Sergej Lavrov

Lavrov ble født i Moskva den 21. mars 1950 av en armensk far fra Tbilisi, Georgia og en russisk mor fra Noginsk. Farens opprinnelige etternavn var Kalantaryan.^[12][13][14] Moren hans jobbet i det sovjetiske departementet for utenrikshandel. Ettersom favorittfaget hans på skolen var fysikk, hadde Lavrov tenkt å starte studier på Russlands Nasjonale Atomforskingsinstitutt eller Moskvas Institutt for Fysikk og Teknologi, men begynte heller å studere på MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972. På MGIMO studerte han internasjonale relajsoner, og han lærte seg singalesisk og Dhivehi. Han lærte seg også engelsk og fransk, men har uttalt at han ikke behersker fransk flytende. Mens han var student ved MGIMO, ble han og flere medstudenter sendt for å hjelpe til å konstruere Ostankinotårnet i Moskva.

Etter tre år med studier, giftet Lavrov seg. Han har én datter.

Lavrov ble uteksaminert fra MGIMO i 1972. Reglene den gang da sa at man var nødt til å jobbe for utenriksdepartementet i en periode etter man hadde gått på MGIMO. Lavrov ble ansatt på ambassaden på Sri Lanka som rådgiver, ettersom at han allerede hadde spesialisert seg på landet. På denne tiden hadde Sovjetunionen og Sri Lanka et godt handels og- økonomisamarbeid. Lavrov sine oppgaver var å kontinuerlig analysere situasjonen i landet, samtidig som han var oversetter og personlig sekretær og assistent for Rafiq Nishonov, som senere skulle bli førstesekretær for kommunistpartiet i Usbekistan.

Fra 1976 til 1981 jobbet han i utenriksdepartementet i Moskva, fra 1981 til 1988 i den sovjetiske FN-delegasjonen i New York. I 1988 vendte han igjen til Moskva og jobbet i det russiske utenriksdepartementet, fra 1992 som viseutenriksminister. I 1994 ble han Russlands FN-ambassadør, noe han var i ti år.

Den 9. mars 2004 utnevnte daværende president Vladimir Putin ham til utenriksminister i samband med en større utskifting av regjeringa for det russiske presidentvalget.

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 hevdet Lavrov at Russland ikke hadde angrepet Ukraina,^[15] at Russland ikke hadde noe annet valg,^[16] at Russland har et plettfritt rykte,^[17]og at Vesten støtter et folkemord i Ukraina.^[18]Lavrov har blitt beskyldt for å lyve ved flere anledninger.^{[19][20][21][22][23]}

I 2011 ble Lavrov utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for å på plass en avtale om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet. Ifølge universitetsstyrets begrunnelse fikk han den tildelt sammen med Jonas Gahr Støre for at «Lavrov har satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge». 28. februar 2022 ble han frakjent graden grunnet hans rolle i Russlands invasjon av Ukraina.^[24][25] Dette er første gang en æresdoktorgrad har vært tilbaketrukket i Norge; Lavrov er den andre personen som har blitt frakjent en doktorgrad i Norge (etter Jon Sudbø).^[26]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 holdt Lavrov en tale i Forente Nasjoners nedrustningskonferanse 1. mars. De andre representantene snudde ryggen til i protest mot invasjonen. Senere samme dag holdt han en tale i Forente Nasjoners Menneskerettighetsråd, der han begrunnet Russlands angrep med at Ukraina skulle ha brutt menneskerettigheter. Han hevdet at Ukraina skulle ha undertrykt den russiske minoriteten i Ukraina. Titalls tilhørere forlot salen i protest mot hva de så på som løgner. Ukrainas representant Sergiy Kyslytsya sa han heller ville lytte til Russland under en rettssak om krigsforbrytelser.^[27][28]

• Wikiquote: Sergej Lavrov – sitater
•  (ru) Offisielt nettsted
• (en) Sergey Lavrov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons