Polartorsk

art av strålefinnefisker

Polartorsk (Boreogadus saida) er en fiskeart i gruppen torskefamilien. Den er utbredt i hele Nordishavet og ved Svalbard. Den er også funnet i Porsangerfjorden i Norge. Det har vært foreslått at arten opptrer i to hovedgrupper eller beite- og yngleområder - et ved Svalbard og et i nordøstre Barentshavet. Polartorsk er en nøkkelart i det arktiske økosystemet ved at den bringer energien fra havdypets zooplankton opp til overflaten og viderefører dette til sjøfugl, og den er antakelig også en viktig matkilde for annen fisk.[3]

Polartorsk
Nomenklatur
Boreogadus saida
Lepekhin, 1774
Populærnavn
polartorsk[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat:hav
Utbredelse:Nordishavet

Beskrivelse

Polartorsken kan bli inntil 50 cm lang, men er sjelden over 30 cm. Den er litt slankere enn torsken og har underbitt. Den har tre ryggfinner, den første har 10-16 bløtstråler, den andre 12-17 bløtstråler og den tredje har 16-24 bløtstråler. Første gattfinne har 13-21 bløtstråler og andre gattfinne har 17-23 bløtstråler. Bukfinnene er lange og når bak til gattåpningen. Polartorsken er brunlig på ryggen og sølvfarget på sidene og buken. Individene er mindre og vokser saktere ved Svalbard, enn i det østlige Barentshavet.[4]

Polartorsken utvikler seg fra egg og yngel i lommer og hulrom under havisen om våren, og utover sommeren beveger den seg ned mot 15-80 meters dyp. Med alderen går individene stadig dypere etter som de blir større. Voksne individer beiter både semipelagisk og helt ned til havbunnen.[5]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker