Spellemannprisen

årlig norsk prisutdeling for norske musikere
For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Spellemannprisen
UtdelerIFPI Norge og FONO
Innstiftet1972
PrisbeløpMunnharpe-formet bronsestatuett montert på håndlaget sokkel i tre
LandNorge
TidspunktVåren
OffentliggjøringUnder showet Spellemannprisen
Nettstedspellemann.no

Om prisen

Nils Petter Molvær vant i 2000 og 2005.

Antall priser som deles ut, varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2022-utdelingen deles det ut priser i totalt 28 klasser. Av disse er det 17 sjangerbestemte klasser, tre priser til opphavsperson (komponist, tekstforfatter og låtskriver), syv tilleggsklasser (årets spellemann, årets nykommer, årets låt, årets musikkvideo, årets produsent, årets internasjonale suksess og årets utgivelse) samt hedersprisen.[1]

For hver av de sjangerbestemte klassene samt klassene for opphavspersoner og tilleggsklassene, med unntak av årets Spellemann, hedersprisen og årets utgivelse, utnevnes det en fagjury. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning over to runder hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom. For klassen barnemusikk brukes i tillegg en barnejury til å kåre vinneren. I klassen årets låt kåres vinneren av fagjuryen i kombinasjon med publikumsavstemning. Det har tidligere også blitt brukt publikumsavstemning for å kåre vinneren av musikkvideo-klassen. For klassen årets utgivelse brukes en storjury sammensatt av alle medlemmene av fagjuryen. For klassene årets spellemann og hedersprisen nominerer en spesialjury artister og kårer vinneren på fritt grunnlag. Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for årets spellemann og hedersprisen.[2]

Klasser og priser

Oppdatert til Spellemannprisen 2023

Nåværende sjangerbestemte klasser

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut priser i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- og bransjepriser. Siden da har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut, og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste sjangerklassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

Odd Nordstoga vant i 2002, 2004, 2013 og 2015.
Dagens navnIkke utdeltAndre navn på klasseMerknad
Barnemusikk1978, 1979Barneplate: 1972–2013
Åpen klasse1990, 1994To priser i 1978 og 1979
Viser og visepop1994, 1995Visesang: 1972–1996
Viser og viserock: 1997–2000

Viser: 2001–2020[3]

Pop1978Gruppe: 1972–1974, 1994–1996
Pop-rock: 1975–1976
Pop: 1977–1993, 2012
Popgruppe: 1997–2011, 2013–2019
Popgruppe og popartist slått sammen fra 2020
Også felles klasse i perioden 1979–1993 og 2012
Klassisk1991–93, 1995, 1996Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtid1991–93, 1995, 1996Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navnFørste
utdeling
Ikke utdeltAndre navn på klasseMerknad
Jazz1973
Tradisjonsmusikk1973Folkemusikk/
gammaldans: 1973–2010
Folkemusikk: 1997, 1998, 2001

Folkemusikk/tradisjonsmusikk: 2011–2020[3]

Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998.
Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Rock19761977, 1978, 19942 priser i 1980 og 1981
Hiphop19962012Dance/techno: 1996–1997
Dance: 1998–1999
Dance/hip-hop: 2000
Hip-hop/RnB: 2004–2006
Hip-hop: 2001–2003, 2007–2012
Urban: 2013–2019
Metal1997Hardrock: 1997–2000
Elektronika2000Elektronika/samtidsmusikk: 2004
Elektronisk musikk: 2012–2013
Elektronika/dancemusikk: 2014–2016
Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues2001Blues/country: 2003, 2004Felles med country i 2003 og 2004
Country2003Blues/country: 2003, 2004Felles med blues i 2003 og 2004
Kalt roots & country 1984–1993
Alternativ pop/rock2013Indie: 2013–2017

Indie/alternativ: 2018–2020[3]

RnB/Soul2020Urban splittet i hiphop og RnB/soul i 2020
Festmusikk2021Ny kategori opprettet i 2021[3]

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første faste tilleggsklassen, de to første årene under navnet årets artist. Per 2020-utdelingen er det totalt ti faste tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 til 2022 ble prisen årets nykommer/årets gjennombrudd utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå, Gramo, for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden».[4] Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavspersoner (samtidskomponist, populærkomponist og tekstforfatter). Per 2020-utdelingen deles TONOs komponistpris ut i samarbeid med TONO, mens det i tillegg deles ut priser til tekstforfatter og låtskriver.

