Resett
Resett, også omtalt som Resett.no, var en norsk nettavis som formidlet nyheter og eget meningsinnhold. Nettstedet ble lansert 28. august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør. Styret begjærte oppbud 14. desember 2022 og nettavisen ble nedlagt.[4][5]
| Resett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Nettavis | ||
| Org.nummer | 912384713 | ||
| Grunnlagt | 28. august 2017; 6 år siden | ||
| Nedlagt | 14. desember 2022[1][2] | ||
| Redaktør(er) | Helge Lurås (2017– 20. juni 2022),[3] Maria Zähler (juni 2022– 14. desember 2022) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Nettsted | resett.no (no) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Resett på Nasjonalbiblioteket | ||
Resett tok sikte på å «fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt å få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke».[6] Mange beskrev derfor aktualitets- og kommentarnettstedet som et «alternativt medium» («alternativ nettavis») i motsetning til de etablerte «hovedstrømsmediene».
I desember 2022 kjøpte Lurås konkursboet, inkludet nettnavn og innhold. Innholdet er ment å være tilgjengelig på iNyheter.no, hvor Lurås er redaktør.[7]
Bakgrunn
Helge Lurås beskrev avisen i sin selvbiografi Veien til Resett - løgn, illusjoner og politisk korrekthet fra 2019.[8] Med bakgrunn som siviløkonom jobbet han fra 1995 for Forsvaret og NUPI og deltok i flere utenlandsoppdrag, hovedsakelig i Bosnia-Hercegovina og Afghanistan. Her så han på nært hold hvordan etniske og religiøse konflikter førte til borgerkriger som vestlige aktører ikke helt forsto. I boka Hva truer Norge nå fra 2015 beskrev han hvordan det etter hans oppfatning var risiko for at lignende konflikter kunne komme til Norge.[9] Lurås oppga at for ham var det et hovedmål med Resett å kunne diskutere tema som andre norske medier ofte unngår.[10]
Investor Mikkel Doubloug, som også er honorær konsul for Kazakhstan, var sentral i oppstarten av avisen, og han fikk også med seg investorene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen. Til redaksjonen rekrutterte han Elisabeth Sjølie og Bjørn Ihler, en Utøya-overlevende.[10] Andre investorer kom raskt til, og i juli 2018 hadde Resett 21 eiere med ulike eierandeler.[8][11]
Redaksjonell linje og kontroverser
Resett oppga å følge de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, men fikk ikke medlemskap i de etablerte medieorganisasjonene i Norge.[12][13]
Redaksjonen fulgte i tillegg sin egen «Resett-plakat» som blant annet fastsatte at «Resett skal jobbe for demokrati og et liberalt samfunn basert på det beste i den vestlige kulturhistorien» og «Resett skal tørre å ta de vanskelige og tabubelagte debattene og gi folk flest en plattform til å ytre seg».[14] Tidligere redaksjonssjef Lars Akerhaug begrunnet Resetts forretningsmodell med behovet for et medium som kan diskutere «betente spørsmål som kulturelle konsekvenser av høy innvandring» og fordi «de etablerte mediene og kultureliten» angivelig stempler vanlige folks meninger som fordomsfulle og hatefulle.[15]
Før etableringen av Resett var redaktør Helge Lurås skeptisk til norsk krigføring i utlandet.[16] Hans skepsis kom også til uttrykk i Resett som publiserte analyser av NRK Dagsrevyens dekning av Libya-konflikten.[17] Norske medier støttet i stor grad bombingen av Libya i 2011, og få har beklaget dette.[18]
Ifølge Klassekampen bygde Resett på samme oppskrift som det amerikanske Breitbart i USA med sensasjonspregede overskrifter om muslimer og islam, samt beskyldninger mot hovedstrømsmedier og politikere om løgn og bedrag.[19]
Redaksjon
I Resetts redaksjon inngikk blant andre Shurika Hansen som har bakgrunn fra Somalia og kom til Norge som flyktning da hun var 12 år.[20]
