Nederland i Eurovision Song Contest
Nederland debuterte i Eurovision Song Contest i 1956 og har deltatt 64 ganger. Nederland er et av landene med flest deltakelser i Eurovision Song Contest og har vunnet fem ganger: 1957, 1959, 1969, 1975 og 2019. Nederland var det første landet til å opptre i konkurransen, da Jetty Paerl var første artist ut i den aller første utgaven av konkurransen i 1956. Landet fikk en god start og vant konkurransen både i 1957 og 1959, men gjorde det svært svakt i 1960-årene. På ti år nådde ikke Nederland øvre halvdel av poengtavlen en eneste gang, og landet endte sist tre ganger. Det var også det første landet i konkurransen til å få null poeng, i 1962, sammen med Spania, Østerrike og Belgia.
| Nederland i Eurovision Song Contest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kringkaster | AVROTROS (2014–) TROS (2010–14) Nederlandse Omroep Stichting (NOS) (1970–2009) Nederlandse Televisie Stichting (NTS) (1956–69) | ||
| Nasjonal finale | Intern utvelgelse (2013–) Nationaal Songfestival (1956–2006, 2009–12) | ||
| Deltakelse | |||
| Deltatt | 64 ganger (53 finaler) per 2024 | ||
| Første år | 1956 | ||
| Beste resultat | Førsteplass (1957, 1959, 1969, 1975, 2019) | ||
| Dårligste resultat | Sisteplass (1958, 1962, 1963, 1968, semifinale 2011) | ||
I 1969 tok de dårlige resultatene slutt, da Lenny Kuhr gikk til topps i Madrid med «De troubadour». Seieren måtte hun imidlertid dele med tre andre land, siden det ikke fantes regler for å kåre kun én vinner. Utover i 1970-årene fulgte flere gode plasseringer, og i 1975 vant Nederland sin fjerde seier med gruppen Teach-In og «Ding-a-dong». Etter dette fulgte en serie med middels og gode resultater, blant annet med femteplass i 1980 og 1987, og en fjerdeplass i 1998. Samtidig klarte ikke landet å kvalifisere seg til finalene i 1995 og 2002 på grunn av dårlige plasseringer året før. Den svakeste perioden kom derimot i 2005, etter innføringen av semifinaler. Hele åtte år på rad ble Nederland slått ut i semifinalen, og først i 2013, da landet gikk over til intern utvelgelse, klarte Nederland å ta seg til finalen. Siden da har landet gjort det langt bedre, og har kvalifisert seg til finalen ved åtte av ti anledninger.[1] En sterk andreplass kom i 2014 med duoen The Common Linnets, og i 2019 lyktes landet med å vinne sin femte seier da Duncan Laurence deltok med «Arcade». Seieren kom hele 44 år etter Teach-Ins seier i 1975. Av alle nåværende deltakerland som har vunnet, er det bare Spania (54 år) og Østerrike (48 år) som har opplevd en lengre seierstørke enn Nederland.
Siden debuten i 1956, har landet har stått over konkurransen ved fire anledninger: i 1985 og 1991, da konkurransen falt på Nederlands minnedag for ofrene i andre verdenskrig; og i 1995 og 2002, da landet ikke var kvalifisert til finalen. Nederland har arrangert konkurransen fire ganger: i 1958, 1970 og 1976 – og i 1980, da Nederland steppet inn som reservevert, da Israel sa fra seg arrangementet. I 2020 skulle Nederland ha stått vertskap for femte gang, men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. I stedet arrangerte Nederland konkurransen i 2021.
Nederland valgte i mange år sitt bidrag gjennom konkurransen Nationaal Songfestival, landets svar på norske Melodi Grand Prix. Siden 2013 har imidlertid landets deltaker og sang blitt valgt internt av kringkasteren. Det er kringkastingsselskapet AVROTROS som har ansvar for landets utvelgelse og deltakelse, mens Eurovision Song Contest sendes på den nasjonale allmennkringkasteren NPO.
Konkurransen står sterkt i Nederland, og flere av vinnerlåtene har blitt store hiter og slagere i hjemlandet. Seertallene har vært kraftig stigende fra 2013 – i takt med stadig bedre resultater. Seertallene har nådd over 5 millioner nederlandske seere og har flere ganger vært årets mest sette program på nederlandsk fjernsyn.
Historikk
Nederland var ett av syv land som deltok i den første utgaven av Eurovision Song Contest i sveitsiske Lugano i 1956. Opprinnelig var det allmennkringkasteren NTS og siden NOS som sendte konkurransen i Nederland, men i takt med flere mediereformer har ulike nederlandske kringkastingsselskaper hatt ansvaret for å velge ut landets bidrag. Siden 2014 har kringkasteren AVROTROS håndtert Nederlands deltakelse i Eurovision Song Contest.[2] Finalesendingene overføres på den riksdekkende tv-kanalen NPO 1 via kringkastingsorganisasjonen NPO, som AVROTROS er en del av.
Landets bidrag og artist ble siden starten valgt ut gjennom den nasjonale sangkonkurransen Nationaal Songfestival. Etter en serie svake resultater i perioden 2005–2012, la imidlertid AVROTROS ned konkurransen og erstattet den med internt utvalgte låter og artister.
Utdypende artikkel: Nationaal Songfestival
Opp- og nedturer
Nederland hadde en svært god start i Eurovision Song Contest og vant konkurransen både i 1957 og 1959. 1960-årene ble derimot en svak periode resultatmessig, blant annet med tre sisteplasser. I 1969 vant imidlertid Nederland sin tredje seier i konkurransen, delt med Spania, Storbritannia og Frankrike. 1970-årene ble også gode for Nederland, med en fjerdeplass i 1972, tredjeplass i 1974 og sin fjerde seier i 1975.
Frem mot årtusenskiftet hadde Nederland svingende resultater i Eurovision Song Contest, og landet måtte stå over konkurransen i 1995 og 2002 på grunn av dårlige plasseringer årene før. I åtteårsperioden 2005–2012 kvalifiserte ikke Nederland seg til én eneste finale, og ingen andre land har så mange semifinale-deltakelser på rad uten å nå en finale. Først i 2013 snudde rekken med dårlige plasseringer, da Anouk tok Nederland til finalen.[3] Hun kom på niendeplass, noe som var landets beste plassering siden 1999. Finalen ble også årets mest sette program i Nederland i 2013 med nesten 5 millioner seere.[4]
.jpg)
I 2014 var Nederland nær ved å vinne sin første seier på nesten 40 år, da duoen The Common Linnets ble nummer to med «Calm After the Storm» – bare slått av Østerrikes Conchita Wurst. Nederlands bidrag fikk 12 poeng fra åtte land – blant andre Norge.[5] Også i 2016–2019 kvalifiserte landets seg til finalen, og i 2019 lyktes landet omsider å få en ny seier, da Duncan Laurence gikk til topps med «Arcade». Dette var landets femte seier, og den første på 44 år. På grunn seieren skulle Nederland arrangere konkurransen i 2020, men konkurransen ble avlyst i mars 2020 på grunn av koronapandemien. I stedet besluttet EBU at Nederland skulle arrangere i 2021.[6][7]
I 2023 ble Nederland slått ut i semifinalen. Dette var første gang på åtte år at landet ikke nådde en finale.[8]
Seertall
På grunn av de gode resultatene etter 2013 har konkurransen oppnådd høy popularitet i Nederland. I 2016 var finalen i Eurovision Song Contest det mest sette programmet på nederlandsk fjernsyn gjennom hele året. 4,3 millioner seere fikk med seg finalen på tv-kanalen NPO 1.[9] I 2017 var det tilsvarende tallet nærmere 4,1 millioner seere, og da landet vant i 2019, ble finalen sett av 4,4 millioner – en markedsandel på 75 prosent.[10][11] Dette tallet ble toppet i 2021, da landet arrangerte konkurransen. Finalen ble sett av 5,4 millioner seere og en markedsandel på 78,5 prosent.[12] I 2023, da Nederland ikke var i finalen, ble finalen sett av nærmere 1,9 millioner nederlendere, med en markedsandel på nærmere 50 prosent.[13]
Fravær
Nederland er et av landene med flest deltakelser i Eurovision Song Contest og har bare stått over fire konkurranser. Både i 1985 og 1991 trakk Nederland seg fra konkurransen, ettersom finalene falt på 4. mai – Nederlands minnedag for døde i kriger og konflikter etter andre verdenskrig.[14] I 1995 og 2002 var Nederland tvunget til å stå over konkurransen på grunn av dårlige resultater årene i forveien.
I 2000 deltok Nederland, men kringkasteren NOS avbrøt sendingen etter én time på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede tidligere samme dag. Også telefonavstemningen ble avlyst, og derfor kom de nederlandske poengene fra landets reservejury.[15]
Vertskap
Nederland har arrangert Eurovision Song Contest fem ganger. Første gang var i 1958, etter at Nederland vant konkurransen året før. Landet vant på nytt i 1959, men avsto fra å arrangere finalen i 1960 av økonomiske årsaker. I stedet stilte sølvvinneren Storbritannia opp som arrangør av Eurovision Song Contest 1960 – Norges debutår i konkurransen.[16]
Nederland arrangerte konkurransen for andre gang i 1970, etter å ha vunnet i 1969. Seieren delte de imidlertid med Spania, Storbritannia og Frankrike, og Nederland fikk arrangøroppgaven etter loddtrekning mellom dem og Frankrike, mens Spania og Storbritannia var uaktuelle, som arrangører av de to siste finalene.[17]
I 1976 arrangerte Nederland sin tredje finale, etter at Teach-In vant året før. Fjerde og siste gang Nederland arrangerte en finale, var i 1980. Egentlig var det Israel som skulle arrangere finalen, etter å ha vunnet på hjemmebane i 1979. Israelsk fjernsyn ba derfor om å få slippe arrangørjobben, og etter mye om og men tok til slutt Nederland på seg oppgaven med å arrangere Eurovision Song Contest i 1980.[18]
Nederland skulle også arrangere i 2020, men konkurransen ble avlyst i mars 2020 på grunn av koronaviruspandemien. I stedet arrangerte Nederland konkurransen i 2021.[6][19]
Deltakere
Under er en liste over Nederlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.[20]
| År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1956 | Jetty Paerl | «De vogels van Holland» | Hollands fugler | Ukjent | Ingen semifinaler | ||
| Corry Brokken | «Voorgoed voorbij» | Forbi for godt | Ukjent | ||||
| 1957 | Corry Brokken | «Net als toen» | Akkurat som da | 1 | 31 | ||
| 1958 | Corry Brokken | «Heel de Wereld» | Hele verden | 9 | 1 | ||
| 1959 | Teddy Scholten | «'n beetje» | Litt | 1 | 21 | ||
| 1960 | Rudi Carrell | «Wat een geluk» | For en lykke | 12 | 2 | ||
| 1961 | Greetje Kauffeld | «Wat een dag» | For en dag | 10 | 6 | ||
| 1962 | De Spelbrekers | «Katinka» | – | 13 | 0 | ||
| 1963 | Annie Palmen | «Een speeldoos» | En spilledåse | 13 | 0 | ||
| 1964 | Anneke Grönloh | «Jij bent mijn leven» | Du er mitt liv | 10 | 2 | ||
| 1965 | Conny Vandenbos | «Het is genoeg» | Det er nok | 11 | 5 | ||
| 1966 | Milly Scott | «Fernando en Philippo» | Fernando og Philippo | 15 | 2 | ||
| 1967 | Thérèse Steinmetz | «Ring-dinge-ding» | – | 14 | 2 | ||
| 1968 | Ronnie Tober | «Morgen» | I morgen | 16 | 1 | ||
| 1969 | Lenny Kuhr | «De troubadour» | Trubaduren | 1 | 18 | ||
| 1970 | Hearts of Soul | «Waterman» | Vannmann | 7 | 7 | ||
