Quercus afares

Quercus afares er en løvfellende eikeart i bøkefamilien.

Quercus afares
Nomenklatur
Quercus afares
Pomel
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Økologi
Habitat:fjellskoger
Utbredelse:Algerie, Tunisia

Den blir opptil 25 m høy, og unge trær har en pyramideformet krone. Barken er korkaktig og har dype furer. Unge skudd er hårete, men blir glatte. Bladene er 7–14 cm lange og 4–6 cm brede. Det er 8–12 par bladnerver som ender i en tann. Oversiden er skinnede grønn, og undersiden er dekket av hvite hår. Bladene visner om høsten, men sitter på utover vinteren. Nøttene er 4 cm lange, og nøtteskåla omslutter en tredjedel av nøtta.[1]

Quercus afares vokser på sur grunn i fjellskoger nordøst i Algerie og nordvest i Tunisia. Den forekommer vanligvis enten sammen med korkeik eller med kanarieeik, men rene bestander er funnet 1000–1300 moh. i et område som hadde vært utsatt for skogbrann. Den ble tidligere regnet som en varietet av kastanjebladeik (Quercus castaneifolia) fra Iran og Kaukasus, men molekylærgenetiske studier viser at Quercus afares er oppstått som en hybrid mellom korkeik og kanarieeik. Det er overraskende ettersom disse to eikeartene er ganske fjernt beslektet. Quercus afares skiller seg fra foreldreartene genetisk, morfologisk og økologisk og kan betraktes som stabilisert hybridart.[2][3][4]

Referanser

Eksterne lenker

Autoritetsdata