Sør-Afrikas provinser
Sør-Afrika er delt inn i ni provinser. Etter valget i 1994 ble Sør-Afrikas tidligere bantustaner reintegrert, og de fire eksisterende provinsene ble delt opp i ni.
I desember 2005 forandret det 12. tillegget til grunnloven grensene til syv av provinsene.[1]
Oversikt
Provinsene er nummerert i henhold til kartet til høyre og er som følger:
| Provins | Hovedstad | Areal | Befolkning (beregning 2015)[2] | Befolk- nings- tetthet | Navn på zulu | Navn på xhosa | Navn på afrikaans | Navn på engelsk | Navn på nordsotho | |
| 1 | Wes-Kaap[3] | Cape Town | 129 370 | 6 200 100 | 35 | iNtshonalanga Koloni | iNtshona-Koloni | Wes-Kaap | Western Cape | Kapa-Bodikela |
| 2 | Noord-Kaap | Kimberley | 361 830 | 1 185 600 | 2 | iNyakatho Koloni | uMntla-Koloni | Noord-Kaap | Northern Cape | Kapa-Leboa |
| 3 | iMpuma-Koloni | Bhisho | 169 580 | 6 916 200 | 38 | iMpumalanga Koloni | iMpuma-Koloni | Oos-Kaap | Eastern Cape | Kapa-Bohlabela |
| 4 | iKwaZulu-Natali | Pietermaritzburg[4] | 92 100 | 10 919 100 | 102 | iKwaZulu-Natali | KwaZulu-Natal | KwaZulu-Natal | KwaZulu-Natal | KwaZulu-Natala |
| 5 | Freistata | Bloemfontein | 129 480 | 2 817 900 | 21 | iFuleyisitata | iFreyistata | Vrystaat | Free State | Freistata |
| 6 | Bokone Bophirima | Mahikeng | 116 320 | 3 707 000 | 32 | iNyakatho Ntshonalanga | uMntla-Ntshona | Noordwes | North West | Leboa-Bodikela |
| 7 | Gauteng | Johannesburg | 17 010 | 13 200 300 | 520 | iGauteng | iRhawuti | Gauteng | Gauteng | Gauteng |
| 8 | iMpumalanga | Mbombela | 79 490 | 4 283 900 | 39 | iMpumalanga | iMpumalanga | Mpumalanga | Mpumalanga | Mpumalanga |
| 9 | Limpopo | Polokwane | 123 900 | 5 726 800 | 43 | iLimpopo | iLimpopo | Limpopo | Limpopo | Limpopo |
Historie
Fra etableringen av Unionen Sør-Afrika i 1910 hadde Sør-Afrika fire provinser som bestod av inndelingene som eksisterte før andre boerkrig: to britiske kolonier (Kappkolonien og kolonien Natal) og to boerrepublikker (Oranjefristaten og Transvaal).
Segregeringen av den svarte befolkningen startet i 1913 da det svarte flertallets eierskap til land ble underlagt restriksjoner i visse områder på totalt 13 % av landet. Fra sent i 1950-årene ble disse områdene gradvis konsolidert til «bantustaner» som fungerte som de jure stater for den svarte befolkningen under apartheid. Bantustanen Transkei var i 1976 den første som aksepterte uavhengighet fra Sør-Afrika, og selv om denne uavhengigheten aldri ble anerkjent av noe land, fulgte etterhvert tre andre bantustaner.
Provinsene fra Unionen til slutten av apartheid
| Provins | Hovedstad |
| Kapp-provinsen | Cape Town |
| Natal | Pietermaritzburg |
| Oranjefristaten | Bloemfontein |
| Transvaal | Pretoria |
Stammeområder erklært uavhengige bantustaner av den sørafrikanske staten
Stammeområdene som ble erklært uavhengige av Sør-Afrika, er kjent som TBVC-statene.
| Bantustan | Hovedstad | Tildelt «uavhengighet» |
| Bophuthatswana | Mmabatho | 1977 |
| Ciskei | Bisho | 1981 |
| Transkei | Umtata | 1976 |
| Venda | Thohoyandou | 1979 |
Avhengige bantustaner
Stammeområder som ikke ble tildelt «uavhengighet» fra Sør-Afrika, eller som nektet å ta imot uavhengighet (se bantustan):
| Bantustan | Hovedstad |
| Gazankulu | Giyani |
| KaNgwane | Louieville |
| KwaNdebele | Siyabuswa |
| KwaZulu | Ulundi |
| Lebowa | Lebowakgomo |
| Qwaqwa | Phuthaditjhaba |
