Skibbereen
Skibbereen (irsk: An Sciobairín, «Liten båthavn»)[1] er en by i grevskapet Cork i Irland. Den er den viktigste byen i West Cork og ligger ved den nasjonale sekundærveien N71. Elven Ilen renner gjennom byen, og det irske stedsnavnet er en referanse til beliggenheten. Elven når havet omtrent 12 kilometer unna, ved kystlandsbyen Baltimore. Skibbereen, noen ganger forkortet til «Skibb», ligger i Cork South-West Dáil valgkrets, som har tre seter. Ved folketellingen i 2016 hadde byen en befolkning på 2 778 innbyggere.[2] Den rurale befolkningen i det landlige innlandet er ikke inkludert.
| Skibbereen | |||
|---|---|---|---|
| An Sciobairín (ga) | |||
 New Bridge over elven Ilen | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Munster | ||
| Grevskap | Cork | ||
| Status | By (town) | ||
| Areal | 8,59 km² | ||
| Befolkning | 2 778 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||
Posisjonskart   Skibbereen Skibbereen (Irland) | |||
 Skibbereen 51°32′55″N 9°15′49″V | |||
Geografi
Skibbereen ligger ved elven Ilen i West Cork. I sin bok The Origin and History of Irish Names of Places (1869) antyder historikeren Patrick Weston Joyce at det irske stedsnavnet Sciobairín eller Scibirín stammer fra de små båtene eller skutene (scibs) som var vanlige på denne strekningen av elven.[3]
Media
Skibbereen Eagle var en avis som ble grunnlagt i 1857, og publiserte både lokale og internasjonale historier. I en lederartikkel som ble berømt ved at den «fortalte Lord Palmerston at den hadde ’holdt øye med både på ham og keiseren av Russland’»,[4] i forbindelse med russiske ekspansjonsplaner rettet mot Kina. Og en artikkel fra 1914 skrev avisen «Vi gir denne høytidelige advarselen til Kaiser Wilhelm: Skibbereen Eagle har et øye med deg.»[5] Avisen ble ometablert som Cork County Southern Star i 1889, med D.D. Sheehan som første redaktør, og etter hvert Michael Collins som en av aksjeeierne.[6][7]
Hungersnøden
Området ble hardt rammet under hungersnøden i 1845–1849 (irsk: an Gorta Mór), og Skibbereen Heritage Centre har beregnet at mellom åtte og ti tusen ofre er gravlagt i massegravene ved Abbeystrewery gravlund, nær byen.[8] Selv om det er noen spørsmål om nøyaktigheten av folketellingsdata fra hungersnødstiden,[9] indikerer registreringer en nedgang i befolkningen fra 58 335 i 1841 til 32 412 i 1861.[10]
Skibbereen er også navnet på en sang om hungersnøden, og virkningen den og den britiske regjeringen hadde på folket i Irland. Sangen, kjent som «Skibbereen» eller «Dear Old Skibbereen», har form av en samtale mellom en far og en sønn, der sønnen spør faren sin hvorfor han flyktet fra landet han elsket så godt. Faren forteller hvordan hungersnøden førte til at gården gikk under og at guttens mor døde. I siste vers sverger sønnen at han vil vende hjem for å hevne seg på regjeringen som han mener hadde ansvaret for katastrofen.[11] Sangen er spilt inn av en rekke artister i forskjellige versjoner, blant annet av The Dubliners i albumet Plain and Simple fra 1973.[12]
En fast utstilling for å minnes ofrene i den store hungersnøden er plassert på Skibbereen Heritage Centre.[13] Skibbereen var også midtpunktet for Irlands første nasjonale minnedag for hungersnød 17. mai 2009. Byen ble valgt ut som den var i et av områdene som ble hardest rammet av den store hungersnøden.[14] Den nasjonale hungersnødskomitéen ble enige om at midtpunktet i minnedagen skulle rotere mellom de fire provinsene på årlig basis.[15]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Skibbereen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisielt nettsted
- Skibbereen Heritage Centre
