Skjønnheten og udyret (1991)

Suksessen med animasjonsfilmen Snehvit og de syv dvergene (1937) førte til at Walt Disney ville finne nye fortellinger å filmatisere, og det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont var blant dem.^[20][21] Det ble gjort forsøk på å filmatisere eventyret i 1930- og 1950-årene, men filmprosjektet ble skrinlagt fordi «arbeidet ble for utfordrende».^[20] Forfatteren Peter M. Nichols fra The New York Times hevdet at Disney ble frarådet ideen av Jean Cocteau, som allerede hadde regissert Skjønnheten og udyret i 1946.^[22]

Under produksjonen av fantasyfilmen Hvem lurte Roger Rabbit? i 1987 gjenoppsto ideen, og det ble besluttet at filmen skulle bli produsert av det animasjonsstudioet bak Roger Rabbit. Richard Williams, som var delaktig i arbeidet på Roger Rabitt, ble spurt om å regissere filmen, men han takket nei for å fortsette på spillefilmenThe Thief and the Cobbler. Williams foreslo imidlertid kollegaen Richard Purdum. På kort tid ble Don Hahn valgt som filmprodusent, og arbeidet på filmen ble igangsatt.^[23] Filmselskapets sjef Michael Eisner besluttet at Skjønnheten og udyret skulle bli Disneys første animasjonsfilm med en egen manusforfatter. Dette var uvanlig for animasjonsfilmer på den tiden, siden storyboard-tegninger ofte tok manusets plass i slike filmprosjekter. Linda Woolverton skrev førsteutkastet til filmen.^[24]

Walt Disneys styreformann Jeffrey Katzenberg så storyboardutkastene i 1989 og ba medarbeiderne begynne på nytt. Noen måneder senere ga Purdum seg som regissør. Filmselskapet spurte Ron Clements og John Musker om å overta, men de hadde nettopp fullført arbeidet med Den lille havfruen (1989), og mente et nytt prosjekt ville bli for krevende. Disney valgte da Kirk Wise og Gary Trousdale, som ikke hadde regissert spillefilmer før. Katzenberg spurte også Howard Ashman og Alan Menken om å skrive sanger til Skjønnheten og udyret, i samme stil som Den lille havfruen. Ashman hadde nettopp fått vite at han kom til å dø av aids, og forarbeidet ble tilpasset hans situasjon. Mye av arbeidet foregikk dermed i Fishkill i New York, i nærheten av Ashmans bolig.^[23] Der bearbeidet de manuset sammen med Wise, Trousdale, Hahn og Woolverton.^[20][24]

Førsteutkastet hadde kun to hovedfigurer, men det ble lagt til et større rollegalleri. De antropomorfe møblene og serviset ble skrevet inn i manuset for å «gi varme og humor til en ellers dyster historie» og veilede seerne gjennom filmen. Gaston, som filmens hovedskurk, ble også lagt til på dette tidspunktet.^[20] Det nye manuset hadde visse fellestrekk med Cocteaus film fra 1946, blant annet en lignende Gaston-figur og gjenstander som kommer til live.^[25][26] I starten av 1990 godkjente Katzenberg det nye manuset, og storyboardarbeidet begynte på nytt.^[20][24]

I anslaget blir udyrets forhistorie fortalt gjennom glassmalerier og en forteller i voiceover. En gammel dame søker en natts husly hos en prins og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser damen på grunn av det heslige utseendet hennes. Hun råder prinsen til å ikke se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenfra. Når hun blir avvist på nytt, forvandler hun seg til en vakker, ung kvinne. Prinsen ber om tilgivelse, men det er for sent. Kvinnen har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i ham. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brutt. Han forskanser seg i slottet sammen med herskapet sitt, forvandlet til tekopper, klokker og andre gjenstander, en rose i et glassmonter og et magisk speil som viser omverdenen. Rosen er den samme som den gamle damen tilbød, og den visner som hans 21. fødselsdag nærmer seg.

Ti år senere er den unge og vakre bokormen Belle lei av bytilværelsen og på jakt etter eventyr. Den eneste vennen hun har er sin far Maurice, som tjener lite på å være oppfinner. Hun blir dog kurtisert av en kjekkas og mannssjåvinist ved navn Gaston. Han blir elsket av hele bybefolkningen, men er forelsket og stålsatt på å gifte seg med Belle. En dag går Belles far og hesten Phillip seg bort i skogen, og etter at de blir jaget av ulver, kommer de over et stort slott. Inne i slottet møter de på lysestaken Lymier, klokken Kloksworth, tekannen fru Potts og barnet hennes Chip. Maurice blir imidlertid tatt til fange av udyret, og Belle tilbyr seg å ta hans plass. Udyret godtar forslaget selv om Maurice protesterer, så lenge hun blir i slottet hans for alltid. Maurice søker hjelp hos bybefolkningen for å redde datteren, men det er ingen som tror på ham.

