Olaf Moe (1876–1963)
Olaf Edvard Moe (1876–1963) var en norsk teolog og professor ved Menighetsfakultetet.
Olaf Moe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 6. sep. 1876[1][2]![]() Modum[3] | ||
Død | 6. des. 1963[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Bibelforsker, teolog ![]() | ||
Far | Oscar Moe | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Olaf Edvard Moe var sønn av sogneprest Oscar Moe (1846–1918) og Ida Henriette (1851–1922, født Hansen).
Han ble student i 1894 og cand. theol. fra universitetet i Kristiania i 1900. Fra 1898 til 1905 var han assistent ved universitetsbiblioteket, og fra 1903 til 1906 lærer ved Otto Anderssens skole. I 1904 kapret han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Jesu Vidnesbyrd om sig selv som Guds søn».[4] Fra 1905 til 1906 var han hjelpeprest hos sin far i Kampen menighet i Kristiania.
Moe ble universitetsstipendiat i 1906 og var dosent i teologi fra 1906 til 1916, da han foreleste i nytestamentlig eksegese. I 1912 tok han doktorgraden med en avhandling om Paulus und die evangelische Geschichte. I 1916 ble han utnevnt til professor i nytestamentlig eksegese ved Menighetsfakultetet. Fra 1930 var han med på å utgi «Tidsskrift for teologi og kirke».[5]
Litteratur
- «Moe, Olaf Edvard», i N. F. Leganger: Norges geistlighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925. Oslo: Hanche, 1925.
Referanser
Eksterne lenker
- «Olaf Edvard Moe» på allkunne