Narvik

Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1 000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.

Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.

Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon,^[14] med Tore Nysæter (H) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.

Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007,^[15] noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.

Etter et besøk av det svensk-norsk kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.^[18]

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i Rombaksbotn, innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2 000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.

Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.^[19]

Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.

I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.^{[20][21][22][23]}

Fotballklubben Mjølner (stiftet i 1932) var i 1972 første klubb fra Nord-Norge som spilte i norsk fotballs øverste divisjon. Klubben hadde da vunnet en rekke Nord-Norgesmesterskap og var en av landsdelens dominerende klubber.

Narvik Ishockeyklubb ble i 2019 første klubb fra Nord-Norge som spilte på øverste nivå i norsk ishockey.

Narvikfjellet skisenter er et ski- og alpinsenter i Fagernesfjellet. Anlegget har 16 nedfarter og fem skiheiser. NM ble arrangert der i 2006, 2010, 2017 og 2022, og det var verdenscuprenn der i 1992 og 1996. Junior-VM i alpint 2020 ble arrangert der, og VM i alpint 2029 skal arrangeres der. Det er det 50. alpin-VM og det første som arrangeres i Norge.

Av kommunens 18 509^[25] innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse (89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk (44 bor på ukjent sted).^[26]

• Svarta Bjørn, (1878–1900), anleggskokke på Ofotbanen
• Trygve Thorsen (1892–1965), billedhugger
• Andreas Markusson (1893–1952), forfatter
• Gidsken Jakobsen (1908–1990), flypionér og forretningskvinne
• Helge Mehre (1911–1997), krigsflyver og generalmajor
• Karl Rasmussen (1916–1944), motstandsmann
• Stein Rokkan (1921–1979), samfunnsforsker, professor i sammenlignende politikk ved UiB
• Fredrik Kiil (1921–2015), professor, medisinsk forsker
• Rolf Hellem (1923–2021), stortingsrepresentant (Ap) 1965–1981
• Kirsten Ohm (1930–1999), diplomat, Norges første kvinnelige ambassadør
• Henny Moan (f. 1936), skuespiller
• Eirik Kristoffersen (f. 1969), general, Norges forsvarssjef fra 2020
• Kjersti Stubø (f. 1970), jazzartist
• Børge Mørk (f. 1971), svømmer
• Kenneth Sivertsen (f. 1973), alpinist
• Fritz Aanes (f. 1978), bryter
• Heidi Ruud Ellingsen (f. 1985), artist
• Katharina Stiberg (f. 1988), svømmer
• Ingeborg Vassbakk Løyning (f. 2000), svømmer

Narvik har følgende vennskapsbyer:

• Kikinda^[27]
• Kiruna
• Rovaniemi
• Nowy Sącz
• Kingisepp

• Oddvar Svendsen Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950–2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
• Steinar Aas Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902–1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001

• (en) Narvik (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Narvik» i Store norske leksikon
• (no) Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
• (no) Kultur i Narvik på kart fra Kulturnett.no
• (no) Narvik i tall SSB
• (no) Fotosamlinga i Narvik
• (no) Narvik-bilder
• (no) Sjøslagene ved Narvik