I juni 2022 overtok Maria Zähler som redaktør etter Helge Lurås. Som vaktsjef i redaksjonen hadde hun tidligere stått fram som transperson[21][8][22] Ved tiltreden erklærte hun å ville gjøre Resett til «et borgerlig, realpolitisk orientert medium, med sunn fornuft som rettesnor» og «bygge et anstendig medium på den norske høyresiden».[23]
Kontroverser
Resett møtte mye motstand fra andre norske medier. Politiske kommentatorer i Dagsavisen og Dagbladet hevdet at Resett stadig brøt med Vær Varsom-plakaten, og at Resett derfor måtte betraktes som en politisk kampanje og ikke en avis.[24][25] En forskningsrapport som analyserte artikler og kommentarfelt i Resett, fant likevel ingen klare brudd på Vær Varsom-Plakaten.[26]
PR-veteranen Hans Geelmuyden lot i 2017 og 2018 Resett publisere innhold fra sin blogg, og har gitt uttrykk for at Resett har et demokratisk fundament.[27] Skribenten og podkasteren Espen Goffeng mente i 2020 at alternative medier som Resett fyller et tomrom og at de er viktige stemmer så lenge de holder seg innenfor loven.[28]
2018
Den 3. januar 2018 sto Resett bak offentliggjøringen av den såkalte «Grande-saken».[29] Senere kritiserte Resett VG for å ha tiet om saken i flere år, før VG etter Resetts avsløring skal ha forsøkt å gjøre saken til sin egen uten å kreditere Resett.[30]
Resett publiserte flere artikler om Sumaya Jirde Ali etter at hun ropte ukvemsord om justisminister Sylvi Listhaug på en prisutdeling.[31] Omtalen av Ali ble kritisert av Unge Høyres leder Sandra Bruflot og av Erna Solberg som kalte den «forkastelig».[32] Ali klaget i februar 2018 Resett inn for PFU,[33] men klagen ble ikke behandlet, da Presseforbundet hadde endret vedtektene slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet.[34] Aftenposten,[35] Dagbladet,[36] Morgenbladet[37] og Dagsavisen[38] kritiserte Resetts redaksjonelle linje i behandlingen av Ali. En forskningsrapport konkluderte med at det er uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Sumaya Jirde Ali.[39]
Den 27. februar 2018 ble Resett felt av Pressens Faglige Utvalg etter å ha publisert en artikkel om redaktør Erik Sønstelie i 2017 uten å gi ham tilsvarsrett. Organet ble også kritisert for manglende opplysningskontroll og for ikke å ivareta skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger.[40][41].
For mars 2018 oppga Resett å ha cirka 560 000 unike lesere per måned.[42] I juli 2018 oppga avisa å ha cirka 30 000 unike lesere per dag.[11]
Helge Lurås søkte om medlemskap i Norsk Redaktørforening, men søknaden ble avslått i september 2018. Avslaget ble begrunnet med gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring av boikott av andre medier.[43][44]
2019
Daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mente politiet burde etterforske om kommentarer på nettstedet Resett brøt med loven for hatefulle ytringer; Sanners uttalelse ble gitt etter at han hadde lest Resetts kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet 15. mars 2019 i Christchurch på New Zealand.[45][46] Redaktør Helge Lurås mente Resett hverken legitimerte eller applauderte kommentarer, men oppfordret Sanner til å anmelde kommentarer han mente falt utenfor ytringsfriheten.[47]
I 2019 oversatte NRK Satiriks 39 utdrag fra Anders Behring Breiviks «manifest» og la det i kommentarfeltet på Resett under det oppdiktede navnet Jan A. Johansen. Alle innleggene ble akseptert av Resetts moderator. Særlig innleggene med aggressiv tone fikk mange bifall.[48]
Resett ble 23. april 2019 låst ute av Googles reklamesystem adSense for brudd på retningslinjene. Google mente at avisen i strid med regelverket hadde oppfordret leserne til å klikke på annonser. Annonsørene fikk refundert utgiftene sine, og Resett fikk ikke lenger vise adSense-annonser.[49] Nettstedet var på forhånd blitt svartelistet av store annonsører.[50] I oktober 2019 rapporterte Resett at de igjen bruker Google adSense.[51]
