Pikes Peak International Hill Climb
Pikes Peak International Hill Climb (PPIHC), også kjent som The Race to The Clouds er et årlig bil-og motorsykkelløp til toppen av Pikes Peak i Colorado, USA. Løpet går gjennom 156 svinger, klatrer 1 440 meter fra start ved Mile 7 på Pikes Peak Highway, til mål på 4 300 m, en stigning på gjennomsnittlig 7,2 %.[1] Den bestod av både grus og asfalt, men siden august 2011 er den helt asfaltert og som et resultat holdes alle etterfølgende løp på asfalt fra start til mål
Løpet er selvfinansiert og har funnet sted siden 1916.[1] Det startes i en rekke klasser: lastebiler, motorsykler og firhjulinger. Ofte er mange nye klasser blitt prøvd og forkastet fra år-til-år. I gjennomsnitt er det 130 konkurrenter. PPIHC arrangeres av Pikes Peak Auto Hill Climb Educational Museum som organiserer dette årlige motorsportsarrangementet.
Historie
Tidlig historie
Den første Pikes Peak Hill Climb ble foreslått av Spencer Penrose som hadde bygget om den smale transportveien til den mye større Pikes Peak Highway
Martin Schanche deltar
I 1984 stilte de første europeiske deltakere i PPIHC, den norske rallykjører Martin Schanche (Ford Escort Mk3 4x4) og den franske rallykjører Michèle Mouton (Audi Sport quattro), og dermed startet en ny æra for de europeiske lagene i det nesten ukjente amerikanske løpet. Men Schanche klarte ikke å sette ny banerekord på grunn av en punktering like før mål, Mouton (sammen med sin Rally-Vm kartleser Fabrizia Pons fra Italia) vant åpen klasse, men klarte ikke å slå den nåværende rekorden.
I 1989 kom en prisbelønnet kortfilm om 1988-løpetav den franske regissøren Jean-Louis Mourey. Filmen med tittelen Climb Dance filmet innsatsen til den tidligere finske rallyverdensmester Ari Vatanen da han vant løpet på en rekordsettende tid med sin turboladede Peugeot 405 Turbo-16.
Asfaltering av motorveien
Byen Colorado Springs begynte å asfaltere motorveien i 2002 etter å ha tapt en rettssak mot Sierra Club. Lokale myndigheter asfalterte om lag 10 % av veien hvert år etter rettssaken. I 2011 var det siste løpet med uasfalterte deler. Om lag 25 % av strekningen.[2][3]
Hill Climb-mester Rod Millen advarte og mente det ville sette en stopper for løpet. Imidlertid, i 2012, var det 170 deltakere sammenlignet med 46 på samme tid i 2011.
Fremveksten av elbiler
Løpet i 2012 bød på mange uvanlige hendelser, nemlig en lengre løype enn noen gang tidligere, den lengste løpsdagen i løpets historie. Løpet i 2012 var det 90. i løpets historie og gikk første gang på bare asfalt og det ble satt flere rekorder, blant annet samlet tid-rekorden ble satt først av Romain Dumas i åpen klasse, for bare å bli slått senere på dagen av Rhys Millen, sønn av den berømte Rod Millen, i Time Attack-klassen. Nobuhiro Tajima som vant i 2011 i elbil, ble overraskende opprørt da bilen hans tok fyr i den nedre delen av løypen som forårsaket at han måtte bryte. Et av de uvanlige høydepunkter og et bevis på at asfalt har endret løpet var da Mike Ryan veltet i en hårnålssving kalt "W" , kjørte inn i rekkverket da han ikke klarte å gjennomføre en tre punkts sving, men fortsatte løpet og forbedret sin gamle rekord med 5 sekunder.[4] Jeremy Foley kjørte av veien i Devil's Playground i sin Mitsubishi Lancer
i 2013 ble tidligere rekorder knust av WRC-legenden Sébastien Loeb, med tiden 8:13.878, mens Rhys Millen endte på andre plass med 9:02.192, og slo sin egen rekord med mer enn 44 sekunder.[5] Jean-Philippe Dayrault kom på tredjeplass med tiden 9:42.740, og Paul Dallenbach på fjerde med tiden 9:46.001, noe som gjorde at fire deltakere slo sine rekorder fra foregående år.
