Metamateriale
Metamateriale er typisk lagd av velkjente materialer, men utformet i særlige 2D- og 3D-mønstre. Forskningen i metamaterialer bygger videre på den viten som er blitt tilgjengelig under nanoteknologisk forskning kombinert med de muligheter for avanserte datamaskinkalkyler som nåtidens datamaskiner gir.
Metamaterialer er karakterisert som materialer som får egenskaper fra metamaterialets struktur i høyere grad enn direkte fra dets sammensetning. Materialene kan i en viss utstrekning minne om komposittmaterialer, og forskere og utviklere skiller mellom metamaterialer og tradisjonelle komposittmaterialer ved å anvende betegnelsen metamateriale om materialer som utviser usedvanlige egenskaper og karakteristika.
Betegnelsen metamateriale ble definert første gang i 1999 av Rodger M. Walser fra University of Texas i Texas, som definerte metamaterialer som:
"Macroscopic composites having a manmade, three-dimensional, periodic cellular architecture designed to produce an optimized combination, not available in nature, of two or more responses to specific excitation" .[2]
Egenskaper
De egenskaper det forskes i å oppnå ved hjelp av metamaterialer er mangfoldige, og som eksempler kan nevnes:
Metamaterialer i naturen
.jpg)
Etter at en hadde laget kunstige metamaterialer, har en oppdaget flere og flere naturlige materialer som oppfører seg som metamaterialer. F.eks. opal, perlemor, Aphrodita aculeata pigger, det ytre skjelettet til visse biller.[7]
