Otto Dietrich

tysk politiker

Otto Dietrich (født 31. august 1897 i Essen, død 22. november 1952 i Düsseldorf) var tysk nazist, statsviter og SS-general. Han var pressesjef for det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av Hitlers betrodde medarbeidere.

Otto Dietrich
Født31. aug. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Essen[5]
Død22. nov. 1952[6][7][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Düsseldorf[8]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel (1933–)[9][10]
UtmerkelserStorkors av Finlands hvite roses orden (1942)[11]
TroskapNazi-Tyskland
Militær gradGeneral
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig

Dietrich fikk Jernkorset (1. klasse) for sin innsats under den første verdenskrig. Etter krigen studerte han på universitet i München, Frankfurt am Main og Freiburg og kom ut med doktorgrad i statsvitenskap i 1921.

Neville Chamberlain, Paul Schmidt, Adolf Hitler, Otto Dietrich, 1938

Dietrich var en sterk tilhenger av nasjonalsosialismen og ble medlem av NSDAP i 1929. Han ble pressesjef for partiet i 1931. Han ble medlem i SS året etter og innen 1941 var han avansert til Obergruppenführer. Arbeidet hans som pressesjef overlappet arbeidet til Joseph Goebbels og det skal ha ført til store uoverensstemmelser mellom dem.

Etter krigen ble han stilt for retten for en underdomstol under Nürnbergprosessene og dømt for forbrytelser mot menneskeheten og for å ha vært medlem av en kriminell organisasjon (SS). Han ble dømt til syv års fengsel, men ble løslatt allerede i 1950.

Bibliografi

  • Mit Hitler in die Macht. 1933.
  • Die philosophischen Grundlagen des Nationalsozialismus. Ein Ruf zu den Waffen deutschen Geistes. efterord av Alfred-Ingemar Berndt. Ferdinand Hirt, Breslau 1935.
  • Der Führer und das deutsche Volk. 1936
  • Weltpresse ohne Maske. 1937.
  • Das Wirtschaftsdenken im Dritten Reich. 1937.
  • Auf den Straßen des Sieges. Mit dem Führer in Polen. 1939.
  • Zwölf Jahre mit Hitler. 1955.

Referanser

Eksterne lenker