Qalandiya
Qalandia (arabisk: قلنديا, hebraisk: קלנדיה), også Kalandiya, Qalandiya, er en palestinsk landsby som ligger på Vestbredden, mellom Jerusalem og Ramallah, like vest for Jerusalems kommunegrense. I 2006 bodde 1154 mennesker i landsbyen ifølge Det palestinske statistiske byrå.[1] Qalandia er også navn på en flyktningleir, etablert av UNRWA i 1949. Den ligger like øst for Jerusalem kommune. Qalandiya flyktningleir ble bygget for palestinske flyktninger fra Lydda, Ramle og Jerusalem under den palestinske fraflyttingen i 1948.[2]
| Qalandia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Palestina | ||
| Grunnlagt | 1949 | ||
| Befolkning | 25 595 (2006) | ||
 Qalandia 31°51′47″N 35°12′27″Ø | |||
Historie
Oldtid og middelalder
Gamle graver er funnet i Kalandia.[3]
Et bysantinsk bad er gravd ut, og keramikk fra samme periode har også vært lokalisert der.[4][5]
Korsfarertiden
I korsfarerperioden ble det bemerket at Kalandia var en av 21 landsbyer gitt av kong Godfrey som et len til korherrene til Den hellige grav.[3][6][7][8] I 1151 leide abbeden ut bruken av vingårdene og frukthagene i Kalandia til en Nemes syreren og hans bror Anthony og deres barn. Til gjengjeld fikk klosteret en del av den årlige produksjon fra disse feltene.[9] Alle navnene på landsbyboerne i Kalandia var av kristen type, noe som indikerer at Kalandia var en kristen landsby på den tiden.[10][11]
Osmansk tid
Qalandia, som resten av Palestina, ble innlemmet i Det osmanske rike i 1517, og ved den osmanske folketellingen i 1596 var landsbyen, kalt Qalandiya, en del av nahiya (underdistrikt) Al-Quds som var under administrasjon av liwa (distrikt) Al-Quds. Landsbyen hadde 15 husstander, alle muslimske, som betalte en fast skattesats på 33,3 % på hvete, bygg, oliven, bikuber og/eller geiter, i tillegg til sporadiske inntekter; totalt 3900 akçe.[12]
I 1838 var den kjent som en muslimsk landsby i Jerusalem-distriktet.[13][14]
I 1863 besøkte den franske oppdagelsesreisende Victor Guérin landsbyen, som han beskrev som en liten grend bestående av noen få hus med fikenplantasjer rundt seg,[15] mens en osmansk landsbyliste på rundt 1870 viste 16 hus og en befolkning på 50, dette befolkningstallet favnet bare voksne menn.[16][17]
I 1883 beskrev PEFs Survey of Western Palestine landsbyen som en liten landsby på en høyde omgitt av oliven, med steinbrudd i vest.[18]
I 1896 ble befolkningen i Kalandije beregnet til å være rundt 150 personer.[19]
Palestinamandatet
I folketellingen for Palestina i 1922 utført av britiske mandatmyndigheter, hadde Qalandieh (Qalandia) en befolkning på 144, hvorav 122 var muslimer og 22 jøder.[20] Dette hadde sunket ved folketellingen i 1931 da Qalandiya hadde en helt muslimsk befolkning på 120, fordelt på 25 hus.[21]
I undersøkelsen fra 1945 hadde Kalandia en befolkning på 190 muslimer,[22] og et landområde på 3940 dunam.[23] 427 dunam var til plantasjer og irrigeringsbart land, 2202 for korndyrking,[24] mens seks dunam var bebyggelse.[25]
Fram til 1927 var Kalandia flyplass den eneste flyplass i Palestinamandatetet obligatoriske Palestina, selv om det var flere militære flystriper. Kalandia ble brukt for fremtredende gjester på vei til Jerusalem.[24] Det ble åpnet for vanlige flyvninger i 1936.[26]
.jpg)
- Etter Seksdagerskrigen ble den omdøpt til Atarot flyplass av Israel, men stengt på grunn av forstyrrelser knyttet til den israelsk-palestinske konflikten, og fordi internasjonale selskaper ikke ville lande der.[27]
- Israel konfiskerte 639 dunum fra landsbyen Kalandia for å etablere en militærbase på den tidligere flyplassen.[28]
Fra 1947
Under borgerkrigen 1947–1948 var tidlig i januar 1948 Kalandias innbyggere blitt evakuert flyttet til Ramallah. De lot noen noen få unge menn være tilbake for å beskytte eiendommen og sørge for at miner ikke ble utlagt på veien som førte til landsbyen og den nærliggende gruven.[29] Landsbyboerne vendte tilbake til landsbyen. Ogg etter at nyhetene om Deir Yassin-massakren nådde dem, ble kvinner, barnaog de fleste mennene evakuert igjen og landsbyen ble en stasjon for den arabiske frigjøringshær.[30]
I kjølvannet av den arabisk-israelske krig i 1948, og etter våpenhvileavtalene av 1949, havnet Kalandia under jordansk styre. Vestbredden ble annektert av Jordan i 1950.