I samarbeid med Music Norway ble eksportprisen for første gang delt ut i 2016 for musikkåret 2015. «Prisen skal løfte frem artister, låtskrivere og produsenter som har bragt norsk musikk ut over landegrensene, som fremmer norske suksesshistorier i utlandet, og som stimulerer en hel bransje til å satse internasjonalt.» Ved utdelingen for 2017 endret prisen navn til årets internasjonale suksess og består av et Spellemanntrofé og et stipend under navnet «Det var her det begynte» på 100 000 kroner gitt av Kulturdepartementet som vinneren skal gi videre til en person, en organisasjon eller et miljø som i stor grad har bidratt til å inspirere og stimulere musikkinteressen hos vinneren.[5]

I tillegg til tilleggs- og opphavsmannklassene har det i perioder blitt delt ut priser som ikke har vært faste men som Spellemannskomiteen har tatt stilling til om skal deles ut hvert år. Dette gjelder priser som hedersprisen, bransjeprisen, fagprisen og produsentprisen. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling. Hedersprisen er blitt delt ut fast siden 2009-utdelingen mens årets produsent ble innført som fast klasse under 2015-utdelingen.

Dagens navnFørste
utdeling
Ikke utdeltAndre navn på klasseMerknad
Hedersprisen19721989, 1991, 1993, 1994, 1997, 2001, 2002, 2004, 2008Ikke fast pris fra starten.
Årets spellemann1983Årets artist 1983-1984
Årets musikkvideo19861987–1998, 2013–2014Videoprisen 1999, 2000
Årets gjennombrudd19891991, 1992Årets nykommer 1989–2017Inkluderete stipend fra Gramo mellom 2007–2022
Årets låt1994Låt 1994–2003, Årets hit 2004–2014
Årets utgivelse19941997–2014, 2020Album 1994–1996, Årets album 2015-2019[6]
Tonos komponistpris2008Årets samtidskomponist og
Årets populærkomponist 2008–2010
Slått sammen til én pris i 2011
Deles ut i samarbeid med Tono
Årets tekstforfatter2008
Årets produsent2015Tidligere delt ut som bransjepris/fagpris
Årets internasjonale suksess2015Eksportprisen 2015–2016Deles ut samarbeid med Music Norway.
I en periode delt ut i juni.
Årets låtskriver2018
Gullharpen2023Deles ut til «personer som har gjort en helt spesiell innsats for, og i, norsk musikkliv.»[7]

Utgåtte klasser

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

NavnPeriodeIkke utdeltMerknad
Kor-plate1979
Roots & country1984–19931986Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag1989, 1994–1995
Kammermusikk1991–19961994Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk1992–19951994Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk1991Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Artist1997–2000
Underholdning1989–1993
Tidenes norske hit2001I forbindelse med 30-årsjubileum
Tidenes VG-listelåt2008
Årets eksport-pris2008
Årets fan2010
Regissør musikkvideo2010
Kvinnelige artist1972–20111975–1977, 1997–2002Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist1972–20111975–1977, 1997–2002Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør2010–2011Prisen videreføres av Spotify
Danseband1996–2016Felles med gammeldans i 1997 og 1998 under navnet danseokester/gammeldans.
Gikk under navnet danseorkester i 1996, 1999–2011.
Årets takk2017
Popartist1975–20191978–1996,
2003–2012
Slått sammen med popgruppe i 2020.
Også felles med popgruppe i perioden 1979–1993 og 2012
Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder.
Andre navn:
Vokalist: 1975–1977
Popsolist: 1997–2017

Mestvinnende artister

Oppdatert etter Spellemannprisen 2023
Morten Harket har vunnet tretten priser.
Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem.
Vamp har vunnet fem priser.
Karpe har vunnet tretten priser.

24 artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. Oslo-Filharmonien er mestvinnende med 13 priser fordelt over seks tiår. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

13 priser

  • Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009, 2018 (2 stk), 2019 (2 stk) (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)
  • Karpe: 2008, 2010, 2012, 2015, 2016 (2 stk), 2019, 2022 (6 stk)

11 priser

  • Leif Ove Andsnes: 1991 (2 stk), 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2011, 2012

9 priser

  • a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010
  • Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010, 2023

8 priser

  • Cezinando: 2016, 2017 (2 stk), 2020 (3 stk), 2023 (2 stk)

7 priser

6 priser

  • Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005, 2010
  • Madcon: 2004, 2007 (2 stk), 2008 (2 stk), 2010
  • Lars Vaular: 2010 (2 stk), 2011 (2 stk), 2017, 2023

5 priser

Etter hvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser. Under 2022-utdelingen vant Karpe hele seks priser.

Artister som har vunnet seks priser samme år

Artister som har vunnet fire priser samme år

Artister som har vunnet tre priser samme år

Fjernsynspriser

Fjernsynsproduksjonen av Spellemannprisen har blitt nominert til flere priser under Gullrutens fagpriser. De vant sin første pris under Gullruten 2022 i klassen beste lysdesign for produksjonen av Spellemannprisen 2020 og vant Gullruten 2023 i klassen beste lyddesign for Spellemannprisen 2021.[8][9]

Referanser

Eksterne lenker