| 1971 | Saskia og Serge | «Tijd» | Tid | 6 | 85 | ||
| 1972 | Sandra og Andres | «Als het om de liefde gaat» | Alt som dreier seg om kjærlighet | 4 | 106 | ||
| 1973 | Ben Cramer | «De oude muzikant» | Den gamle musikanten | 14 | 69 | ||
| 1974 | Mouth & MacNeal | «I See a Star» | Jeg ser en stjerne | 3 | 15 | ||
| 1975 | Teach-In | «Ding-a-dong» | – | 1 | 152 | ||
| 1976 | Sandra Reemer | «The Party's Over» | Festen er over | 9 | 56 | ||
| 1977 | Heddy Lester | «De mallemolen» | Karusellen | 12 | 35 | ||
| 1978 | Harmony | «'t Is OK» | Det er greit | 13 | 37 | ||
| 1979 | Xandra | «Colorado» | Colorado | 12 | 51 | ||
| 1980 | Maggie MacNeal | «Amsterdam» | Amsterdam | 5 | 93 | ||
| 1981 | Linda Williams | «Het is een wonder» | Det er et under | 9 | 51 | ||
| 1982 | Bill van Dijk | «Jij en ik» | Du og jeg | 16 | 8 | ||
| 1983 | Bernadette | «Sing Me a Song» | Syng en sang for meg | 7 | 66 | ||
| 1984 | Maribelle | «Ik hou van jou» | Jeg elsker deg | 13 | 34 | ||
| 1985 | Deltok ikke | ||||||
| 1986 | Frizzle Sizzle | «Alles heeft ritme» | Alt har rytme | 13 | 40 | ||
| 1987 | Marcha | «Rechtop in de wind» | Rak i vinden | 5 | 83 | ||
| 1988 | Gerard Joling | «Shangri-La» | – | 9 | 70 | ||
| 1989 | Justine Pelmelay | «Blijf zoals je bent» | Forbli som du er | 15 | 45 | ||
| 1990 | Maywood | «Ik wil alles met je delen» | Jeg vil dele alt med deg | 15 | 25 | ||
| 1991 | Deltok ikke | ||||||
| 1992 | Humphrey Campbell | «Wijs me de weg» | Vis meg veien | 9 | 67 | ||
| 1993 | Ruth Jacott | «Vrede» | Fred | 6 | 92 | Direktekvalifisert | |
| 1994 | Willeke Alberti | «Waar is de zon?» | Hvor er solen? | 23 | 4 | Ingen semifinaler | |
| 1995 | Deltok ikke | ||||||
| 1996 | Maxine og Franklin Brown | «De eerste keer» | Den første gangen | 7 | 78 | 9 | 63 |
| 1997 | Mrs. Einstein | «Niemand heeft nog tijd» | Ingen har nok tid | 22 | 5 | Ingen semifinaler | |
| 1998 | Edsilia Rombley | «Hemel en aarde» | Himmel og jord | 4 | 150 | ||
| 1999 | Marlayne | «One Good Reason» | Én god grunn | 8 | 71 | ||
| 2000 | Linda Wagenmakers | «No Goodbyes» | Ingen farvel | 13 | 40 | ||
| 2001 | Michelle | «Out On My Own» | Ute på egen hånd | 19 | 16 | ||
| 2002 | Deltok ikke | ||||||
| 2003 | Esther Hart | «One More Night» | Én natt til | 13 | 45 | ||
| 2004 | Re-Union | «Without You» | Uten deg | 20 | 11 | 6 | 146 |
| 2005 | Glennis Grace | «My Impossible Dream» | Min umulige drøm | Ikke kvalifisert | 14 | 53 | |
| 2006 | Treble | «Amambanda» | – | 20 | 22 | ||
| 2007 | Edsilia Rombley | «On Top of the World» | På toppen av verden | 21 | 38 | ||
| 2008 | Hind | «Your Heart Belongs to Me» | Hjertet ditt tilhører meg | 13 | 27 | ||
| 2009 | De Toppers | «Shine» | Skinn | 17 | 11 | ||
| 2010 | Sieneke | «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» | Jeg er forelsket (Sha-la-lie) | 14 | 29 | ||
