Palestina

PLO hadde siden 22. november 1974 og frem til 29. november 2012 observatørstatus i FNs generalforsamling.^[13][14] Etter 1988-erklæringen gikk FN over fra å bruke benevnelsen «Palestinas frigjøringsorganisasjon» til å bare bruke «Palestina», og observatøren ble tiltalt som Palestinas observatør.^[15]

I forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 anerkjente Israel PLO som representant for det palestinske folk.^[16] PLO etablerte interimadministrasjonen Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA) som utøver en del statsfunksjoner i deler av Vestbredden og Gazastripen.^[17]

I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 stater.^{[18][19][20][21]} Siden har antallet stater som anerkjenner Palestina økt ytterligere.^[22][8] Den 22. mai 2024 kunngjorde Norge, Irland og Spania at de ville anerkjenne Palestina.^[23] Antall land som har anerkjent Palestina steg til 147 etter at Slovenia anerkjente Palestina 4. juni 2024.^[24]

I Norge har PLO vært representert siden 1986 gjennom et kontor drevet av Omar Sabri Kitmitto. I 2005/2006 overtok Yasser Najjar som leder av Palestinas delegasjon til Norge, og i desember 2011 ble kontoret oppgradert til ambassade.^[25][26]

Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon.^[27][28] I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede hadde anerkjent Palestina som selvstendig stat.^[29]

Den 29. november 2012 (den internasjonale dagen for solidaritet med det palestinske folk) ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap» etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling.^[30][31] 138 stater, deriblant Norge, stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni stater stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme.^{[32][33][34][35][36]} Selv om Israels delegasjon var blant dem som stemte mot vedtaket, ga landets tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykk for støtte til vedtaket.^[37]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Fødselskirken og pilegrimsveien, Betlehem
• Kulturlandskapet i Sør-Jerusalem, Battir
• Gamlebyen i Hebron

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
• 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
• 2021 – Kunsten å brodere
• 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

• (no) Statistikk og andre data om Palestina i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Palestinian Declaration of Independence (1988) på Wikisource.