Den 30. april 2019 avsluttet betalingstjenesten Vipps kundeforhold sitt til Resett med begrunnelsen at avisen var «så polariserende» og hadde «misbrukt merkevaren Vipps».[52] Utestengelsen skapte reaksjoner, da Vipps er en essensiell tjeneste, og stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik stilte spørsmål om ikke Vipps har kontraheringsplikt.[53] Vipps omgjorde vedtaket etter kort tid.[54]
Den 18. september 2019 sendte Lars Gule en Resett-artikkel om Abid Raja med tilhørende kommentarfelt til politiet, da han mente at en kommentar til en artikkel framsto som en trussel rettet mot en stortingsrepresentant. Kommentaren var framsatt på Facebook uten mulighet for forhåndsmoderering, og den ble raskt fjernet av redaksjonen. Menneskerettsjurist Njål Høstmælingen vurderte at andre kommentarer til artikkelen var «godt innenfor ytringsfrihetens trygge rammer».[55]
2020
I januar 2020 publiserte Resett navnet på en terrorsiktet kvinne som ble hentet til Norge fra en syrisk interneringsleir for IS-kvinner. Kvinnens forsvarer begjærte midlertidig forføyning for å hindre publisering, men begjæringen ble trukket etter noen dager.[56]
En av Resetts journalister byttet den 22. juli 2020 profilbilde på sin egen Facebook-konto til et bilde av en tempelridder med visir og brynje. Dette utløste krasse reaksjoner, ettersom gjerningsmannen bak terroraksjonene 22. juli 2011 hadde hevdet at han hadde utført aksjonene som leder for tempelridderne – en væpnet munkeorden som for øvrig opphørte å eksistere mange århundrer tidligere.[57] Journalisten ble avskjediget, og redaktør Helge Lurås sa det var viktig for Resett å ta fullstendig avstand fra Breiviks terroraksjon og alle andre ekstremister.[58]
2021
Den 1. januar 2019 overtok Lars Akerhaug som redaksjonssjef[59] etter Elisabeth Sjølie.[60] Akerhaug var på ansettelsestidspunktet kjent som en journalist og sakprosaforfatter som særlig hadde skrevet om muslimsk ekstremisme.[61] Han trakk seg fra stillingen i desember 2021 fordi han mente nettavisa hadde «publisert saker som er beviselig feil» og «sluppet gjennom meninger som er rasistiske og høyreekstreme».[62] I etterkant av Akerhaugs avgang skrev redaktør Helge Lurås at medier bør være varsomme når folk vil ta et oppgjør med seg selv.[63]
2022
Etter uenigheter med styret om redaksjonell linje, ble Helge Lurås i juni 2022 avskjediget som redaktør, og han solgte senere aksjene han eide i avisen.[64][65] Også andre i redaksjonen sluttet, mens Fremskrittsparti-politikeren og Resett-skribenten Maria Zähler overtok som fungerende ansvarlig redaktør.[8] Hun uttalte at hun ønsket å gjøre Resett til «et borgerlig, realpolitisk orientert medium, med sunn fornuft som rettesnor» og «bygge et anstendig medium på den norske høyresiden».[66] Henrik Werenskiold er daglig leder.[67] Maria Zähler var også vararepresesentant til Stortinget[68], og har skrevet om det å være transperson.[69]
I oktober 2022 kjøpte investor Petter Inge Remøy aksjemajoriteten i avisen. Remøy uttalte at han ønsket å redde avisen for at den skulle bedrive journalistikk som ikke «tildekker, farger, eller fordreier».[70]
Resett fikk avslag på sin søknad om pressestøtte.[71][72][73]
Styret meldte oppbud 14. desember med begrunnelsen at det ikke var mulig å finne en ny ansvarlig redaktør innenfor de økonomiske rammene som var oppstått. Det beklaget samtidig at avisen, som «en av de få som har talt makten og de etablerte narrativ midt i mot, nå må legge ned. Ytringsfriheten og demokratiet, som allerede er under sterkt press i Norge, blir en stemme fattigere».[74]
