Slaget om Tripoli

20. august ble valgt som innledende dag for slaget av Det nasjonale overgangsrådet, fordi den datoen i 2011 var den 20. dagen i den hellige måneden Ramadan og dessuten minnedagen for viktige slaget ved Badr i 624.^[6]

Forberedelsene ute i felt skal ha blitt innledet natten til 19. august, da opprørerne ifølge sine egne kilder smuglet våpen og forsyninger inn i byen ved hjelp av bukserbåter.^[7]

20. august erobret opprørsstyrker fra Az Zawiyah vest for Tripoli en viktig strategisk bro 27 km vest for hovedstaden. Dette åpnet for en større offensiv mot byen fra vest.^[8]

Samme dag utførte NATO luftangrep mot ni luft-til-bakke missiler, én stridsvogn, to tekniske kjøretøyer, to radarer samt militære kommandoinstallasjoner tilhørende de Gaddafi-lojale styrkene.^[9]

Om kvelden samme dag ble slaget innledet med kunngjøringer fra byens moskeer, sammen med signalet for at ramadan-døgnets kveldsmåltid (iftar, arabisk: إفطار) kunne begynne.^[10] Opprøret inne i byen skal ha startet ved Ben Nabi-moskeen i byens sentrum, da unge menn samlet seg, bønnene ble avbrutt og kvinnene sendt hjem, mens det ble ropt anti-Gaddafi-slagord som ved hjelp av høyttalere kunne høres gjennom byen. Gaddafi-tro styrker kom til stedet og forsøkte å angripe moskeen, men ble slått tilbake av folk med våpen som hadde forskanset seg inne i bygningen. Gaddafi-styrkene søkte tilflukt i en statlig TV-stasjon i nærheten.^[11] Byens innbyggere barrikaderte gatene og området ved hjelp av brennende bildekk, og sluttet seg til opprørerne.^[12] Opprøret spredte seg hurtig rundt i Tripoli, særlig i distriktene Fashloum, Souq al-Juma, Tajura og Ben Ashur, og fortsatte derfra gjennom resten av byen.^[13] Om kvelden ble det meldt om harde kamper i distriktene Souq al Jum'a og Arrada,^[14] mens lokalbefolkning som sympatiserte med opprørerne stengte hovedgaten Alsika-gaten.

Samme kveld ble det meldt at opprørerne hadde inntatt Tripoli internasjonale lufthavn, og vunnet kontroll over større våpendepoter inne i hovedstaden.^[15] Innbyggere i Tripoli fikk sms-meldinger fra regjeringen hvor de ble oppfordret til «å gå ut til byens plasser og gater, og eliminere de væpnede agentene».^[16] Reportere bekreftet at det foregikk harde kamper i byen, og de meldte om eksplosjoner og vedvarende skyting.^[17]

Regjeringstalsmannen Moussa Ibrahim meldte først at alt var trygt og bra inne i byen, og at regjeringsstyrkene hadde kontroll over Tripoli.^[18] Senere opplyste han at «væpnede militante» hadde «unnsluppet inn i noen nabolag», men at regjeringsstyrkene håndterte dette og at «det nå var rolig».^[19]

21. august beveget opprørsstyrkene seg vestover fra Az Zawiyah mot Tripoli og inntok byen Jadda'im øst for Az Zawiya, og møtte bare lett motstand fra de Gaddafi-tro styrkene.^[20][21] Deretter ble byen Al Mayah vest for Tripoli inntatt.^[22]

Båter fra Misratah og Zliten fraktet opprørsstyrker og våpen sjøveien til Tripoli. Båtene ankom Tripoli tidlig om morgenen den 21. august, hvoretter styrkene ombord sluttet seg til opprørsstyrker inne i byen.^[23]

Samme dag angrep NATO én bakke-til-bakke missil, to rakettutskytere, andre våpeninstallasjoner, én radar, et lager og andre militære kommando- og kontrollinstallasjoner^[24]

Nyhetsbyråene Al Arabiya og Al Jazeera meldte begge at kampene fortsatte utover morgenen den 21. august, og at mange opprørssoldater skulle ha blitt drept i distriktet Qadah, mens Mitiga-flybasen ble omringet av opprørsstyrker som krevde at personellet på basen skulle overgi seg.^[25][26] Hele Tajura-distriktet ble inntatt av opprørsstyrker, og kampene i Suk al-Juma, Araba distriktet og rundt Mitiga-flybasen fortsatte.^[27] Det ble også meldt om harde kamper i distriktene Qadah og Zawiyat al Dahmania.^[28] Opprørerne meldte at operasjonen «gikk greit» og at sluttmålet var Gaddafis boligkompleks Bab al-Aziziya.^[29]