Udyret forstår at Belle er hans siste sjanse til å bryte trolldommen, og alle husredskapene prøver å få dem til å forelske seg i hverandre. Når Kloksworth viser Belle rundt i huset kommer hun over vestfløyen, som hun ikke har adgang til. Det er et mørklagt og rotete rom, med en enslig rose i et glassmonter i midten. Udyret finner henne og skremmer henne så mye at hun forsøker å flykte. Ute blir hun nesten drept av en flokk med ulver, men udyret redder henne. Belle takker udyret for å ha reddet henne, og de kommer etter hvert på talefot. I mellomtiden tilbyr Gaston penger til doktor Grumm for å sende Maurice til byasylet hvis Belle ikke takker ja til å gifte seg med ham.

En kveld spiser Belle middag med udyret, kledd i en vakker, gul ballkjole. De danser sammen i ballsalen og får følelser for hverandre. Etterpå forteller Belle at hun savner faren sin, og udyret tilbyr henne det magiske speilet sitt. I speilet ser hun faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri og lar henne dra for å finne faren sin. Hun får med seg det magiske speilet for å ha noe hun kan huske udyret ved. Belle finner Maurice og tar ham med tilbake til byen. Gaston forsøker å få Maurice innesperret på asylet for å ha blitt gal, men Belle bruker det magiske speilet for å vise dem at udyret faktisk eksisterer. Gaston innser at Belle er forelsket i udyret og overbeviser befolkningen om at det er et menneskeetende monster som må bli drept. Horden sperrer inne Belle og Maurice og drar mot slottet for å drepe udyret.

Chip, som har sneket seg med i Belles bagasje, slipper henne fri. Hun finner hesten sin og drar mot slottet. Gaston angriper udyret, mens herskapet slåss med horden. Udyret er for trist til å kjempe tilbake, men blir motivert når han ser at Belle har kommet tilbake. Han bekjemper Gaston, men lar han gå før han snur seg for å omfavne Belle. Gaston angriper udyret bak fra, før han sklir på kanten og faller ned i dypet. Udyret er i ferd med å dø, og Belle hvisker at hun elsker ham idet siste roseblad faller av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins. Filmen ender med en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen.

I forarbeidet ble hovedfigurene utformet. Belle skulle være «uvitende» om sin egen skjønnhet og bære et særegent uttrykk for å styrke personligheten fra eventyret.^[20] James Baxter og Mark Henn skisserte rollefiguren, og de ønsket at hun skulle ha et mer europeisk utseende enn den siste Disney-prinsessen, Ariel fra Den lille havfruen (1989).^[28] De ga Belle fyldige lepper, smale øyne og mørke øyebryn.^[29] Baxter studerte verkene til den franske, impresjonistiske kunstneren Edgar Degas for å gi Belle «grasiøse, svaneaktige bevegelser».^[30][31] Scenografen Brian McEntee foreslo at Belle kunne være den eneste rollefiguren i filmen som var kledd i blått, hvilket skulle understreke at hun er annerledes og utstøtt.^[32] Blåfargen skulle også symbolisere både ensomhet og godhet, mens Gastons røde klær symboliserte ondskap.^[30][33]

Belles ansiktstrekk var inspirert av de britiske skuespillerne Vivien Leigh og Audrey Hepburn, mens den gule ballkjolen var basert på et av Hepburns kostymer i komedien Prinsesse på vift (1953).^[30] Ifølge forfatter Lincoln Geraghty var rollefiguren også inspirert av Judy Garlands rollefigur Dorothy Gale i Trollmannen fra Oz (1939) og Julie Andrews' rollefigur Maria i The Sound of Music (1965).^[34][35] Belles fryktløse natur var inspirert av Katharine Hepburns rollefigur i dramafilmen Unge kvinner (1933).^[36] Walt Disney Animation Studios ønsket at Jodi Benson fra Den lille havfruen skulle ha stemmen til Belle.^[37] Valget falt likevel på sceneskuespilleren Paige O'Hara, fordi de ønsket en mer voksen stemme.^[38] Howard Ashman var i tillegg interessert i O'Hara etter en innspilling av musikalen Show Boat.^[39][40]

Glen Keane tegnet udyret og ønsket at skikkelsen skulle fremstå jordnær.^[41] Udyret er en kimære, en kombinasjon av flere dyr. Han har hodet og hornene til en amerikansk bison, armene og kroppen til en bjørn, øyenbrynene til en gorilla, kjevene, tennene og manken til en løve, støttennene til et villsvin og beinene og halen til en ulv.^[42][43] Han har også fellestrekk med mytiske skapninger, blant annet en Minotauros og en varulv.