| 2011 | 3JS | «Never Alone» | Aldri alene | 19 | 13 | ||
| 2012 | Joan Franka | «You and Me» | Deg og meg | 15 | 35 | ||
| 2013 | Anouk | «Birds» | Fugler | 9 | 114 | 6 | 75 |
| 2014 | The Common Linnets | «Calm After the Storm» | Stille etter stormen | 2 | 238 | 1 | 150 |
| 2015 | Trijntje Oosterhuis | «Walk Along» | Gå med | Ikke kvalifisert | 14 | 33 | |
| 2016 | Douwe Bob | «Slow Down» | Ro ned | 11 | 153 | 5 | 197 |
| 2017 | O'G3NE | «Lights and Shadows» | Lys og skygger | 11 | 150 | 4 | 200 |
| 2018 | Waylon | «Outlaw in 'Em» | Lovløst i seg | 18 | 121 | 7 | 174 |
| 2019 | Duncan Laurence | «Arcade» | Arkade | 1 | 498 | 1 | 280 |
| 2020 | Jeangu Macrooy | «Grow» | Vokser | Konkurransen avlyst | |||
| 2021 | «Birth of a New Age» | En ny æras fødsel | 23 | 11 | Vertsland | ||
| 2022 | S10 | «De diepte» | Dypet | 11 | 171 | 2 | 221 |
| 2023 | Mia Nicolai og Dion Cooper | «Burning Daylight» | Brennende dagslys | Ikke kvalifisert | 13 | 7 | |
| 2024 | Joost Klein | «Europapa» | Diskvalifisert fra finalen | ||||
Stemmehistorikk
Oversikt over poeng til og fra Nederland i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[21]
| Poeng fra Nederland i finaler 1957–2023 | ||
|---|---|---|
| Rang | Land | Poeng |
| 1 |  Sverige | 213 |
| 2 |  Belgia | 203 |
| 3 |  Frankrike | 189 |
| 4 |  Sveits | 174 |
| 5 |  Tyskland | 167 |
| Poeng til Nederland i finaler 1957–2023 | ||
|---|---|---|
| Rang | Land | Poeng |
| 1 | Belgia | 196 |
| 2 | Frankrike | 162 |
| 3 | Tyskland | 155 |
| 4 |  Irland | 151 |
| 5 | Sveits | 148 |
Tabellene omfatter bare finaler. Poeng som Nederland har gitt og fått i semifinaler, er ikke tatt med.
Eurovision Song Contest i Nederland
| År | Sted | Arena | Programleder |
|---|---|---|---|
| 1958 | Hilversum | AVROs studioer | Hannie Lips |
| 1970 | Amsterdam | RAI Congrescentrum | Willy Dobbe |
| 1976 | Haag | Nederlands Congresgebouw | Corry Brokken |
| 1980 | Marlous Fluitsma | ||
| 2020 | Rotterdam (avlyst) | Rotterdam Ahoy (avlyst) | Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit (avlyst) |
| 2021 | Rotterdam | Rotterdam Ahoy | Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager |
Eurovision: Europe Shine a Light
16. mai 2020 arrangerte Nederland Eurovision: Europe Shine a Light. Dette var et direktesendt underholdningsshow som erstatning for Eurovision Song Contest 2020.[22] Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit ledet sendingen.[23]
| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 2020 | Hilversum | Media Park Studio 21 | Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit |
Kommentatorer og poengopplesere
