Octopus er det fjerde albumet fra det britiske progressive rockbandet Gentle Giant, utgitt i 1972. Det var bandets siste album med grunnlegger Phil Shulman og det første med den nye trommeslageren John Weathers, som ble hos bandet til oppløsningen i 1980. Octopus er fortsatt et høyt ansett eksempel på den progressive-rock sjangeren og regnes generelt for å representere starten på bandets topp-periode.
Albumets sanger er generelt basert på romaner og filosofer: «The Advent of Panurge» er inspirert av bøkene til Gargantua og Pantagruel av François Rabelais; «A Cry for Everyone» er inspirert av den algerisk-franske forfatteren Albert Camus' arbeid og tro, mens sangen «Knots» er inspirert av boken Knots av den skotske psykiateren R. D. Laing.[1][2][3][4]
Albumet er nummer 16 på magasinet Rolling Stones liste over de 50 beste progressiv-rock albumene.[5]