Om ettermiddagen hadde opprørerne tatt full kontroll over nabolagene Tajoura, Souq al-Jumaa, Arrada og al-Sabaa i Tripoli, mens det fortsatt var kamper i nabolagene Ben Ashhour, Fashlom og Zawiyat al-Dahmani i Tripoli. I tillegg hadde opprørerne kontroll over store deler av distriktene Fashloum, Zawiyat al-Dahmani og Mansoura.^[30]

Samme ettermiddag meldte BBC at opprørsstyrkene fra Az Zawiyah hadde rykket inn i byen fra vest,^[31] og at byens befolkning ga dem en jublende mottagelse.^[32] De skal ikke ha møtt motstand fra Gaddafi-tro styrker.^[33]

Sikkerhetsstyrkene rundt Gaddafi skal ha kapitulert samme kveld, og hovedkvarteret til Gaddafis sønn Khamis' brigade i Tripoli ble plyndret av opprørerne.^[34]

På en pressekonferanse samme kveld uttalte regjeringens pressetalsmann Moussa Ibrahim at anslagsvis 1 300 var blitt drept og 5 000 blitt såret i slaget så langt. Han holdt NATO ansvarlig for dette.^[35]

Sivile borgere gikk samme kveld ut i gatene og startet å feire Gaddafis nederlag, ettersom opprørsstyrkene hadde rykket inn i byen uten å møte mye motstand.^[20]

Gaddafis to sønner Saif al-Islam og Mohammed skal ha blitt tatt til fange eller ha overgitt seg til opprørerne den 21. august.^[5] Mohammed al-Gaddafi bekreftet senere på natten at han befant seg hjemme med huset omringet av opprørere.^[36] Også sønnen Al-Saadi al-Gaddafi skal ha blitt arrestert av opprørerne.^[37]

Om kvelden den 22. august ble det kjent at Gaddafi-tro styrker hadde lyktes å komme Mohammed al-Gaddafi til unnsetning og bryte beleiringen av boligen hans.^[38] Natten til 23. august dukket videre Saif al-Islam opp på pressehotellet Rixos Hotel og påsto at han aldri hadde vært arrestert av opprørerne.^[39] Det ble i ettertid lansert en rekke teorier om årsakene til at det tidligere ble meldt at han var arrestert.^[40]

Kl 01.00 lokal tid hevdet opprørerne at de hadde kontroll over 90% av byen, inkludert Den grønne plassen, som ble omtalt som Martyrplassen.^[41] BBC, Al Jazeera og flere andre nyhetsbyråer bekreftet at Martyrplassen var under opprørernes kontroll.^[42][43]

Kl 01.15 lokal tid meldte Det nasjonale overgangsrådet at opprørerne hadde tatt kontroll over den internasjonale flyplassen sør i byen.^[44]

Tidlig om morgenen meldte opprørkommandanten Mahmoud Jabril^[45] at det fortsatt var lommer kontrollert av Gaddafi-tro styrker inne i Tripoli, og ba politiet var på sine poster.^[46]

Samtidig meldte AFP om kamper ved Gaddafis bolig samt i sør i byen. En opprørskommandant opplyste at Gaddafi-tro styrker fortsatt kontrollerte mellom 15 og 20 prosent av byen. Flere stridsvogner kjørte ut fra Gaddafis boligkompleks og begynte å beskyte områder av byen.^[47][48] Kraftige kamper fortsatte rundt Rixos Hotel i Tripoli, der de fleste utenlandske korrespondentene var innkvartert.^[45] Hotellet tjente også som knutepunkt for regjeringsstyrkene.^[48] Imidlertid ble det meldt fra hotellet at Gaddafi-tro personer og familier av regjeringsmedlemmer forlot hotellet, noe som ble tolket som et snarlig sammenbrudd for Gaddafi-regjeringen.^[45] De utenlandske journalistene fikk ikke lov til å forlate hotellet, og rapporterte at de ble brukt som levende skjold.^[49]

Samtidig ble Martyrplassen fylt av hundrevis av væpnede opprørere utstyrt med bærbare raketter og pickups med rakettutskytningsramper.^[50]

Utover dagen den 22. august tok en rekke snikskyttere oppstilling rundt omkring i Tripoli, noe som medførte at sivilbefolkningen måtte holde seg innendørs.^[51] Etter hvert ble det meldt at stadig flere av snikskytterne overga seg til opprørsstyrkene.^[51]

BBC bekreftet at de statlige libyske TV-stasjonene gikk av luften om ettermiddagen, og at opprørerne hadde kontroll over bygningen som huset det statlige TV-selskapet.^[52][53]

Natt til 23. august ble det meldt om flere harde kamper rundt i Tripoli, og at de Gaddafi-tro styrkene hadde fått forsterkninger.^[39] Tilsvarende ble opprørernes forsyningslinjer angrepet,^[39] og det ble antatt at det var dette Saif al-Islam henviste til da han samme natt hevdet at det var en felle for å lokke opprørerne inn i byen.^[39]

Men også opprørsstyrkene fikk inn nye forsterkninger, da flere soldater og våpen ble sendt sjøveien fra Misratah til Tripoli,^[39] og opprørerne lyktes å stanse en forsyningskolonne bestående av tre busser og flere biler med soldater og leiesoldater på vei til Tripoli fra Gaddafis hjemby Sirte.^[39] Flere Gaddafi-lojale soldater ble drept i denne operasjonen.^[54]

Samme dag trakk opprørerne seg ut av visse områder av byen, for å unngå å bli utsatt for bakholdsangrep fra de mer lokalkjente Gaddafi-tro styrkene.^[55]

På formiddagen ble det meldt om harde kamper nær det tungt befestede boligkomplekset til Gaddafi i Bab al-Aziziya, som også var et av hans viktigste støttepunkter i byen. Opprørerne nærmet seg anleggets porter, og presset de Gaddafi-tro styrkene bakover i gatene omkring anlegget.^[56] Det ble rapportert at opprørerne hadde inntatt flere høyhus i nærheten, og at de stod bare 500 meter fra anlegget,^[55] som var omgitt av snikskyttere og rakettramper.^[55] Al-Jazeera meldte at opprørerne kl 15.15 hadde erobret en av anleggets inngangsporter.^[55]

På grunn av situasjonen i byen hadde NATO ikke foretatt nye bombeaksjoner mot mål i byen, bare flydd rekognoseringstokter.^[55] Men NATO vurderte løpende om Gaddafis anlegg skulle bombes. Boligkomplekset lå i et tett bebygget boligområde, og var derfor ikke et lett bombemål.^[55] Om ettermiddagen ble imidlertid bombingen iverksatt.^[55] Samme ettermiddag ble det publisert bilder av opprørssoldater som angivelig var inne på Gaddafis base.^[57] Utover kvelden ble palass- og baseanlegget plyndret av sivilbefolkningen,^[57] som forsynte seg med både våpen og personlige eiendeler som hadde tilhørt Gaddafi.^[58]

Utover kvelden ble det meldt om spredte kamper rundt i byen, men med lavere intensitet enn tidigere.^[59] Særlig var det kamper rundt byens internasjonale lufthavn, ettersom de Gaddafi-tro styrkene fortsatt kontrollerte områder øst for lufthavnen.^[60]

Etter å ha erobret Gaddafis bunker natt til 24. august erklærte opprørerne at de hadde seiret.^[59] Lederen av Det nasjonale overgangsrådet, Mustafa Abd al-Jalil, gikk ut og meddelte at seierserklæringen kom for tidlig, og at den først ville medføre riktighet når Gaddafi og hans sønner var arrestert.^[59] Imidlertid kunngjorde overgangsrådet at de ville flytte sitt hovedkvarter fra Benghazi til Tripoli innen to dager.^[59]

Samme natt holdt Gaddafi en tale som ble kringkastet av en lokal radiostasjon. I talen hevdet han at tilbaketrekningen fra bunkeren var en taktisk manøver, siden NATO hadde ødelagt bunkeren i sine bombeangrep. Han lovet å kjempe videre.^[59] Da talen ble kringkastet var det ukjent hvor Gaddafi befant seg.^[59]

De fleste kamphandlingene var over på dette tidspunktet, men det var fortsatt noen granatnedslag og fare for snikskyttere.^[61] Samtidig ble 30 utenlandske journalister holdt som gisler på Rixos hotel av Gaddafi-tro soldater.^[61]

Utpå kvelden blusset det opp harde kamper rundt den internasjonale lufthavnen, og det ble spekulert på om dette skyldtes et fluktforsøk fra Gaddafis side.^[62] I tillegg flyttet kampene seg denne dagen til områder utenfor byen.^[63]