Gaston, filmens narsissistiske hovedskurk, ble tegnet av Andreas Deja.^[44] I de første utkastene var han en arrogant, brautende mann med bart, en liten panne og en stor kjeve. Jeffrey Katzenberg ønsket at utseendet skulle bli mer seriøst for å understreke budskapet i filmen. Deja bearbeidet skissene sine og gikk bort fra den klassiske casanova-typen.^[45] Gaston-figuren skulle virke overfladisk kjekk på utsiden og stygg på innsiden.^[45] Figuren er ikke med i eventyret, men ble et dramaturgisk virkemiddel i filmen.^[44]

Produksjonen av Skjønnheten og udyret skulle bli ferdigstilt i et tidsrom på to år, i stedet for fire år som var det vanlige tidsskjemaet Walt Disney Animation Studios fulgte på den tiden. Årsaken var at de hadde brukt for lang tid i forarbeidet på Richard Purdums versjon av filmen.^[46] Det meste av arbeidet foregikk på hovedstudioet til Walt Disney Animation i Glendale i California. En mindre gruppe på fornøyelsesparken i Disney-MGM Studios i Florida hjalp California-gruppen på flere av scenene, spesielt på musikkinnslaget «Be Our Guest».^[20]

Skjønnheten og udyret var den andre filmen, etter Bernard og Bianca i Australia (1990), som tok i bruk det nye animasjonssystemet Computer Animation Production System (CAPS). CAPS var en proprietær samling med programvarer, skannekameraer, servere, nettverksbaserte datamaskiner og spesiallagde tegnebord som The Walt Disney Company utviklet sammen med Pixar på slutten av 1980-årene.^[20][23] Programvaren åpnet for et bredere antall farger, myk skyggelegging og fargelagte linjeeffekter på rollefigurene. Dette hadde de ikke hatt muligheten til siden de begynte med xerografi på slutten av 1950-årene. Med CAPS kunne de også plassere rollefigurene og/eller bakgrunnsbildene på ulike lag og flytte dem mot eller fra kameraet på z-aksen. Slik kunne de gi dybde til bildeutsnittet og ulikt fokus til hvert av lagene.^[46]

CAPS gjorde det også lettere å kombinere håndtegningene med dataanimasjon.^[20] Før introduksjonen av CAPS-systemet måtte de legge håndtegningene i en plotter for å få animasjonspapir, deretter xerografere dem og male de på tradisjonelt vis.^[47] Den nye teknikken ble spesielt viktig i animasjonen av dansescenen, hvor Belle og udyret danser i en dataanimert ballsal mens kameraet svinger rundt dem i et simulert 3D-rom.^[20][46] Animatørene var i utgangspunktet imot bruken av datamaskiner til fordel for den gammeldagse animasjonsmetoden, men da teknologien ble god nok var det enighet om å bruke dataanimasjon i ballsalscenen.^[22] Scenen var avgjørende for utviklingen av dataanimasjon i etterfølgende tegnefilmer.^[48]

Howard Ashman og Alan Menken komponerte lydsporet til Skjønnheten og udyret i forarbeidsfasen i Fishkill. I det operetteaktige åpningssporet «Belle» synger Belle om landsbyen sin mens befolkningen rundt henne er travelt opptatt med sine daglige gjøremål og trivielt sladder. Sangen blir også sunget i reprise etter at Gaston har fridd til henne. Låtene har blitt sammenlignet med sanger fra musikalfilmene West Side Story (1961) og The Sound of Music (1965), og Janet Maslin fra The New York Times skrev at åpningssporet «omfavner filmens appell».^[49][50] Både låten og dens reprise etablerer Belles karaktertrekk som ei leseglad, bedåret og annerledes jente, og i løpet av sangene tar hun avstand fra Gaston og forteller publikum at hun drømmer om å gjøre noe mer med livet sitt («I want adventure in the great wide somewhere / I want it more than I can tell»).^[51]

