Rødflekktrost

art i trostefamilien

Rødflekktrost (Turdus naumanni) er en monotypisk spurvefugl i trostefamilien. Arten er trekkfugl og overvintrer på Taiwan, i det nordøstre Kina, Nord-Korea og i de sørøstligste delene av Sibir.[3] Den tilbringer hekkesesongen lenger nord i Sibir, fra østkysten og vestover til Jenisej.[3] Arten er av og til en sjelden gjest i Norge.

Rødflekktrost
Nomenklatur
Turdus naumanni
Temminck, 1820
Populærnavn
rødflekktrost[1]
(bruntrost, rusttrost)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieTrostefamilien
SlektTurdus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat:hekker i åpen skog
Utbredelse:hekker i Øst-Sibir, overvintrer lenger sør

Det norske navnet på arten er rødflekktrost,[4][5] men den har også blitt kalt både bruntrost og rusttrost tidligere.[6] Man regnet i en tid med to underarter (naumanni og eunomus), men sistnevnte er skilt ut som en selvstendig art, under det vitenskapelige navnet T. eunomus (svartflekktrost).[3] Rødflekktrosten er derfor monotypisk.[3]

Biologi

Rødflekktrosten blir omkring 23–25 cm og veier typisk cirka 63–81 g. Hunnen skiller seg fra hannen gjennom hvitere tegninger fra oversiden av nebbet og bakover over øyet og til begynnelsen av nakken. Hun har også hvite tegninger på kinnene, hvit strupe og noe hvitere buk enn hannen. De hvite feltene i hoderegionen og strupen hos hunnen er rustrøde hos hannen. På oversiden er fjærdrakten gråbrun ispedd rustrødt. Hannen mer enn hunnen. Hannen har dessuten røstrød stjert som kun er mørk ytterst, mens hunnens er generelt mørkere.[3]

Arten trives på tundra i lavlandet, tynnkledd taiga og bevokste stepper, i elvesoner som er bevokst med selje og poppel, samt i lavlandsområder med bjørk, or og lerk.[3]

Rødflekktrosten eter mest insekter og insektlarver, men den eter gjerne også blåbær og bær fra korketrær (Phellodendron).[3]

Fuglene drar sørover fra hekkeområdene i september–november. De krysser gjennom Mongolia og Korea (der noen blir igjen) og overvintrer hovedsakelig i Kina. Hekketiden er i mai–juni.[3]

Referanser

Eksterne lenker