Språk i Mexico

Det snakkes et stort antall språk i Mexico. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne[1] snakker de fleste spansk. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det de facto har denne rollen. Fra og med 1992 definerer den meksikanske grunnloven landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge Ley de los Derechos Lingüísticos («Loven om språklige rettigheter») av 2001, regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk.[2]

Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene nahuatl som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100.

Spansk

Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99 % av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk.

Spansken som snakkes i Mexico (kalt meksikansk-spansk), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall lånord fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter.

Indianske språk

Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter Peru, landet med flest talere av amerindiske språk i Amerika. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som Guatemala (42,8 %), Peru (35 %), Ecuador (9,4 %) og Panama (8,3 %). I 2010 snakka 6 695 228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk.[3] Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk.[3] Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er nahuatl. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter quechua, aymara og guaraní. Delstaten med flest talere av indianske språk er Oaxaca, etterfulgt av Chiapas.[3]

Antall talere av indianske språk i Mexico har økt de siste åra, men den relative andelen i forhold til landets innbyggertall faller, noe som illustreres av denne tabellen:[3]

ÅrInnbyggere over 5 år i MexicoAntall talere av indianske språk over 5 år (millioner)Andel talere av indianske språk i forhold til det totale innbyggertallet (prosent)
193014 028 5752,316,0
195021 821 0322,411,2
197040 057 7283,17,8
199070 562 2025,37,5
200084 794 4546,37,1
200590 266 4256,06,6
2010101 808 2166,66,5


Indianske språk i Mexico
Språk med over 100 000 brukereSpråk med over 20 000 og under 100 000 brukereSpråk med under 20 000 brukere

Liste over indianske språk i Mexico

Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere.[4] Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes.

SpråkFamilieBrukere
Nahuatl (nawatlahtolli, mexicano)Uto-aztekisk1 659 029
Yukatansk maya (maaya t'aan)Mayisk892 723
Mixtekisk (tu'un savi)Otomangueansk510 801
Zapotekisk (binizaa)Otomangueansk505 992
Tzotzil (batz'i k'op)Mayisk356 349
Tzeltal (batz'il K'op)Mayisk336 448
Otomí (hñähñü)Otomangueansk327 319
Totonakisk (tachiwin)Totonakisk271 847
Mazatekisk (ha shuta enima)Otomangueansk246 198
Chol (ch'ol, laktyan)Mayisk189 599
Huastekisk (téenek)Mayisk173 233
Chinantekisk (tsa jujmí)Otomangueansk152 711
Mazahua (jñatio)Otomangueansk151 897
Purépecha (p'urhépecha)Isolert136 388
Mixe (ayüük)Mixe-zoqueansk135 316
Tlapanekisk (me'phaa)Otomangueansk119 497
Tarahumara (rarámuri)Uto-aztekisk87 721
Zoque (o'de püt)Mixe-zoqueansk60 093
Amuzgo (tzañcue)Otomangueansk48 843
Chatinsk (cha'cña)Otomangueansk47 762
Tojolabal (tojolwinik otik)Mayisk44 531
Popolukisk (tuncápxe)Otomangueansk44 237
Chontal-maya (yokot t'an)Mayisk43 850
Huichol (wixárika)Uto-aztekisk36 856
Mayo (yoreme)Uto-aztekisk34 770
Tepehua (o'dami)Totonakisk30 339
Triqui (tinujéi)Otomangueansk24 491
Cora (nayeeri)Uto-aztekisk19 512
PopolocaOtomangueansk18 926
Huave (ikoods)Isolert16 135
Cuicatekisk (nduudu yu)Otomangueansk15 078
Yaqui (yoeme)Uto-aztekisk15 053
Kanjobal (k'anjobal)Mayisk10 833
Tepehua (hamasipini)Uto-aztekisk10 625
Pame (xigüe)Otomangueansk9 768
Mame (qyool)Mayisk8 739
Oaxaca-chontal (slijuala sihanuk)Isolert5 534
ChujMayisk2 143
TacuateOtomangueansk2 067
Jonaz (uza)1 987
Guarijio (warihío)1 905
Matlatzinca (botuná)1 500
Chocho (runixa ngiigua)1 078
Pima (o'odham)836
Kekchi (k'ekchí)835
Lakandonsk (hach t'an)731
Jakaltenansk (abxubal)584
Ocuiltekisk (tlahuica)522
Seri (cmiique iitom)518
Ixcatekisk406
Quiché (k'iche')286
Kakchikel (k'akchikel)230
Paipai (akwa'ala)221
Cucapa (es péi)206
Motocintlekisk (qatok)186
Kumiai (ti'pai)185
Papago (tohono o'odam)153
Kikapu (kikapooa)144
Ixil108
Cochimi (laymón, mti'pá)96
Kiliwa (ko'lew)55
Aguakatansk27
Andre språk (opata, soltekisk og papabukisk)337

Referanser

Eksterne lenker