Schizoid personlighetsforstyrrelse

Enkelte undersøkelser tyder på at personlighetsforstyrrelser i gruppe A kan skyldes genetiske og miljømessige risikofaktorer hvor det er økt forekomst av schizoid personlighetsforstyrrelse hos pårørende til personer med schizofreni og schizotypal personlighetsforstyrrelse.^[14] Noen tvillingstudier kan antyde at karaktiske symptomer kan være arvelige (som lav omgjengelighet).^[15] Barnepsykolog Sula Wolff har utført et omfattende forskningsarbeid med barn og ungdommer som har vist schizoide trekk. Koblingen mellom lidelsen og undervekt kan tyde på biologiske faktorer.^[16]

Generelt kan en lav fødselsvekt være en annen risiko for å senere bli plaget av en psykisk lidelse eller være en årsak til utvikling av schizoid personlighetsforstyrrelse. Individer som har opplevd en traumatisk hjerneskade kan også risikere å utvikle enkelte funksjoner som har likhetstrekk.^[17][18][19]

Schizoid kan vises allerede som barn og ungdom gjennom ensomhet, dårligere skoleprestasjoner og vanskeligheter med å danne forhold med jevnaldrende. Dette kan gjøre at de fremstår annerledes og utsatt for mobbing.^[20] Å ha en personlighetsforstyrrelse er en kronisk og langvarig psykisk lidelse. Med schizoid personlighetsforstyrrelse forventes det ikke å forbedres med tiden uten behandling. Mye forblir ukjent fordi det sjeldent oppstår i kliniske omgivelser.^[21]

I møte med andre kan schizoide fremstå passiv. Kommunikasjonen kan virke likegyldig og tam. De har ofte vanskelig for å vurdere hvorvidt egne handlinger er passende i gitte sosiale situasjoner.^[22] Selv om noen tror at mennesker med lidelsen er uvitende om egne følelser, erkjenner faktisk mange at de skiller seg følelsemessig fra andre. Noen individer som er i behandling forteller at «livet glir forbi dem» eller at de har lyst å leve i eget skall; de ser på seg som en person som har mistet bussen hvor de snakker om å observere livet og andre mennesker på avstand.^[23][24]

Schizoide kan føle seg tomme og som at ingenting er virkelig.^[25] De er atskilt fra sine følelser og har tendens til å se på seg selv som annerledes hvor de tror de ikke er like mye verdt som andre.^[26] Andre kan fremstå som uforståelig. Livet kan føles uinteressant. De mangler ambisjoner og motivasjon. De kan prøve å flykte fra all fysisk aktivitet og virkeligheten, men dette kan føre til at individet bruker mye tid på å sove og ignorerer personlig hygiene.^[27]

Den amerikanske psykologen Aaron Beck og kollegaene hans har rapportert at schizoide individer fremstår som komfortable med sin tilbaketrukne livsstil. I stor grad anser de seg selv heller som observatører enn deltakere i verden rundt dem. Rapporten nevner at mange med lidelsen anerkjenner å ha sosiale mangler når de blir konfrontert med et vanlig menneskeliv. Det kan gjelde spesielt når de leser bøker eller ser film eller tv-serier med fokus på forhold. Selv om schizoide automatisk ikke lengter etter nærhet, så kan de som alle andre bli lei av å være den som «står på utsiden og ser inn». Denne følelsen kan føre til depresjon eller dissosiasjon, slik at de opplever å føle seg som en robot eller at de går gjennom livet som om det var en drøm.^[28]

Ifølge den britiske psykologen Harry Guntrip kan schizoide individer ha en skjult følelse av overlegenhet og mangle hensyn til andres meninger. Dette kan være forskjellig fra person til person og ytre seg i pompøs fremferd som kan sees i narsissistisk personlighetsforstyrrelse eller en «brennende følelse av misunnelse» som fører til et ønske om å ødelegge eller dytte andre ned. I kontrast med narsissisten vil den schizoide ofte holde kreativiteten sin for seg selv for å unngå oppmerksomhet eller følelsen av at ideene og tankene deres blir observert av allmenheten.^[29]

I forhold til differensialdiagnosene schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni er det rapportert at de har et bånd til kreativ tenkning.^[30][31] På en annen side har det vært foretatt omfattende undersøkelser omkring individer med symptomer på schizoide forstyrrelser med tanke på deres forhold til vitenskap og andre teoretiske kunnskapsområder, inkludert matematikk, fysikk og økonomi. Likevel kan mange schizoide individer være hjelpeløse når de blir konfrontert med praktiske aktiviteter på grunn av symptomene de har.^[32]

