Sea Launch
Sea Launch (på norsk «Sjøoppskyting») var et internasjonalt, privat konsortium for oppskyting av romfarkoster med hovedbase i Long Beach i California. Sea Launch drev med oppskyting av satellitter fra en flytende plattform til havs. Fordelene med flytende oppskytingsplattformer fremfor faste oppskytingsbaser er at en kan flytte oppskytingene til det stedet som gir den beste oppskytingsbanen, og slik spare drivstoffkostnader.
| Sea Launch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Sea Launch SA | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Romteknologi | ||
| Etablert | 1995[1][2] | ||
| Opphørt | 2018 | ||
| Eier(e) | S7 Space | ||
| Eierandel i | Sea Launch Commander (1997–2018)[3] «Odyssey» (1995–2018)[3] | ||
| Hovedkontor | Moskva | ||
| Land | Russland | ||
| Nettsted | https://www.s7space.ru/en/ | ||
 Sea Launch 46°23′12″N 6°13′13″Ø | |||
Sea Launch begynte som et samarbeid mellom det daværende norske konsernet Kværner og selskap i Russland, Ukraina og USA. I 2007 eide Aker Kværner 20 % av Sea Launch, mens amerikanske Boeing Commercial Space eier 40 %. Russiske RKK Energija eier 25 % mens de resterende 15 % av SDO Yuzhnoye / PO Yuzhmash fra Ukraina. Selskapet var registrert på Caymanøyene. I juni 2009 ble selskapet slått konkurs.[4] Sea Launch gjenoppsto med russiske eiere i 2010 som Sea Launch S.A.R.L.. Etter 2014 stoppet oppskytingsvirksomheten opp, og i 2018 ble selskapet kjøpt av det russiske konsernet S7 Space. I april 2022 innledet det statlige russiske romfartsforetaket Roskosmos samtaler med S7 Space med tanke på å overdra Sea Launch-virksomheten til Roskosmos.
Oppskytinger
For å skyte opp satellittene til havs, benytter en utskytingsplattforma «Ocean Odyssey», en ombygd boreplattform, samt kommandoskipet «Sea Launch Commander». Bæreraketten som ble brukt var Zenit-3SL.
Den første oppskytinga fra Sealaunch var en testoppskyting av Demosat, en simulering av en 4 500 kg kommersiell last. Dato for oppskytingen var den 27. mars 1999. Den første kommersielle oppskytingen foregikk den 9. oktober 1999 for den amerikanske bedriften DirectTV. Den første mislykkede oppskytingen ble allerede ved den tredje oppskytingen den 12. mars 2000, da raketten med en satellitt fra ICO Global Communications feilet 8 minutter etter oppskyting. Av i alt 31 kommersielle oppskytinger (2012) har 2 av dem gått galt på et eller annet vis, mens 1 var en delvis suksess.
| Nummer | Dato | Last | Vekt | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 27. mars 1999 | DemoSat | 4,5 t | suksess |
| 2 | 9. oktober 1999 | DIRECTV 1-R | 3,5 t | suksess |
| 3 | 12. mars 2000 | ICO F-1 | 2.7 t | mislykkede |
| 4 | 28. juli 2000 | PAS-9 (26451) | 3,7 t., 2022: i≈7°, 50°w. | suksess |
| 5 | 20. oktober 2000 | Thuraya-1 | 5,1 t | suksess |
| 6 | 18. mars 2001 | XM-2 ROCK | 4,7 t | suksess |
| 7 | 8. mai 2001 | XM-1 ROLL | 4,7 t | suksess |
| 8 | 15. juni 2002 | Galaxy IIIC | 4,9 t | suksess |
| 9 | 10. juni 2003 | Thuraya-2 | 5,2 t | suksess |
| 10 | 8. august 2003 03:31UTC | EchoStar IX (27854) / Telstar 13 | 4,7 t., 2022: i≈0°, 121°w. | suksess |
| 11 | 30. september 2003 | Galaxy XIII / Horizons-1 | 4.1 t | suksess |
| 12 | 10. januar 2004 | Telstar 14 / Estrela doer Sul 1 | 4,7 t | suksess |
| 13 | 4. mai 2004 | DIRECTV-7S | 5,5 t | suksess |
| 14 | 28. juni 2004 | Telstar-18 | 4,8 t | delvis suksess |
| 15 | 1. mars 2005 | XM-3 | 4.7 t | suksess |
| 16 | 26. april 2005 | SPACEWAY-1 | 6,0 t | suksess |
| 17 | 23. juni 2005 | Intelsat IA-8 | 5,5 t | suksess |
| 18 | 8. november 2005 | Inmarsat 4-F2 | 6,0 t | suksess |
| 19 | 15. februar 2006 | EchoStar X | 4,3 t | suksess |
| 20 | 12. april 2006 | JCSAT-9 | 4,4 t | suksess |
| 21 | 18. juni 2006 | Galaxy 16 | 5,1 t | suksess |
| 22 | 22. august 2006 | Koreasat 5 | 4,9 t | suksess |
| 23 | 30. oktober 2006 | XM-4 | 4,7 t | suksess |
| 24 | 30. januar 2007 | NSS-8 | 5,9 t | mislykkede |
| 25 | 15. januar 2007 | Thuraya-3 | 5,2 t | suksess |
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
- S7 - Sea Launch, offisielt nettsted Arkivert 8. november 2022 hos Wayback Machine. Besøkt 8. november 2022
- Offisielt nettsted Arkivert 27. april 2006 hos Wayback Machine.