Sigurd Håkonsson Ladejarl

Sigurd var sønn av Håkon Grjotgardsson Ladejarl. Han var bror til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson og Åsa Håkonsdatter.^{[trenger referanse]}

Sigurd ble gift med Bergljot Toresdatter.^{[trenger referanse]} Hun var datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl (Tore Teiande) og hans kone Ålov Årbot.^{[trenger referanse]} Ålov var Harald Hårfagres datter.^{[trenger referanse]} Sigurd og Bergljot fikk sønnen Håkon Sigurdsson Ladejarl.^{[trenger referanse]}

De eldste sagaene sier ikke noe om Håkon den godes forhold til Trøndelag eller Ladejarlene. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til Trøndelag og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.^[3] Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.^{[4] [5] [6] [7]} Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.^[8]

Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.^{[9] [10] [11] [12]} Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på Mære da han bød dem kristendommen.^[13] Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning omtales. ^[14] Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.^[15]

Det er ikke noen grunn til å tro at religionen skulle være noe stridsspørsmål mellom Håkon den gode og Sigurd ladejarl.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til Sigurd Håkonsson Ladejarl, eller hvem som drepte ham.^{[16] [17] [18] [19]} Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på Aglo. Som kilde gjengis et kvad av Øyvind Skaldespiller, men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden Tys ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".^{[20] [21] [22]} Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i Snåsa eller Aglo i Stjørdal. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.^[23]

Drapet førte til det varige uvennskapet mellom Hårfagreætta og ladejarlene.^{[trenger referanse]}