Qalandiya flyktningleir ble etablert i 1949 av Røde Kors[31] på land leid fra Jordan. Den dekker 353 dunum (0,353 km2; 35,3 ha) pr. 2006,[32] og hadde en befolkning på 10.024[33] med 935 strukturer fordelt på 8 blokker.[32] Israelske myndigheter anser den som en del av Stor-Jerusalem, og den er fortsatt under deres kontroll.[34]
Siden seksdagerskrigen i 1967 har Kalandia vært under israelsk okkupasjon.
Etter 1995-avtalene ble 2 % av Qalandiyas land klassifisert som område B, mens de resterende 98 % som område C.[28] Israel har konfiskert 574 dunam land fra Qalandiya for å bygge den israelske industribosetningen Atarot og 639 dunam for den israelske militærbasen Qalandiya.[28] Og 1.940 dunum av landsbyen, 59,3 % av landsbyens totale areal er isolert bak den israelske vestbreddebarrieren.[35]
Qalandia Checkpointer hovedsjekkpunktet mellom den nordlige Vestbredden og Jerusalem, og det er kjent for hyppige demonstrasjoner mot okkupasjonen.[36]
Det israelske Qalandia-raidet i 2013 førte til sammenstøt med lokale innbyggere, og etterlot tre av Qalandias innbyggere døde og flere kritisk såret.[37]
Referanser
Litteratur
- Baramki, D.C. (1933). «A Byzantine Bath at Qalandia». Quarterly of the Department of Antiquities in Palestine. 2: 105–109.
- Barron, J.B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine.
- Conder, C.R.; Kitchener, H.H. (1883). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archaeology. 3. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Dauphin, C. (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations. BAR International Series 726 (fransk). III : Catalogue. Oxford: Archeopress. ISBN 0-860549-05-4.
- Department of Statistics (1945). Village Statistics, April, 1945. Government of Palestine.
- Ellenblum, R. (2003). Frankish Rural Settlement in the Latin Kingdom of Jerusalem. Cambridge University Press. ISBN 9780521521871.
- Gelber, Y. (2004). Independence Versus Nakba. Kinneret Zmora-Bitan Dvir. ISBN 965-517-190-6.
- Guérin, V. (1868). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 1: Judee, pt. 1. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Guérin, V. (1869). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 1: Judee, pt. 3. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hadawi, S. (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestine Liberation Organization Research Center.
- Hartmann, M. (1883). «Die Ortschaftenliste des Liwa Jerusalem in dem türkischen Staatskalender für Syrien auf das Jahr 1288 der Flucht (1871)». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 6: 102–149.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas. Jerusalem: Government of Palestine.
- Palmer, E.H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder and Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Rey, E.G. (1883). Les colonies franques de Syrie aux XIIme et XIIIme siècles (fransk). Paris: A. Picard.
- Robinson, E.; Smith, E. (1841). Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the year 1838. 2. Boston: Crocker & Brewster.
- Robinson, E.; Smith, E. (1841). Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the year 1838. 3. Boston: Crocker & Brewster.
- Röhricht, R. (1893). (RRH) Regesta regni Hierosolymitani (MXCVII-MCCXCI) (latin). Berlin: Libraria Academica Wageriana.
- Röhricht, R. (1904). (RRH Ad) Regesta regni Hierosolymitani Additamentum (latin). Berlin: Libraria Academica Wageriana.
- de Roziére, red. (1849). Cartulaire de l'église du Saint Sépulchre de Jérusalem: publié d'après les manuscrits du Vatican (latin and fransk). Paris: Imprimerie nationale.
- Schick, C. (1896). «Zur Einwohnerzahl des Bezirks Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 19: 120–127.
- Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 2: 135–163.
Eksterne lenker
- Welcome To Qalandiya
- Qalandia, Welcome to Palestine
- Survey of Western Palestine, Map 17: IAA, Wikimedia commons
- Qalandiya Village (Fact Sheet), Applied Research Institute–Jerusalem, (ARIJ)
- Qalandiya Village Profile, ARIJ
- Qalandiya areal photo, ARIJ
- Locality Development Priorities and Needs in Qalandiya, ARIJ
- Kalandia Refugee Camp, articles from UNRWA.
- Photostory: The Kalandia Terminal
- Two Israeli families attacked in Qalandiya after losing their way
- Kalandia Checkpoint acts as door to Jerusalem