De har ofte lite eller ingen interesse for seksualitet eller romantiske interesser. De giftes sjeldent eller aldri, og dater sjeldent.^[33][34][35] Samleie kan føre til at schizoide føler personlige grenser brytes. De foretrekker seksuell avholdenhet eller sølibat, fremfor følelsemessig nærheten. De kan ha økt forekomst for ukonvensjonelle tendenser.^[36] Hvis dette er tilstede, blir det sjeldent behandlet. De er ofte aseksuell eller fremstår som en med «mangel på seksuell identitet». Denne mangelen er ikke mangel på seksuell definsjon, men snarere en kombinasjon av flere fikseringer for å takle en konflikt. Noen ganger kan de være i stand tl å forfølge fantasier, men i møte med omverden bli uengasjert.^[37]

Det finnes lite data om skadelig bruk av rusmidler med schizoid, men omgående studier kan tyde at de har mindre sannsynlighet for rusmiddelproblemer enn generelt. Det er færre gutter med schizoid som hadde alkoholproblemer, enn en kontrollgruppe uten schizoid.^[38] En annen studie som evaluerte alle personlighetsforstyrrelsene, fant ut at personer med rusmiddelavhengighet som viser symptomer på schizoid kan større sannsynlighet for å utvikle skadelig bruk av enkelte rusmidler, i motsetning til andre personlighetsforstyrrelser som borderline, antisosial og histrionisk.^[39] Den amerikanske psykoterapauten Sharon Ekleberry har utalt at deres dårlige sosiale nettverk begrenser dem til å lære hvor det finnes ulovlige rusmidler og hvorfor bruke det. Hun beskrev de som: «svært motstandsdyktige mot påvirkning», og uttalte i tillegg at selv om de hadde tilgang til rusmidler, ville de ikke tatt det i bruk. De kan i noen tilfeller være mer sannsynlig å bruke alkohol for sosial desinhibering.^[40][41] Det kan vise seg at i noen tilfeller danner de seg et forhold med rus, inkludert alkoholrus, som en erstatning for mellommenneskelige relasjoner. Som regel er det en måte for dem å takle ensomhet.^[42]

De schizoide kan være avhengig av fantasi for å få en følelse av en indre opplevelse. Som regel er det en del av tilbaketrekningen fra den ytre verden. Å være opptatt av fantasi blir et viktig middel selv om fantaseringen hos de schizoide kan være mye mer komplisert, enn bare tilbaketrekking. Fantasi kan på en positiv side være et forhold til verden. Det er et substituttforhold, men likevel et forhold som er preget av idealiserte mekanismer. I fantasien er den schizoide selvforsynt og utenfor farer og bekymringer forbundet med en emosjonell tilknytning til virkelige personer og situasjoner. Fantasi gir schizoide en mulighet til å føle seg koblet, men fremdeles fri fra fengslingen i et forhold.^[43]

Den amerikanske psykologen Salman Akhtar har utført en omfattende beskrivelse av schizod med psykoanalytiske observasjoner. Beskrivelsen er oppsumert i tabellen nedenfor som viser kliniske trekk på seks områder med en psykososial funksjon. Tabellen er organisert med «synlige» og «skjulte» kjennetegn.

Punktene innehar ikke individets bevisste eller ubevisste eksistens. Kolonnene er ment å vise motstridende aspekter som kan være tilstede. De skjulte egenskapene er vanskelig å skille siden de ikke er synlig. Akhtar uttrykker at hans beskrivelse kan ha flere fordeler enn DSM-profilen når det gjelder å opprettholde en historisk kontinuitet av schizoid, samt å bidra til å gi en meningsfull differensialdiagnose mot andre personlighetsforstyrrelser.

For å oppfylle kriteriene for en schizoid personlighetsforstyrrelse skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

• Få eller ingen aktiviteter gir glede
• Følelsesmessig kulde, distanse eller avflatet affekt
• Begrenset evne til å uttrykke varme, ømme følelser eller sinne overfor andre
• Åpenbar likegyldighet overfor ros eller kritikk
• Liten interesse for seksuelle opplevelser med annen person (alder tatt i betraktning)
• Foretrekker nesten alltid enslige aktiviteter
• Overdreven opptatthet av fantasi og introspeksjon
• Mangel på nære venner eller fortrolige forhold (eventuelt bare en/ett) og heller ikke noe ønske om slike forhold eller være del av familie
• Åpenbar ufølsomhet overfor gjeldende sosiale normer og konvensjoner

DSM-5 er mye brukt til diagnostisering av psykiske lidelser og som har samme kriterier som i DSM-IV. I DSM-5 er schizoid beskrevet til stede som tidlig voksen ved et gjennomgripende mønster som i og begrenset følelsemessig uttrykk i mellommenneskelige omgivelser:

1. Verken ønsker eller liker nære relasjoner, inkludert å være en del av familie.
2. Velger nesten alltid aktiviteter som ikke innebærer samvær med andre.
3. Har liten eller ingen interesse for seksuelle opplevelser.
4. Glede i få, om noen, aktiviteter.
5. Mangler nære venner eller andre fortrolige førstegrads slektninger.
6. Likegyldig til ros eller kritikk.
7. Viser seg som emosjonell kald, løsrivelse eller flat affektivitet.

