Stallmester
Stallmester er en hofftittel i det tyske og det nordiske språkområdet. Stillingen er blant de viktigste embetstitlene i et hoff, ved siden av kammerherren, kjøgemesteren og munnskjenken. I norsk middelalder har tittelen staller vært i bruk. Militært har tittelen utviklet seg til marskalk i noen språkområder, til konstabel andre steder. Etymologien forteller at stillingen opprinnelig omfattet ansvar for stallen.
Romerriket
Allerede i Romerriket var ansvarsområdet videre enn hestehold. Den mest kjente Magister Equitum var Markus Antonius som holdt embedet under Julius Cæsar. Fra 4. århundre kjenner man tittelen "tribunus stabuli" og senere "comes stabuli".
Tysk-romerske rike
Stallmesteren (gammelhøytysk marahscalc) var opprinnelig også sjef for kavaleriet. I senmiddelalderen ble hoffembetet skilt fra militærembetet og man fikk feltmarskalk og hoffmarskalk. Feltmarskalk er høyeste generaltittel i flere land. Hoffmarskalken var det høyeste embetet ved mange hoff. Stillingen finnes i dag i Norge, Danmark[1], Sverige[2] og Luxemburg. Hoffmarskalken og overstallmesteren ville da ofte være to ulike stillinger.Fra middelalderen kjenner vi stallmesteren som en personlig assistent og livvakt til en kongelig eller adelig. Sjefen til stallmestrene er overstallmesteren, som har ansvar for hesteholdet, transport og sikkerhet.
Frankrike
I Frankrike ble overstallmesterstillingen delt i 1582, i Grande Écurie og Petite Écurie, hvorav Grand écuyer de France regnes til de høye embeter. De to høyeste blant de åtte høye embetene var Maréchal de France og Connétable de France. Alle disse tre embetene er derivater av den opprinnelige stallmesterembetet.
Storbritannia
Etter hvert er embetet overstallmester i enkelte land delt opp i et honorært embete og et administrativt embete, slik det fortsatt forholder seg i Storbritannia i dag. Ved det britiske hoffet finnes Master of the Horse, Crown Equerry (tidligere Gentleman of the Horse), og en rekke equerrys (stallmestre).[3][4]