I sangen «Gaston» prøver Lefou å oppmuntre sin venn etter at han har blitt avvist av Belle. Reprisen til «Gaston» blir sunget av Gaston og Lefou når de legger planen om å tvangsinnlegge Maurice i asylet. Sangene beskriver Gastons mange ferdigheter og etablerer skikkelsen som filmens antagonist. Sangen «Be Our Guest» blir sunget til Belle på slottet av møblene og serviset. Låten var i utgangspunktet en sang til Maurice, men dette ble endret i løpet av forarbeidet. Flere kritikere har sammenlignet nummeret med produksjonene til Busby Berkeley, som har koreografert flere musikaler i Hollywood.^[52][50] Låten er ment som en varm velkomst til Belle, men beskriver også herskapets lengsel etter gamle dager («Ah, those good old days when we were useful [...] | Suddenly those good old days are gone»).^[53] Den norske oversettelsen av låten heter «Vær vår gjest».

«Human Again» er en låt som ble skrevet fra herskapets perspektiv, for å beskrive den yrende romansen mellom skjønnheten og udyret. Den ble etter hvert skrinlagt fordi den ikke passet inn kronologisk og erstattet med «Something There» (på norsk «Noe skjer»).^[20] I «Something There», en duett sunget av Belle og udyret, oppdager paret at de har følelser for hverandre («There may be something there that wasn't there before»). O'Hara ble instruert til å etterligne sangartisten Barbra Streisand da hun skulle spille inn låten, og sangen er i likhet med «Belle» inspirert av Broadway-musikk.^[54][55] «Human Again» ble senere bearbeidet for scenemusikalen Skjønnheten og udyret og for nyutgivelsen av filmen i 2002.^[46][20]

Kjærlighetsballaden «Beauty and the Beast» blir sunget av fru Potts mens Belle og udyret tilbringer en romantisk kveld sammen i ballsalen. Sangen beskriver det romantiske forholdet som har utviklet seg mellom skjønnheten og udyret («Barely even friends / Then somebody bends / Unexpectedly»).^[56] Låten vant Oscar for beste sang.^[57] Låten heter «Kjærlighetens sang» i den norske oversettelsen. I «The Mob Song» synger Gaston om hvilket grufullt monster udyret er, og han leder den sinte horden til slottet for å drepe ham. Den norske oversettelsen er «Horden synger». Sangteksten har blitt sammenlignet med stigmatiseringen rundt aids i 1980- og 1990-årene («We don't like / What we don't understand / In fact, it scares us / And this monster is mysterious at least»).^[58][59] Tekstforfatteren Howard Ashman døde av denne sykdommen 14. mars 1991, åtte måneder før filmens premiere. Filmen er dedisert til ham med en tekstplakat på slutten av rulleteksten: «Til vår venn, Howard, som gav en havfrue sin stemme og et udyr sin sjel. Vi vil alltid være takknemlig. Howard Ashman: 1950–1991.»^[23]

Da komposisjonsarbeidet var ferdig, begynte produksjonen i Burbank, mens musikkinnspillingen ble satt i gang i New York City.^[20] Låtskriverne og resten av teamet bestemte seg for å spille inn låtene live med orkester og med alle stemmeskuespillerne samtidig, i stedet for å dubbe enkeltvis og legge det sammen digitalt.^[46] En popversjon av tittelsporet «Beauty and the Beast» ble spilt inn av Céline Dion og Peabo Bryson og spilles over rulleteksten. Sangen fikk sin egen musikkvideo og ble utgitt som en singel fra soundtrack-albumet. Singelen ble en stor suksess og gikk til niendeplass på USAs hitliste Billboard Hot 100.^[60] Singelen solgte til sammen én million eksemplarer på verdensbasis.^[61] Denne versjonen av sangen ble nominert til Grammy-priser for årets låt og årets innspilling, og Dion og Bryson vant en Grammy for beste pop-duett.^[62] Den norske oversettelsen, «Kjærlighetens sang», ble også spilt inn i en popversjon av Torhild Sivertsen og Egil Eldøen. Anders Hatlo og Børje Andersson hadde oversatt manuset og låtene til norsk.^[63]

Albumet Beauty and the Beast: Original Motion Picture Soundtrack inneholder filmens musikalinnslag og fem instrumentale spor. Alan Menken har komponert hele lydsporet, mens Howard Ashman skrev sangtekstene. Singelversjonen av «Beauty and the Beast» ble produsert av Walter Afanasieff.

En uferdig utgave av Skjønnheten og udyret ble vist på filmfestivalen i New York 29. september 1991.^[64] 70% av animasjonen hadde blitt fullført, mens den resterende prosentandelen ble vist med skisser og storyboardtegninger.^[65] Filmen ble også vist på filmfestivalen i Cannes i 1992, men deltok ikke i hovedkonkurransen.^[66] Skjønnheten og udyret hadde ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991.^[67] I Norge hadde hadde filmen førpremiere i Oslo 29. november 1992 og ordinær kinopremiere 3. desember.^[27] Skjønnheten og udyret ble en kassasuksess og spilte inn 425 milliarder dollar (til sammen for alle kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter.^[68] Det var den 3. mest innbringende kinofilmen i USA i 1991, bak Terminator II – Dommens dag og Robin Hood – tyvenes prins.^[69]

Filmen fikk aldersgrensen G i USA, som betyr at den er tillat for alle.^[50] Den fikk 10 års-aldersgrense i Norge av Medietilsynet med følgende begrunnelse: «Filmen får 10-årsgrense med bakgrunn i scener hvor faren angripes av udyr, jente angripes og fanges av udyr, jente og hest angripes av ulver, flere slosskamper, mange mørke scener og kraftige lydeffekter.»^[70] Filmen fikk en ny aldersgrense i Norge i 2001 i forbindelse med nyutgivelsen, denne gangen en 7 års-aldersgrense.^[71]

Skjønnheten og udyret fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes oppgir at 94 % av 118 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at Skjønnheten og udyret er «fortryllende, feiende romantisk og med mange flotte musikkinnslag – og en av Disneys mest elegante animasjonsfilmer.»^[72] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen fire av fire stjerner og sammenlignet den positivt med Snehvit og de syv dvergene (1937) og Pinocchio (1940). Han skrev at «Skjønnheten og udyret når tilbake til en eldre og sunnere Hollywood-tradisjon hvor de beste manusforfatterne, musikerne og filmskaperne samler seg for et prosjekt fordi familiepublikumet fortjener bra underholdning, de også.»^[73] Janet Maslin fra The New York Times var også fornøyd: «Det er en overraskelse, i en tid med oppfølgere og nyinnspillinger, at en ny film er så frisk og triumferende på sitt eget vis.»^[50]

Filmen fikk også god kritikk i Norge. Per Haddal fra Aftenposten kalte den «en tegnefilmtriumf», og skrev: «Manuset er forbløffende vittig og våkent, filmen kan fryde barna samtidig som de voksne ikke kjeder seg et øyeblikk. Dialogen er i det store og hele overført til norsk med originalens høye humør. Humoren er spretten og selvironisk, med skarpe karakteriseringer av et persongalleri som tar form av tekanne, tekopp, stearinlys og ur. Musikken (...) er original og nynner likevel av velkjente melodier fra klassiske filmmusikaler.»^[74] Jon Selås fra Verdens Gang var mindre fornøyd, og ga terningkast 2.^[75] Han skrev at den var teknisk imponerende, men at den manglet «den livsviktige sjarmen». «Ille er det også at de tegnede rollene synes tilpasset en amerikansk action-hverdag. Det går i om ikke bokstavelig svart/hvitt: De gode er gode, de onde onde.» Selås roste stemmearbeidet til Wenche Foss, Henki Kolstad, Toralv Maurstad og Martin Sørensen, men mente at Merethe Trøan (som stemmen til Belle) ikke var uttrykksfull nok.^[75]

Skjønnheten og udyret ble nominert til seks priser for den 64. Oscar-utdelingen.^[57] Menken og Ashman vant Oscar for beste sang for «Beauty and the Beast», mens Menkens lydspor vant beste originalmusikk. Sangene «Belle» og «Be Our Guest» ble også nominert til beste sang.^[57] Filmen ble i tillegg nominert til Oscar for beste lydmiks og Oscar for beste film.^[57]

