Sagaen om slaget på heia

Sagaen om slaget på heia (Heiðarvíga saga eller Víga-Styrs saga og Heiðarvíga) er en islendingesaga fra ca 1200. Historien foregår ca år 1000 og handler om Egil Skallagrimsons etterkommere.^[1] Sagaen regnes vanligvis som den eldste av sagaene,^[1][2] og har blitt beskrevet som «et heller rått tilhogd og gammelmodig verk.»^[3]

I den første halvdelen av sagaen handler det om at drapsmannen Styr (Viga-Styr) blir drept av en ung mann som hevner sin far, og om alle konsekvensene av Styrs død. I den andre halvdelen skildres en kamp mellom to bygdelag, mellom folk fra Borgarfjörður og Húnavatnssýsla, kjent som Slaget på Tvídægra-heia og datert til 1014.

I 1682 kjøpte det kongelige akademi i Sverige verket fra Island med Jón Eggertsson som mellommann. På den tiden kan det ha vært et fullstendig verk, men da Arni Magnusson kom på sporet av det i Sverige i 1722, var det bare rester tilbake i form av 36 blader. De første 23,5 var et bruddstykke av en tått - og hele Sagaen om slaget på heia. De resterende 12,5 bladene utgjorde den best bevarte avskriften av Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Arni Magnusson søkte det svenske akademi om å få låne håndskriftet, men mottok heldigvis bare de første tolv bladene som hadde løsnet fra resten. Magnussons kopist Jón Olafsson (1705-78) skrev av dette i 1727; men både originalen og avskriften ble ødelagt i Københavns brann i 1728. Olafsson skrev ned innholdet etter minnet. På en forskningsreise til Stockholm i 1772 oppdaget Finnur Jónssons sønn, biskop Hannes Finnsson (1739-96),^[4] de tapte restene av verket.^[5]

Oversatt til bokmål av Arnhild Mindrebø, 2014.