Ifølge DSM er schizoide ofte ikke i stand eller sjeldent til å uttrykke aggressivitet eller fiendlighet, selv ikke når de blir provosert. De kan fremstå som vage om målene sine og livet kan fremstå som retningsløs. Andre kan se på dem som ubesluttsomme, selvopptatt, fraværende og løsrevet fra omgivelsene. En overdreven dagdrømming er ofte til stede. I noen tilfeller der det er alvorlige mangler i å danne sosiale forhold kan det hende at dating eller ekteskap ikke er mulig.^[45]

Ralph Klein ved Masterson Institute viser til ni kjennetegn ved schizoid personlighetsforstyrrelse^[46]:

1. Introversjon
2. Tilbaketrukket
3. Narsissisme
4. Selvforsyning
5. En følelse av overlegenhet
6. Tap av affekt
7. Ensomhet
8. Depersonalisering
9. Regresjon

Disse kjennetegnene kan tydeliggjøre enkelte forskjeller fra DSM sin utgave. De fleste, ikke alle er nødt til å være til stede for å bli diagnostisert.

Den amerikanske psykologen Theodore Millon beskriver schizoid at de mangler en kapasitet til å danne sosiale relasjoner. Han karaktiserer deres måte å tenke på som vag og tanketom. For Millon skilles schizoid fra andre personlighetsforstyrrelser ved at det er en "personlighetsforstyrrelse som mangler personlighet", men det kritiserer han at kan skyldes de nåværende diagnosekriteriene som viser til mangel på egenskaper. I stedet for å avgrense tilstedeværelsen til noe, nevner diagnosen utelukkende alt som mangler og derfor blir det vanskelig å utføre forskning på lidelsen. Millon har identifisert fire undertyper av schizoid:^[47]

Selvmord kan være tema for individer med schizoid. De kan ha nedgangsperioder og være deprimert når alle forbindelser er kuttet, men så fremst de har noen relasjoner eller et lite håp, er risikoen lav. Selve ideen om selvmord er en pådriver for schizoid sitt forsvar. De kan ha tendenser for å skjule egne selvmordstanker og intensjoner. En studie fra 2011 om suicidale individer ved et sykehus i Moskva understrekker at schizoid er de minst vanlige av personlighetsforstyrrelsene som begår selvmord. Som oftest blant det en rasjonell begrunnelse til hvorfor de vil dø.^[48]

Opptil flere studier har rapportert en komorbiditet med autismespekterforstyrrelsen Asperger syndrom. Tradisjonelt sett ble asperger kalt "schizoid lidelse i barndommen". Eugen Bleuler linket både autisme og schizoid for å beskrive tilbaketrekning. I en studie fra 2012 hvor 54 unge voksne med Asperger syndrom deltok, ble det avklart at 26% oppfylte kriterier for Schizoid; hvilket er den høyeste scoren av alle personlighetsforstyrrelsene (de andre hadde 19% tvangslidelse, 13% unnvikende og en kvinne med schizotypal). Det var også dobbelt så mange menn med Asperger som oppnådte kriterier for schizoid, enn med kvinner. Og mens 41% av alle disse var arbeidsledig, så økte det til 62% for gruppen med Asperger og Schizoid. Digby Tantam har sagt at Asperger kan gi økt forekomst til å utvikle Schizoid. En studie fra 2019 viser at 54% av en gruppe menn i alderen 11-25 år med Asperger hadde schizoide-trekk, med 6% som oppfyle full diagnostisk for schizoid; sammenlignet med 0% på en kontroll.