Dette var den første animasjonsfilmen til å bli nominert til beste film.^[76] Først da priskategorien ble utvidet til å kunne inneholde ti nominerte ble den neste animasjonsfilmen nominert til beste film, da Se opp ble nominert i 2010. Filmregissøren Trygve Allister Diesen har kommentert denne Oscar-nominasjonen: «Tegnefilmer har tradisjonelt blitt sett på som for «lette» til å bli Oscar-nominert som beste film. Den æren pleier å være forbeholdt velmenende «kvalitetsfilmer», beregnet for et voksent, reflektert publikum. Tegnefilmer har alltid blitt sett på som barnefilm. Med Skjønnheten og udyret har Disney-studioet bevist at en tegnefilm kan appellere til alle aldersgrupper.»^[76]

Skjønnheten og udyret ble også den første animasjonsfilmen til å vinne en Golden Globe for beste musikal eller komedie.^[77] Filmen ble nominert til to British Academy Film Awards, to Saturn Awards og tre andre Golden Globe-priser. Lydsporet til filmen og låten «Beauty and the Beast» vant også fem priser under Grammy-utdelingen i 1993.

Skjønnheten og udyret ble utgitt på VHS og LaserDisc 30. oktober 1992 som en del av varemerket «Walt Disney Classics» før den gikk ut av salg 30. april 1992.^[78] Det ble gjort en minimal endring på denne versjonen av filmen: hodeskallene som dukker opp i Gastons øyne idet han faller fra slottet ble fjernet. Denne endringen forekommer ikke på noen andre utgivelser av filmen. Den uferdige versjonen som ble vist på filmfestivalen i New York ble også utgitt på VHS og LaserDisc på denne tiden.^[46] En utvidet versjon i forbindelse med IMAX-utgivelsen ble utgitt på DVD og VHS som «Platinum Edition» 8. oktober 2002. DVD-platen inneholdt tre versjoner av filmen: den utvida versjonen, som blant annet inneholdt den nye musikkscenen «Leve igjen», kinoversjonen fra 1991 og den uferdige versjonen.^[79] Salget av denne, samt de to oppfølgerne, stoppet i januar 2003. 5. oktober 2010 kom en «Diamond Edition»-utgivelse, som inneholdt både DVD- og Blu-ray-versjoner.^[80] I tillegg til de tre andre versjonene, inneholdt denne en ny versjon hvor man kunne se storyboard-tegningene side ved side med kinoversjonen.^[81] Blu-ray 3D-utgivelsen kom i 2011.^[82] Den ble utgitt på Blu-ray én gang til i forbindelse med 25 års-markeringen av filmen i 2016. Den ble også den andre Disney-filmen i den nye «Signature Edition»-serien.^[83]

Filmen fikk en rekke spin off-serier og oppfølgere. Barneserien Sing Me a Story with Belle (1995–1999) utspiller seg i Belles bokhandel, hvor Belle forteller historier og synger sanger.^[84] Walt Disney Television Animation har også produsert to oppfølgere som ble utgitt rett på video. Begge filmene foregår i tiden hvor Belle er fanget i udyrets slott, og begge fikk dårlig kritikk sammenlignet med Skjønnheten og udyret.^[85][86] I Skjønnheten og udyret – Den fortryllende julen (1997) forbyr udyret noen form for julefeiring, og Belle og herskapet må overbevise han om det motsatte. Skjønnheten og udyret – Belles magiske verden (1998) består av fire kortfilmer om enkelthendelser i slottet.

Filmen ble også bearbeidet til en scenemusikal på Broadway, regissert av Robert Jess Roth og koreografert av Matt West.^[87] Alan Menken og Tim Rice skrev nye låter til sceneversjonen, blant annet balladen «If I Can't Love Her» og en bearbeidet versjon av «Human Again». Skjønnheten og udyret hadde sin urpremiere 18. april 1994 i Palace Theatre i New York City, til blandet mottakelse.^[88][89] Musikalen ble en kassasuksess og blir stadig satt opp på teatre verden rundt.^[90] Broadway-versjonen vant en Tony Award og ble den første i en lang rekke med teaterproduksjoner fra Disney.^[91][92] Den siste Broadway-forestillingen ble holdt 29. juli 2007, etter 46 forhåndsvisninger og 5461 forestillinger.^[90] Scenemusikalen har også blitt satt opp av Christiania Theater i Norge, med Mari Lerberg Fossum og Hans Marius Hoff Mittet i rollene som skjønnheten og udyret. Jørgen Kirkeby-Gardstad regisserte og koreograferte den norske oppsetningen.^[92]

