Pembrolizumab
Pembrolizumab (tidligere 'MK-3475' og 'lambrolizumab' , handelsnavn Keytruda[1]) er et humanisert antistoff som brukes i kreftimmunterapi. Det retter seg mot den programmert celledød 1 (PD-1) reseptoren [2]. Stoffet ble opprinnelig brukt i behandling av metastatisk melanom (føflekkreft med spredning)[3][4]
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
---|---|---|---|
ATC-nummer | |||
PubChem | |||
DrugBank | |||
Kjemiske data | |||
Formel | C6534H10004N1716O2036S46 | ||
Molmasse | 149 000 g/mol |
Historie
Pembrolizumab ble oppfunnet av Gregory Carven, Hans van Eenennaam og John Dulos på Organon Biosciences. MRC Technology humaniserte antistoffet pembrolizumab for Organon i 2016.
4. september 2014 godkjente Food and Drug Administration (FDA) pembrolizumab[5]. Det er godkjent for bruk som oppfølgingsbehandling av ipilimumab eller etterbehandling med ipilimumab og en BRAF-hemmer hos pasienter med avansert melanom som har mutasjon på BRAF-genet[6]. Det markedsføres av Merck.
Den 2. oktober 2015 godkjente FDA pembrolizumab for behandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft hos pasienter med tumorer som uttrykker PD-L1 og som har mislyktes med behandling av andre kjemoterapeutiske substanser[7][8].
I Norge ble pembrolizumab godkjent til behandling av lokalavansert og metastaserende føflekkreft (malignt melanom) av Beslutningsforum 25. november 2015[9][10].
Mekanisme
Pembrolizumab er et terapeutisk antistoff som blokkerer den hemmende liganden til programmert celledød 1 reseptor. Denne reseptoren er ansvarlig for hemming av immunresponsen mot kreftceller. Normalt er denne effekten nødvendig for å unngå upassende overreaksjon, for eksempel en autoimmun sykdom hos friske individer[11]. Hos kreftpasienters blokkerer antistoff denne reseptoren, mens Pembrolizumab gjenoppliver immunsystemet, slik at det blir mulig å målrette og ødelegge kreftceller[12].
Kliniske studier
Fra en stor klinisk fase I-studie i 2015 kom det frem en responsrate på 37-38% hos pasienter med avansert melanom og en samlet svarprosent på 26% hos pasienter som hadde progressiv sykdom etter behandling med ipilimumab[13].
I 2015 var også stoffet med i en kliniske fase II-studie for ikke-småcellet lungekreft hos pasienter med oligometastatisk sykdom[14].