2015 var første gang i historien at en elektrisk bil vant alle klasser. Andreplassen ble også en elbil. Allerede i 2014 vant elbiler 2.- og 3.-plass.[6][7][8] I et intervju med vinneren, Rhys Millen, sa han at han hadde mistet strøm til bilens bakre motor før halvgått løp, og hadde forventet at hans tid ville være 30 sekunder bedre.[9]
Løpsrekorder
| Dagens 4-hjulinger Divisjon & Klasserekorder[10] | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Divisjon | Klasse | År | Navn | Kjøretøy | Tid |
| Elektrisk | Endret | 2016 | Rhys Millen | e0 PP100 | 8:57.118 |
| Produksjon | 2016 | Blake Fuller | Tesla Model S | 11:48.264 | |
| Pikes Peak Utfordring | Utstilling | 2015 | Tetsuya Yamano | Honda Elektrisk SH-AWD med Presisjon All-Wheel Styre | 10:23.829 |
| Åpne-Hjulet | 2015 | Paul Dallenbach | PVA Dallenbach Spesielle | 9:36.496 | |
| Pikes Peak Åpen | 2012 | Romain Dumas | 2012 Porsche GT3 R | 9:46.181 | |
| Vintage | 2014 | Ralf Christensson | 1967 Ford Mustang GT350 | 10:46.000 | |
| Tid Angrep | Time Attack 1 | 2013 | Paul Dallenbach | Hyundai Genesis Coupe | 9:46.001 |
| Time Attack 2 Produksjon | 2015 | David Donner | 2014 Porsche 911 Turbo S | 10:26.896 | |
| Ubegrenset | 2013 | Sébastien Loeb | Peugeot 208 T16 Pikes Peak | 8:13.878 | |
Nye Rekorder for 2016 er oppført i rød. | |||||
År | Vinner | Bil | Tid |
|---|---|---|---|
| 1981 |  Bud Hoffpauir | Wells Coyote Special Roadster | 13:10.100 |
| 1982 | John Buffum | Audi Quattro | 12:20.520 |
| 1983 | John Buffum | Audi Quattro | 12:27.910 |
| 1984 |  Michèle Mouton | Audi Sport Quattro S1 | 12:10.380 |
| 1985 | Michèle Mouton | Audi Sport Quattro E2 | 11:25.390 |
| 1986 | Bobby Unser | Audi Sport Quattro E2 | 11:09.220 |
| 1987 |  Walter Röhrl | Audi Sport Quattro E2 | 10:47.850 |
| 1988 |  Ari Vatanen | Peugeot 405 Turbo 16 | 10:47.220 |
| 1989 | Robby Unser | Peugeot 405 Turbo 16 | 10:48.340 |
| 1992 |  Nobuhiro Tajima | Suzuki Swift | 12:51.630 |
| 1993 | Nobuhiro Tajima | Suzuki Swift | 10:44.220 |
| 1994 |  Rod Millen | Toyota Celica AWD Turbo | 10:04.060 |
| 1995 | Nobuhiro Tajima | Suzuki Escudo | 7:53.000* |
| 1996 | Rod Millen | Toyota Celica | 10:13.640 |
| 1997 | Rod Millen | Toyota Celica | 10:04.540 |
| 1998 | Rod Millen | Toyota Tacoma | 10:07.700 |
| 1999 | Rod Millen | Toyota Tacoma | 10:11.150 |
| 2000 |  Per Eklund | Saab 9-3 | 11:21.580 |
| 2001 | Yutaka Awazuhara | Suzuki Vitara | 11:01.770 |
| 2002 | Per Eklund | Saab 9-3 | 11:13.200 |
| 2003 | |||
| 2004 | Stig Blomqvist | Ford RS200E | 5:16.800* |
| 2005 | Koichi Horiuchi | Mitsubishi FTO | 11:34.570 |
| 2006 | Nobuhiro Tajima | Suzuki Sport | 7:38.900* |
| 2007 | Nobuhiro Tajima | Suzuki XL7 | 10:01.408 |
| 2008 | Nobuhiro Tajima | Suzuki Sport Co. Ltd. XL7 | 10:18.250 |
| 2009 | Nobuhiro Tajima | Suzuki SX4 | 10:15.368 |
| 2010 | Nobuhiro Tajima | Suzuki SX4 | 10:11.490 |
| 2011 | Nobuhiro Tajima | Suzuki SX4 | 9:51.278 |
| 2012 | David Donner | Palatov D4PPS | 10:04.652 |
| 2013 | Sébastien Loeb | Peugeot 208 T16 Pikes Peak | 8:13.878 |
| 2014 | Romain Dumas | Norma M20 RD | 9:05.801 |
| 2015 | Mal:Landdata NZ Rhys Millen | eO PP03** | 9:07.222 |
| 2016 | Romain Dumas | Norma M20 RD | 8:51.445 |
*Kurs forkortet**Elektrisk modifisert klasse
AAA/USAC IndyCar mesterskapet år (1946-1970)
| År | Fører |
|---|---|
| 1970 | Ted Foltz |
| 1969 | Mario Andretti |
| 1968 | Bobby Unser |
| 1967 | Wes Vandervoort |
| 1966 | Bobby Unser |
| 1965 | Al Unser |
| 1964 | Al Unser |
| 1963 | Bobby Unser |
| 1962 | Bobby Unser |
| 1961 | Bobby Unser |
| 1960 | Bobby Unser |
| 1959 | Bobby Unser |
| 1958 | Bobby Unser |
| 1957 | Bob Finney |
| 1956 | Bobby Unser |
| 1955 | Bob Finney |
| 1954 | Keith Andrews |
| 1953 | Louis Unser |
| 1952 | George Hammond |
| 1951 | Al Rogers |
| 1950 | Al Rogers |
| 1949 | Al Rogers |
| 1948 | Al Rogers |
| 1947 | Louis Unser |
| 1946 | Louis Unser |
Se også
- Mount Washington Hillclimb Auto Race (et av de eldste billøp i USA)
Referanser
Eksterne lenker
- Video: Sebastian Loeb kjører Pikes Peak [1]