I en 2012-studie ble det bemerket at DSM kan gjøre diagnosen mer komplisert ved å utelukke en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse før man blir diagnosiert med schizoid. Studien fant ut at svakheter i sosial interaksjon, stereotyp atferd og sære interesser var mer alvorlig hos individer med Asperger syndrom som oppfylte schizod-kriterier. Sula Wolff skrev i Lorna Wing sin klassifisering "The Autism spectrum" (Lancet 1997) at en undergruppe av mennesker med autismespekterforstyrrelse eller utviklingsforstyrrelse har tydelig schizoide-trekk som i stor grad tilsvarer å være eremitter.^[49]

Forfatteren av studien fra 2019 antok at det kan være en stor sannsynlig for at voksne som er diagnostisert med schizoid kan ha hatt autistiske trekk i barndommen eller ha vært feildiagnostisert.^[50]

Forskning gjort på kroppsmasseindeksen (BMI) har vært å forsøke ut mannlige ungdommer som er diagnostisert med schizoid og de som har fått diagnosen Asperger syndrom. Det ble konkludert at BMI var for alle i begge gruppene under normalt nivå. De indikerte en unormal spiseatferd hos noen. Noen ønsket kun å spise når de var alene og nektet å spise ute. Restriksjonelle dietter og frykt for sykdom ble også funnet. Alternativ, antok noe at schizoide ikke følte seg raskt sultne som andre og heller ikke reagerte på det; dette som en tilbaketrekning fra seg selv.^[51]

En annen studie pekte på frekvensene rundtantisosial oppførsel hos gutter med enten schizoid eller asperger syndrom, sammenlignt med en kontrollgruppe av de som ikke har schizoid. De fant ut at forekomst av antisosial oppførsel er lik for begge grupper. Ved oppfølging i voksen alder, traff en gruppe på 19 gutter med schizoid og 19 gutter uten schizoid, hvorav fire av de i schizoid-gruppen hadde voldelige fantasier (opptatt av krig, fascisme, kommunisme og kniver). Det var kun en person uten schizoid som rapporterte om et voldelig fantasiliv. En fraværende forelder eller en sosioøkonomisk ulempe så ikke ut til å påvirke risiko for antisosial oppførsel hos schizoide individe like mye som det gjorde hos ikke-schzioide individer. Fraværende foreldre og sosioøkonomiske ulemper var betydelig mindre i gruppen med schizoid.^[52]

En viktig differensialdiagnose er schizotyp lidelse, tidligere var denne tilstanden klassifisert som en personlighetsforstyrrelse, men i siste utgave av ICD er den klassifisert som en psykotisk lidelse. De med schizoid personlighetsforstyrrelse har ikke psykoselignende opplevelser i samme grad som de med schizotyp lidelse. Aspergers syndrom er en lidelse innen autismespekteret som har flere overlappende symptomer med schizoid personlighetsforstyrrelse og disse diagnosene kan dermed være vanskelig å skille i fra hverandre.

Andre differensialdiagnoser kan være:

• Depresjon
• Unnvikende personlighesforstyrrelse
• Aspergers syndrom
• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
• Tvangslidelse
• Enkel grad av Schizofreni

Forstyrrelsen kan knyttes til det japanske fenomenet Hikikomori.

Den schizoide søker sjelden behandling. Når det er et subjektivt behov for behandling, noe som ikke er vanlig, er psykoterapi den vanligste behandlingsformen. Psykoedukasjon og tilrettelegging i forhold til omgivelsene kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen eller behandlingen av en person med schizoid personlighetsforstyrrelse. Det foreligger lite evidensbasert dokumentasjon for hva som er mest effektive tiltak ved schizoid personlighetsforstyrrelse. At pasienten er taus og tilbaketrukket, betyr ikke at pasienten ikke har følelser som kan gi subjektivt ubehag.

Det er ikke gjort rede for spesifikke medisiner for schizoid personlighetsforstyrrelse. Imidlertid kan noen medisiner redusere symptomer på schizoid siden noen av symptomene er samme som de negative kjennetegnene på schizofreni. Antipsykotika er foreslått som potensiell medisn eller lave doser av atypiske antipsykotika som risperidon eller olanzapin for å lindre det sosiale underskuddet.^{[53][54][55][56]} En studie fra 2012 konklunderte likevel med at atypiske antipsykotika hadde lite nyttig behandling av personlighetsforstyrrelser.^[57]

