Plasmaskjerm

Et plasmaskjermpanel (PDP) er en type flatskjerm som bruker små celler som inneholder plasma: ionisert gass som reagerer på elektriske felt. Plasmaskjermer har ingenting å gjøre med LCD-skjermer, selv om begge er flatskjermer. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles nemlig et plasma.^{[trenger referanse]}

Plasma-TV-en kom på markedet i 1999, men teknologien har vært kjent siden 1964. De første plasmaskjermene var ikke annet enn små punkter med lys som ble startet som laboratorieeksperimenter. Teknologien ble utviklet og forbedret, og på slutten av 60-tallet var den avansert nok til å konstruere geometriske former. I dag har teknologiske fremskritt innenfor høyhastighets digital databehandling, materialer og avanserte produksjonsmetoder muliggjort lyssterke, kontrastrike plasmaskjermer.^{[trenger referanse]}

Plasmaskjermer bruker mye energi sammenlignet med LCD- og billedrørskjermer. Det er teknisk mulig å lage 4K- eller 8K-plasmaskjermer, men da ville energiforbruket bli svært høyt. Plasmaskjermer kan heller ikke lages så slanke som moderne LCD-skjermer. Panasonic la derfor ned produksjonen av plasmaskjermer i 2013, og i 2014 gjorde LG og Samsung det samme.^[1][2][3]