Flere kjente nederlandske tv-personligheter har kommentert Eurovision Song Contest opp gjennom årene – blant annet Willem Duys og komikeren Paul de Leeuw. Willem van Beusekom kommenterte hver eneste finale fra 1985 til 2005.[24] I 2006 tok Cornald Maas over, men i 2010 måtte Maas trekke seg fra kommentatorjobben etter å ha kritisert deltakeren Sieneke og det politiske partiet PVV. Maas kom imidlertid tilbake i kommentatorstolen i 2014 sammen med sangeren Jan Smit.[25][26]
| År | Kommentatorer | Sidekommentatorer | Poengoppleser |
|---|---|---|---|
| 1956 | Piet te Nuyl | Ingen sidekommentator | Ingen poengoppleser |
| 1957 | Willem Duys | ||
| 1958 | Siebe van der Zee | Piet te Nuyl | |
| 1959 | Piet te Nuyl | Siebe van der Zee | |
| 1960 | |||
| 1961 | |||
| 1962 | Willem Duys | Ger Lugtenburg | |
| 1963 | Pim Jacobs | ||
| 1964 | Ageeth Scherphuis | ||
| 1965 | Teddy Scholten | ||
| 1966 | |||
| 1967 | Leo Nelissen | Ellen Blazer | |
| 1968 | Elles Berger | Willem Duys | |
| 1969 | Pim Jacobs | Leo Nelissen | |
| 1970 | Flip van der Schalie | ||
| 1971 | Ingen poengoppleser | ||
| 1972 | |||
| 1973 | |||
| 1974 | Willem Duys | Dick van Bommel | |
| 1975 | |||
| 1976 | |||
| 1977 | Ati Dijckmeester | Ralph Inbar | |
| 1978 | Willem Duys | Dick van Bommel | |
| 1979 | Ivo Niehe | ||
| 1980 | Pim Jacobs | Flip van der Schalie | |
| 1981 | |||
| 1982 | |||
| 1983 | Willem Duys | ||
| 1984 | Ivo Niehe | ||
| 1985 | Gerrit den Braber | Nederland deltok ikke | |
| 1986 | Leo van der Goot | Joop van Zijl | |
| 1987 | Willem van Beusekom | Ralph Inbar | |
| 1988 | Joop van Os | ||
| 1989 | |||
| 1990 | |||
| 1991 | Ikke sendt | Nederland deltok ikke | |
| 1992 | Willem van Beusekom | Herman Slager | |
| 1993 | Joop van Os | ||
| 1994 | |||
| 1995 | Paul de Leeuw | Nederland deltok ikke | |
| 1996 | Willem van Beusekom | Marga Bult | |
| 1997 | Corry Brokken | ||
| 1998 | Conny Vandenbos | ||
| 1999 | Edsilia Rombley | ||
| 2000 | Marlayne | ||
| 2001 | |||
| 2002 | Nederland deltok ikke | ||
| 2003 | Marlayne | ||
| 2004 | Cornald Maas | Esther Hart | |
| 2005 | Nancy Coolen | ||
| 2006 | Cornald Maas | Paul de Leeuw | Paul de Leeuw |
| 2007 | Paul de Leeuw og Edsilia Rombley | ||
| 2008 | Ingen sidekommentator | Esther Hart | |
| 2009 | Yolanthe Sneijder-Cabau | ||
| 2010 | Daniël Dekker | ||
| 2011 | Jan Smit | Mandy Huydts | |
| 2012 | Viviënne van den Assem | ||
| 2013 | Cornald Maas | ||
| 2014 | Cornald Maas | Tim Douwsma | |
| 2015 | Edsilia Rombley | ||
| 2016 | Trijntje Oosterhuis | ||
| 2017 | Douwe Bob | ||
| 2018 | O'G3NE | ||
| 2019 | Emma Wortelboer | ||
| 2021 | Cornald Maas og Sander Lantinga | Romy Monteiro | |
| 2022 | Cornald Maas og Jan Smit | Jeangu Macrooy | |
| 2023 | S10[27] | ||
Galleri
Corry Brokken i Hilversum i 1958
Poengtavlen i Eurovision Song Contest 1958
Sandra Reemer med kostymet hun brukte i 1979
Edsilia Rombley i Helsingfors i 2007
.jpg)
._Photo_342.jpg)
.jpg)
.jpg)