Skjønnheten og udyret (2017) er en nyinnspilling som realfilm. Emma Watson og Dan Stevens spilte hovedrollene som skjønnheten og udyret, mens Luke Evans, Kevin Kline, Ewan McGregor, Ian McKellen og Emma Thompson hadde biroller. Menken og Tim Rice skrev nye låter til filmen, blant annet «How Does a Moment Last Forever», «Days in the Sun» og «Evermore».^[93] Filmen hadde premiere i USA og Norge 17. mars 2017.^[94]

Filmen fikk generelt god kritikk, men ble kritisert for å være lik originalen. Birger Vestmo fra Filmpolitiet skrev at «Skjønnheten og Udyret er et pent eventyr som først og fremst er en påminnelse om hvor god tegnefilmen var og hvor fantastisk Alan Menkens originale komposisjoner er. [...] [Den] føyer seg pent inn i rekken av Disneys nye versjoner av gamle tegnefilmer, selv om den må finne seg i å overskygges av originalen.»^[95] Nyinnspillingen ble nominert til to Oscar-priser.^[96]

Skjønnheten og udyret har vært utgitt på kino flere ganger etter den opprinnelige kinoutgivelsen i 1991. Filmen ble restaurert og forbedret til en kinoutgivelse på første nyttårsdag i 2002, denne gangen i IMAX-format. I forbindelse med denne nyutgivelsen ble det også lagt til en helt ny musikksekvens i andre akt, med den bortklipte låten «Human Again» (på norsk oversatt til «Leve igjen»).^[97] Utvalgte kinoer i USA viste en allsang-versjon av filmen i september og oktober 2010, som ble kommentert av sangartisten Jordin Sparks. I forbindelse med kinoutgivelsen sang hun sin egen versjon av «Beauty and the Beast», som også fikk sin egen musikkvideo med små snutter fra filmen.^[98][99] Versjonen hennes ble i tillegg inkludert på en ny utgivelse av musikkalbumet i 2010. En 3D-utgivelse av filmen var planlagt i USA 12. februar 2010, men den ble utsatt et halvannet år.^[100] 3D-utgaven hadde omsider premiere i Hollywood i september 2011.^[101] Filmselskapet brukte i underkant av 10 millioner dollar på 3D-restaureringen.^[102]

Skjønnheten og udyret har også fått anerkjennelse av kritikere i ettertid. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 2002, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress.^[103] Det amerikanske filminstituttet har anerkjent Skjønnheten og udyret i flere av sine filmlister. De har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA på listen AFI's Greatest Movie Musicals og tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA på listen AFI's 100 Years…100 Passions.^[104][105] I listesamlingen AFI's 10 Top 10 ble den også kåret til tidenes 7. beste animasjonsfilm.^[106] Låten «Beauty and the Beast» er også inkludert på listen AFI's 100 Years…100 Songs, som samler de beste filmlåtene fra USA.^[107]

Filmnettstedet Montages kåret Skjønnheten og udyret til 1990-årenes 68. beste film og skrev at «Skjønnheten og udyret oppsummerer egentlig alt som var fantastisk med Disney på 90-tallet – håndtegnede bakgrunner, dynamiske karakterbevegelser, uforskammet romantikk og fokuserte intriger. [...] Det sprudler og spraker i hver eneste innstilling. Selv om Disney skulle ta nye teknologiske og estetiske skritt med Løvenes konge (1994) og Pixar-produserte Toy Story (1995), lever Skjønnheten og udyret i et mer modent, tradisjonelt landskap som var den endelige kulminasjonen av Disneys revitalisering fra og med slutten av 80-tallet.»^[52] I sin anmeldelse av nyinnspillingen Skjønnheten og udyret (2017) skrev Michael Phillips fra Chicago Tribune at den originale filmen fungerte så godt «fordi den var ren Broadway, skrevet for skjermen, en kombinasjon av komedie og romantikk og magi og akkurat nok snert».^[108]

Kritikere har analysert filmens maskuline holdninger. Populærkulturforfatteren Susan Jefford skrev artikkelen «The Curse of Masculinity: Disney's Beauty and the Beast» som en del av boken Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era og beskrev filmen som et moderne moralspill på maskulin reformasjon.^[109][110] Jeffords foreslo at filmen markerte Disneys svar på endringen av holdningene til maskulinitet i populærkulturen på begynnelsen av 1990-tallet.^[109] Hun skrev at filmen presenterte udyret som «den følsomme, nye mannen som kan transformere seg selv fra den harde, muskelopptatte, dominerende mannen fra 80-tallet til den hensynsfulle, romantiske og selvoppofrende mannen fra 90-tallet.»^[110] Hun nevner tre strategier Disney bruker for å skilte denne overgangen:^[109]

