Svensk asal

Svensk asal eller svenskeasal (Sorbus intermedia) er et 2–20 meter høyt løvtre i asalslekten innenfor rosefamilien. Den blomstrer i juni.

Svensk asal
Allétrær i Gdańsk
Nomenklatur
Sorbus intermedia (Ehrh.) Pers.
Populærnavn
svensk asal
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Rosales
Familie		Rosefamilien
Slekt		Sorbus
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Nord-Europa

Arten har skrustilte, bredt eggformede blad (8–12 cm) med beskjedne lapper med grove tenner og 6–10 sidenerver. Ørebladene er linjeformet og har hel rand uten tenner eller med bare noen få. Bladets underside er lys. Den mangler torner på greinene, som er brune. Svensk asal har 5-tallige, hvite blomster hvor kronbladene er flate og betydelig lengre enn begeret. Antall støvbærere er 15–25 og den har 3–4 grifler.

Frukten er et bær-liknende eple som er 1–2 cm stort, avlangt og rødbrunt, og det har 2–3 atskilte kammer eller rom.

Svensk asal er tetraploid og formerer seg ukjønnet (apomiksis). Den har oppstått som en hybrid mellom tre arter, rogn, tarmvriasal og sølvasal. Arten er utbredt i Sverige, Nord-Tyskland, Polen, Baltikum, på Bornholm og spredt i sørvestre Finland. På Bornholm kalles den for «bornholmsk rogn» (bornholmsk røn). Den har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet og finnes forvillet mange steder. Det kan tenkes at den vokser naturlig i Halden og Aremark i Østfold.^[1][2][3]

I Norsk svarteliste 2012 ble svensk asal vurdert til svært høy risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og økologiske effekter knyttet til fortrengning og mulig genetisk forurensning av andre Sorbus-arter. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten ikke vurdert fordi den var etablert i Norge før 1800, og derfor faller utenfor avgrensningen for Fremmedartslista. Artsdatabanken opplyser likevel at dersom arten hadde blitt risikovurdert, ville den fortsatt blitt vurdert til svært høy risiko på grunn av fortrenging av andre arter og mulig påvirkning av næringsvalget hos fugl. Faren for genetisk forurensning vurderes nå som liten.^[4][5]

Svensk asal har svært god brennverdi som ved, den beste av alle nordiske tresorter, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, og bjørk.^[6]