Smaragdtavlen

Smaragdtavlen (Tabula Smaragdina) er en kort, esoterisk tekst fra omkring år 800^[1] som ble oversatt til latin på 1100-tallet, og som den europeiske middelalderens alkymister regnet som et av fundamentene for sine kunster, særlige innenfor den hermetiske tradisjonen. Teksten, som består av femten punkter og om lag tjue setninger, skal angivelig avsløre «den opprinnelige substans» og dens stadier av forandring.

Den eldste kjente versjonen av teksten finnes på arabisk i Kitab Sirr al-haliqa (ca 813-33). Her fortelles det at den hellige mannen Apollonius av Tyana (ca 15-100) skal ha oppdaget teksten på en tavle i en hule skjult under en statue av Hermes^[1]. Teksten skal ha vært skrevet på en tavle av smaragd, ha hatt overskriften Kunsten å gjenskape natur, og skal ha vært uttalt av Hermes Trismegistos.