1. Den muskuløse, maskuline kroppen er en byrde. Jeffords skrev: «Det er som om udyrets historie foreslår at maskulinitet har blitt forrådt av sin egen kulturelle billedlighet: hva mennene trodde de skulle være – sterke, beskyttende, makthavende, kommanderende – har nå slått tilbake på dem og blitt deres egen onde forbannelse.»
2. Disney introduserer en læreteknikk der udyret må lære seg å elske noen andre enn seg selv, og som følge av det lære seg å bli et følsomt menneske.
3. De låner et element fra Jean Cocteaus versjon av eventyret i filmen Skjønnheten og udyret (1946) om å bruke et trekantdrama (mellom Belle, udyret og Gaston) som skjematiserer to av formene for maskulinitet: den tradisjonelle, muskuløse og hypermaskuline mannen (Gaston), og den følsomme, nye mannen (udyret).^[109][110]

De feministiske tonene i filmen har også blitt analysert. Feministiske analytikere har vært delte i oppfatningene sine av Belle, om hun er «feminist nok» eller ikke.^[35][111] Skjønnheten og udyret fikk ros ved utgivelsen for å ha en «fremtidsrettet og feministisk» heltinne i hovedrollen, men siden har meningene endret seg.^[112] Flere kritikere har sagt at, til tross for Belles uavhengighet og motvilje når det gjelder Gaston, forblir det en romantisk film om en jente som «endelig møter sin perfekte mann».^[113]

Judith Welikala skrev artikkelen «How Walt Disney's women have grown up» for den britiske avisen The Independent. Hun roste Belles evne til å «se forbi udyrets utseende», men kritiserte rollefiguren «for å innta konerollen på nytt så snart han blir en kjekk prins igjen».^[114] Andrew Teverson skrev boken Fairy Tale, og mente at Belle var Disneys forsøk på å ta opp «den feministiske kritikken de forrige kvinnefigurene deres fikk». Han kritiserte rollefigurens nysgjerrighet for å «kun åpne seg for kjærlighet», og anklagde karakteren for å være en «en nidkjær individualist med en patologisk fiendtlighet til hverdagens menn og kvinner».^[115] Susan Jeffords skrev i boken sin at «Belle blir etablert som en heltinne ... når hun er den eneste av de single kvinnene i byen som ikke dåner over Gaston».^[110] Hun skrev også at rollefigurens kjærlighet for bøker «markerer henne som bedre og mindre provinsiell enn resten av befolkningen».^[110]

Analytikere har også vært kritiske til Belles forhold med filmens mannlige rollefigurer, spesielt udyret, og stilt spørsmål til moralen bak og hvilken påvirkning mannen har. Både Jeffords og Faith Dickens skrev at Belle blir «et redskap for å løse udyrets problemer», og Jeffords skrev at hun fikk en mindre viktig plass i filmatiseringen enn i det franske eventyret den er basert på.^[110][112] Dickens kritiserte også filmen for å vise at Belle er «perfekt som hun er», mens udyret «trenger en forandring».^[112] Mary Grace Garis skrev artikkelen «From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess» for kvinnemagasinet Bustle, og kritiserte slutten og Belles forhold til udyret: «Når filmen slutter, er de fortsatt med en mann, og drømmene om eventyr er etterlatt. På dette grunnlag er Disney-renessansen mer preget av teoretiske ønsker om eventyr enn den faktiske jakten på oppfyllelse.»^[116]

Politikeren Farid Shariati skrev i Dagbladet at Skjønnheten og udyret er «et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten».^[117] «Filmens kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags stockholmssyndrom for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom ...»^[117]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:

Skjønnheten og udyret

• (en) Skjønnheten og udyret på Internet Movie Database
• (no) Skjønnheten og udyret hos Filmfront
• (sv) Skjønnheten og udyret i Svensk Filmdatabas
• (da) Skjønnheten og udyret i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Skjønnheten og udyret på AllMovie
• (fr) Skjønnheten og udyret på Allociné
• (nl) Skjønnheten og udyret på MovieMeter
• (en) Skjønnheten og udyret på Turner Classic Movies
• (en) Skjønnheten og udyret på American Film Institute
• (en) Skjønnheten og udyret på Rotten Tomatoes
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Disney's Beauty and the Beast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Skjønnheten og udyret hos Filmweb (arkivert)
• Skjønnheten og udyret (1991) hos Filmfront