Succubus
Succubus (i flertall succubi) er i folketro fra oldtiden og middelalderen en kvinnelig demon som særlig forfører og har samleie med menn når de drømmer[1] Den mannlig motparten kalles incubus, «den som ligger i eller oppå», til forskjell fra kvinnedjevelen succubus, «den som ligger under».
Succubus-skikkelsen blir tradisjonelt avbildet som skremmende.[2] Vesenet kan ha vinger,[2] enten det er skinntrukne flaggermus- eller fjærkledde fuglevinger. Hun kan også være utstyrt med en hale, omtrent som på en slange eller som sporden på en havfrue. På samme måte som vampyrer, påstås succubi å suge kraft og næring fra ofrene. Også samleiene kan svekke og i verste fall drepe de som faller offer for henne.
Den sterke, selvstendige kvinnedemonen Lilith i babylonsk og jødisk mytologi og Belili i sumerisk mytologi har blitt tolket som succubi. Også mara i nordeuropeisk folketro har mange fellestrekk med denne nattdemonen.
Etymologi
Ordet succubus er avledet fra senlatin succuba i betydningen «skjøge, hore» som igjen henger sammen med succubare, «å ligge under», fra sub-, «under», og cubare, «å ligge». Det eldste belegget for denne betegnelsen er fra 1387.[3]
I oldtidens mytologi og middelalderens folketro
Ifølge Zohar, et mystisistisk, jødisk bokverk, og Ben Siras alfabet, en jødisk middelaldertekst som muligens er satirisk, var Lilith den første hustruen til Adam, det første menneske i Bibelen. Hun var opprinnelig Adams kone, skapt av jord og sterk og selvstendig som ham, men ble siden en succubus.[4] Lilith forlot Adam, men nektet å komme til Edens hage etter at hun hadde ligget med erkeengelen Samael.[5] Hun var en av de fire demondronningene i «den hellige prostitusjon». De andre opprinnelige dronnigene var Agrat Bat Mahlat, Naamah og Eisheth Zenunim.
Gjennom historien har prester og rabbinere, deriblant Hanina Ben Dosa og Abaye, prøvd å forhindre succubienes makt over menneskene.[6]
Ikke alle succubi var ondskapsfulle. Ifølge Walter Mapes i De Nugis Curialium (Hoffmennenes fjas), hadde pave Sylvester II (999–1003) forbindelser til en succubus ved navn Meridiana som hjalp ham å oppnå den øverste posisjonen i den katolske kirken. Før Sylvester døde, bekjente han sine synder, og døde botferdig.[7]
Senere folketro har beskrevet succubus som en sirene.
Navngitte succubi
- Agrat Bat Mahlat
- Eisheth Zenunim
- Lilith
- Meridiana
- Naamah
Evne til å reprodusere
Ifølge Kabbala og Shlomo ben Aderet (Rashbas skole) kunne de tre opprinnelige dronningene over demonene, Agrat Bat Mahlat, Naamah og Eisheth Zenunim, og alle i deres gruppe føde barn, bortsett fra Lilith.[8] Ifølge andre legender ble barna til Lilith kalt for Lilin eller Lilim.
Ifølge Malleus Maleficarum (Heksehammeren), som ble skrevet av Heinrich Kramer (Insitoris) i 1486, samlet en succubus på sæden hun tok fra mennene hun forførte. Incubi, de tilsvarende mannlige nattdemonene, benyttet deretter denne sæden for å gjøre menneskelige kvinner gravide[9]; slik ble det forklart hvordan demoner tilsynelatende kunne avle barn, til tross for den tradisjonelle tro at de ikke var i stand til reproduksjon. Barn avlet på denne måten, cambioner, var antatt å være de som ble født deformert, eller mer mottakelig for overnaturlig innflytelse.[10] Boken går ikke inn på hvorfor en menneskelig kvinne besvangret med sæd fra en menneskelig mann ikke skulle produsere avkom som vanlig.
Lignende vesener
Qarinah
I arabisk overtro er qarînah (قرينه) en ånd som tilsvarer succubus. Beretningene om Qarînah kan stamme fra oldtidens egyptiske religion eller animistiske trosforestillinger fra Arabia før islam.[11] En qarînah oppsøker en person i søvne, ligger med han og gir seg til kjenne gjennom drømmene.[12] Dette er angivelig usynlige åndevesener, men personer med «andresyn» kan likevel se dem, ofte i form av en katt, hund, eller andre kjæledyr.[11] «I Omdurman er det en ånd som besetter...» «Kun bestemte mennesker er besatt og slike folk kan ikke gifte seg eller qarina vil skade dem.»[13]
Andre demoner og åndevesener
Mulig forklaring på påståtte møter med succubi
Fra medisinsk hold har søvnparalyse blitt foreslått som en sannsynlig forklaring på fortellingene om succubi, i likhet med moderne beretninger om gjenferd og utenomjordiske vesener. Søvnlammelse er en kortvarig, men svært ubehagelig tilstand som kan inntreffe like før innsovning eller etter oppvåkning, og som innebærer lammelser, pustevansker og hallusinasjoner. Den skremmende opplevelsen har trolig blitt tolket som et møte med ulike fantasiskikkelser, alt etter hvilke vesener den rammede har vært kjent med fra sin kultur fra før.[14][15]