Behandling kan være kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Disse kan hjelpe schizoide til å identifisere forsvarsmekanismene sine og få til å endre dem.^[58][59] Terapauter vil gjøre et forsøk å etablere sunne relasjoner, hjelpe til å bekjempe troen deres om at relasjoner er skadelig og ingen er til å stole på. Et forhold til terapaut kan virke utrygt for en med schizoid. De kan føle at de må endre eller holde følelsene sine skjult for å være godtatt av terapautens krav eller forventing. For å behandle dette vil terapauter gradvis øke pasientens følelsemessige uttrykk.^[60] Å uttrykke for mye altfor tidlig kan føre til at den schizoide avslutter terapien. Behandlingen må derfor være tilpasset hver enkelt person. Dette kan gi dem tillatelse til at de klarer å koble seg til følelsene og forstå de.^[61] Når schizoide ikke får anerkjent følelsene, kan det bekrefte troen deres på at det å uttrykke seg er farlig og lite hjelpsomt. Ofte vil terapauter unngå å trenge seg inni pasientens liv eller begrense friheten deres, noe som kan føre til at terapi med schizoide er mindre strukturert enn behandling for andre lidelser.^[62] Schizoid kan ha nytte av langtidsbehandling som varer i flere år. Døgnbehandling kan være effektiv for schizoid og andre i Kluster A.^[63]

Betegnelsen "schizoid komt i 1908 av Eugen Bleuler i håp om å utpeke mennesker som rettet sin oppmerksomhet mot sitt indre liv og vekk fra den ytre verden.^[64] Bleuler beskrev personlighetene som: «komfortabel, kjedelig, men samtidig følsomme mennesker som forfølger vage formål.».^[65]

I 1910 introduserte August Hoch et likt som han kalte en innestengt personlighet. Kjennetegnet var tilbaketrekning, sosial isolasjon, sjenanse og en preferanse for å leve i egen fantasi. I 1925 skrev en russisk psykiater Grunja Sukhareva en studie om "schizoid psykopati" blant en gruppe med barn som ligner de som den dag i dag, har schizoid og asperger.^[66] Rundt ti år senere kom Pyotr Gannushkin ut med "Schizoids and Dreamers" i en detaljert typologi med ulike personlighetstyper.^[67]

Mange studier av schizoid personlighetsforstyrrelser vises å ha utviklet seg på forskjellig vei- Den beskrivende psykiatrien fokuserer på å observere atferd og beskrive symptomer som er uttrykt i DSM-5. Den dynamiske psykiatrien tar med utforskning av skjulte og ubevisste motivasjoner og karakerstruktur som er uttrykt i en psykoanalyse. Den beskrivende psykiatrien begynte i 1925 av psykiateren Ernst Kretschmer i håp om å kunne observere en schizoid-atferd.

Han skapte tre grupper med ulike kjennetegn:^[68]

• Gruppe 1: Usosial, stille, reservert, alvorlig og eksentrisk.
• Gruppe 2: Sjenert, følsom, nervøs, oppstemt og kjærlighet til natur og bøker.
• Gruppe 3: Fleksibel, vennlighet, ærlig, likegyldig og kalde følelsemessige holdninger.

Alle disse egenskapene sies å ha vært forløper for DSM-III-indelingen av schizoid slik vi kjenner i dag rundt personlighetsforstyrrelsene; schizotypal, unnvikende og schizoid. Kretschmer tenkte aldri på å skille dem til et radikalt isolasjonspunkt, men han anså det for å være til stede samtidig som ved schizoide individer. For Kretschmer så er de fleste schizoider verken overfølsomme eller kalde.^[69]

Den andre veien er den dynamiske psykiatrien som begynte i 1924 med observasjoner gjort av Eugen Bleuler. Han observerte at det schizoide individet og den schizoide patologien ikke kunne skilles fra hverandre. Et arbeid gjort av Ronald Fairbairns, fra hva som er mest kjent av schizoid i dag, ble presentert i 1940.

Han tok diagnosen til fire sentrale temaer:

1. Et behov for å regulere mellommenneskelig avstand.
2. Evnen til å mobilisere eget forsvar og selvtilliten.
3. En gjennomgripende spenning mellom det angstfyle behovet for en tilknytning og det defensive behovet for en avstand som manifeserer seg i oppføsel som likegyldighet.
4. En overvurdering av den indre verden på bekostning av den ytre verden.

Etter arbeidet til Fairbairns har den dynamiske psykiatrien fortsettet å komme med mer om de schizoide, og særlig fra forfatterene Nannarello (1953)^[70], Laing (1965)^[71], Winnicott (1965)^[72], Guntrip (1969)^[73], Khan (1974)^[74], Akhtar (1987)^[75], Seinfeild (1991)^[76], Manfield (1992)^[77] og Klein (1995).^[78]

• Aspergers syndrom
• Attention Deficit Hyperactivity Disorder
• Agorafobi
• Sosial fobi
• Dystymi
• PTSD
• Borderline personlighetsforstyrrelse
• Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse
• Paranoid personlighetsforstyrrelse
• Schizotyp personlighetsforstyrrelse
• Schizofreni
• Hikikomori
• Eremitt
• Dissosiasjon

• Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser