Råjern

Råjern, eller (eldre) rujern^[1], er innen metallurgi en sprø, ikke smibar jernlegering fremstilt ved smelting av jernmalm i masovn.^[2] Etter at smeltet jern som tappes ut i bunnen av en masovn. Dette inneholder mye karbon (kullstoff, typisk mellom 3,8-4,7 %)^[3], silikater og andre slaggstoffer og er derfor altfor sprøtt og hardt til å være brukbart. Prosessen der karbon- og urenhetsinnholdet i råjernet ble senket til under 2 % for å bli formbart kalles herding.^[4] Det er viktig at det er noe karbon igjen, ettersom helt rent jern er altfor mykt. 1-2 prosent karbon er bra, da blir det passe hardt. Råjernet brukes ikke direkte til å forme gjenstander da det er for hardt.

I moderne stålproduksjon forekommer dette materialet kun som et mellomprodukt i flytende form med rundt 4,5 % karboninnhold, da under betegnelsen råjern. Betegnelsen råjern brukes i dag kun om støpejern, noe som normalt ikke skjer i moderne stålproduksjon, hvor råjernet får justert karboninnholdet og videreforedlet til råstål uten å størkne.^[5]