Sumaya Jirde Ali

norsk-somalisk samfunnsdebattant, poet og forfatter

Sumaya Jirde Ali (født 1997) er en norsk-somalisk debattant, poet, forfatter og feminist.

Sumaya Jirde Ali
Født1997[1]Rediger på Wikidata
Somalia[2]
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserZola-prisen (2018)[3]

Fra 2021 til 2022 var hun ansvarlig redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.[4] Som redaktør i Fett har hun frontet en inkluderende, interseksjonell feminisme.[5]

Bakgrunn

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø fra Somalia som syvåring i 2005.[6] I 2016 fikk hun et innlegg på trykk i Aftenposten, på ungdomssiden Si;D, om hvordan hun under et London-besøk hadde blitt slått av at både reklameplakater, filmer og det offentlige rom for øvrig gjenspeilet et mangfoldig Storbritannia. Dette var for henne en stor kontrast til hvordan befolkningen ble representert i reklamer, underholdning og ellers, i hjemlandet Norge. Med dette innlegget trådte Sumaya Jirde Ali for første gang inn på den nasjonale samfunnsdebattarenaen.[7]

Forfatterskap og samfunnsengasjement

I 2017 ga hun ut diktsamlingen Kvinner som hater menn.[8][9] Samme år ble hun kåret av lokalavisen Bodø Nu til «Årets Bodøværing».[8][10] Avisens ansvarlige redaktør, som også var juryleder, begrunnet kåringen som følger:

«– Sumaya er en utrolig viktig stemme for veldig mange unge kvinner, som tidligere har slitt med å finne forbilder som taler deres sak. Hun har gått i bresjen for en utvikling der unge, muslimske kvinner i større og større grad tør å delta i samfunnsdebatten. Og hun er en utmerket representant for Bodø.»[10]

I januar 2018 ble hun tildelt Zola-prisen.[8] Juryformann Karl Eldar Evang viste til at Sumaya Jirde Ali hadde utpekt likeverd for alle samfunnsborgere til en av sine hjertesaker, og berømmet henne for ikke å ville gi andre mennesker definisjonsmakten over henne selv.[7][8] I februar 2018 kåret gratisavisen NATT&DAG henne til «Årets stemme».[11] Da avisen kunngjorde hvem den kåret til Årets stemme 2017, skrev den blant annet:

«Der enkelte i norsk offentlighet mest av alt frykter politisk korrekthet, lever Jirde Ali med voldsalarm, drapstrusler og en strøm av rasistisk hets. Da hun i sommer ba Listhaug ta avstand fra hetsen hun mottok i Listhaug-fansider på Facebook, skrev sosiolog og forfatter Halvor Fosli at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløst» og at hun som ungdom burde «gå på forelesninger, ikke forelese selv». Det er åpenbart motsatt. I mange av vår tids viktigste debatter – for eksempel om flerkultur, identiet og religion – gjør Jirde Alis bakgrunn, personlighet og evner henne spesielt egnet til å forelese.»[11]

Hun har i offentlig debatt forsvart transpersoners menneskeverd og har kritisert den offentlige diskusjonen om transpersoner i Norge for å spre transfobiske forestillinger. Hun har uttalt at «bekymringen for det ukjente har vært toneangivende i norsk transdebatt».[12]

Sjikane, hets og ytringsfrihet

Sumaya Jirde Ali deltok i intervjuprogrammet TorpNRK TV 28. februar 2018 og fortalte da blant annet om hvordan hun og hennes familie opplevde at hennes deltagelse i samfunnsdebatten hadde utløst blant annet både netthets og en rekke negativt vinklede artikler i blant annet nettavisen Resett.[13] Dagen etter gikk svært mange ut og uttrykte sin støtte til Jirde Ali.

I mars 2018 hadde hun sagt ja til å delta i flere 8. mars-arrangementer, men ble utsatt for så mye netthets og sjikane at hun kunngjorde at hun trakk seg fra deltagelsen.[14][15] Dette førte til stort engasjement både i sosiale medier og i offentligheten for øvrig til støtte for Jirde Ali,[16] hvoretter hun ombestemte seg og likevel deltok på flere 8. mars-arrangementer.[17][18] Flere rikspolitikere var blant dem som uttrykte sin støtte til Sumaya Jirde Ali i denne perioden.[19][20] Hun fikk også støtte fra personer i ledende posisjoner innen Den norske kirke.[21] På flere 8. mars-arrangementer bar deltagerne masker pålimt et portrettfoto av Jirde Ali, som tegn på solidaritet med hennes kamp for retten til frie ytringer. Initiativet til denne kampanjen kom fra samfunnsdebattanten Susanne Kaluza.[18] Høsten 2018 kom hun med boka Melanin hvitere enn blekemiddelAschehoug forlag.Ali ble tildelt Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2018.[22]

Saken mot Atle Antonsen

Den 15. november 2022 fortalte Ali på sin Facebookprofil at hun hadde anmeldt komikeren Atle Antonsen for å ha kommet med hatefulle ytringer mot henne.[23]

Anmeldelsen gjaldt brudd på rasismeparagrafen (§ 185 i straffeloven av 2005). Hetsen skal ha foregått inne på Bar Boca i Thorvald Meyers gate 30Grünerløkka i Oslo den 23. oktober samme år.[24]

Ali skrev at Antonsen hadde snakket engelsk til henne, var aggressiv og ba henne holde kjeft flere ganger. Etter hvert sa han at «du er for mørkhudet til å være her!», ifølge Ali.[23]

Saken ble henlagt av statsadvokat Ingelin Hauge i Oslo statsadvokatembeter den 18. november 2022 med begrunnelse i bevisets stilling.[25] Statsadvokaten viste til rettspraksis fra Høyesterett, før hun konkluderte med at ytringen ikke var «kvalifisert krenkende i den sammenhengen den er fremsatt».[26]

Den 7. desember 2022 påklagde Jirde Ali henleggelsen til riksadvokaten.[27] Riksadvokaten henla saken den 6. januar 2023. Riksadvokaten la til grunn at utsagn om at hun «var for mørk i huden til å være på det aktuelle skjenkestedet, må forstås som et lite vellykket forsøk på satire over rasisme».[28]

Bibliografi

  • Kvinner som hater menn – dikt, Frekk forlag 2017
  • Ikkje ver redd sånne som meg – sakprosa, Det Norske Samlaget 2018
  • Melanin hvitere enn blekemiddel – dikt, Aschehoug 2018
  • Når jeg ser havet, slokner lyset – dikt, Aschehoug 2021
  • Et liv i redningsvest : dagboksopptegnelser om norsk rasisme – memoarer, Cappelen Damm 2023

Priser

Eksterne lenker

Referanser

Forrige mottaker:
Brit Bildøen
Vinner av Amalie Skram-prisen
Neste mottaker:
Ingvild H. Rishøi
Autoritetsdata