Pontifex maximus
Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)»)[1] var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket. Dette var det viktigste embetet i antikkens Romas religion, og var åpen kun for patrisiere frem til 254 f.Kr., da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og i keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk.
Ordet «pontifex», norsk «pontifeks»,[2] ble senere en betegnelse benyttet for kristne biskoper,[3] og tittelen «Pontifex Maximus» ble benyttet innen den katolske kirke på paven som den øverste biskopen, men er ikke inkludert i pavens offisielle titler,[4] men benyttes på bygninger, monumenter og mynter av paven fra renessansen og til moderne tid.
