo-europeiske folkevandringen. Da indo-europeerne kom til Norden utviklet de stridsøkskulturen som munnet ut i den nordiske bronsealderen.[8] Den nordiske bronsealderen utviklet seg til den nordiske jernalderen. Det er i etterkanten av disse epokene svenskene skilte seg fra andre germanske stammer som bodde i Skandinavia.[9]
Den første omtalen av forfedrene til svenskene i proto-historien var av den romerske historikeren Tacitus, som omtaler dem som Suiones i sin bok Germania.[10] I boken beskriver han dem som en mektig stamme med en mektig flåte.[11]
Folkevandringstiden og vendeltiden
Folkevandringstiden i Sverige var preget av klimasjokket i 535–536, som antas å ha rystet det skandinaviske samfunnet til sin kjerne. Så mye som 50 % av befolkningen i Skandinavia antas å ha dødd som et resultat av de dramatiske natur- og klimaendringene, og den fremvoksende vendeltiden viser en økt militarisering av samfunnet.[12][13] Det er funnet flere områder i Sverige med rike gravgaver, blant annet godt bevarte båtgraver ved Vendel og Valsgärde, og gravhauger ved Gamla Uppsala. Disse gravområdene ble brukt i flere generasjoner. Noen av rikdommene ble trolig ervervet gjennom kontroll av gruvedistrikter og produksjon av jern. Sutton Hoo-hjelmen ligner veldig på hjelmer i Gamla Uppsala, Vendel og Valsgärde, noe som viser at den angelsaksiske eliten hadde omfattende kontakter med den svenske eliten.[14]
Med opphav i det halv-mytiske Scandza (som dagens historikere tror er Götaland[trenger referanse]), krysset en befolkning av Gotere Østersjøen rundt 200 år e. Kr. De bosatte seg i Skytia, i det nåværende Ukraina og ved Svartehavskysten. Etter romerikets undergang i det femte og sjette århundre utviklet denne befolkningen seg til to adskilte folkegrupper; vestgotere og østgotere. Vestgoterne etablerte et kongdømme i Iberia og Sør-Frankrike, mens østgoterne etablerte seg i Italia og nåværende Kroatia.[15]
Vikingtiden
Svenske vikinger spilte en betydelig rolle i vikingtiden, en periode som strakte seg fra det 8. til det 11. århundre, da skandinaviske sjøfarere og krigere – kjent som vikinger – herjet og utforsket ulike deler av verden. Vikingene fra Sverige var kjent for sine sjøferdigheter, handelsaktiviteter og militære ekspedisjoner. De spredte sin innflytelse over Østersjøen, Russland, Baltikum og andre områder.[16]
