Melodi Grand Prix 1990

Som året før droppet NRK en åpen konkurranse, men inviterte i stedet musikkbransjen til å sende inn bidrag og artister. 96 låter kom inn, og ti av dem ble tatt ut til finalen. Utvelgelsesjuryen besto av Leif Erik Forberg, Stig Holmer, Jon Ola Sand, Odd Arvid Strømstad og Pål Veiglum.

Finalen ble arrangert lørdag 24. mars 1990 på nyoppussede Hotel Royal Christiania (i dag Clarion Hotel The Hub) i Oslo. Leif Erik Forberg var programleder, og melodiene ble akkompagnert av et husorkester under ledelse av Pete Knutsen.

Flere kjente ansikter stilte til start, blant andre Ketil Stokkan, Rune Rudberg, Tor Endresen og Jahn Teigen. Sistnevnte overrasket alle med å ha Carola og eks-kona Anita Skorgan som korister til bidraget «Smil».

I første runde stemte syv jurygrupper på alle bidragene og leste opp hvilke fem bidrag de ville ha videre til superfinalen i tilfeldig rekkefølge. Plassering og poengsummer ble ikke offentliggjort. De fem beste gikk videre til superfinalen, der startrekkefølgen ble avgjort ved at artistene trakk lodd. Startrekkefølgen i superfinalen var melodi B, G, A, I og J.

Etter en rask avstemning vant Ketil Stokkan sin andre seier i Melodi Grand Prix. Han fikk en pengepremie på 50 000 kroner for seieren og representerte Norge i den internasjonale finalen i Zagreb 5. mai.

Det var syv juryer med fem personer i hver. De to første juryene var fagjuryer bestående av pressefolk og folk fra musikkbransjen. De fem siste juryene var folkejuryer fra landets fem regioner. Samtlige var på plass i atriet på Hotel Royal Christiana. Fem av melodiene gikk videre til superfinalen.

Hvert jurymedlem ga 6, 7, 8, 10 og 12 poeng til de fem finalistene.

Som året før droppet NRK en åpen konkurranse, men inviterte i stedet NOPA, musikkforleggere og plateselskaper til å sende inn bidrag og artister. Responsen var mager, og flere bransjefolk gikk ut mot ordningen og mente Melodi Grand Prix var «uten troverdighet» og «for kjedelig».^[1] Til slutt kom 96 låter inn, og ti av dem ble tatt ut til finalen. Utvelgelsesjuryen besto av programleder Leif Erik Forberg, Stig Holmer fra NRK Radio, Jon Ola Sand, Odd Arvid Strømstad og Pål Veiglum, som også var regissør for sendingen.

NRK hadde store problemer med å få tak i artister til konkurransen dette året. Blant annet avslo Karoline Krüger og Sigvart Dagsland tilbudet om å framføre «Østenfor sol». «Feilen er at de fleste stiller med Grand Prix-musikk, ikke popmusikk. Da blir det lett en begravelse for artistens fremtidige karriere.» sa Petter Singsaas i plateselskapet PolyGram.^[1]

Det ble også rettet kritikk mot NRK for at de valgte å holde finalen på et hotell. Det var plass til 500 publikummere, og de måtte kjøpe middag og showbillett for å få adgang.^[2] Under sendingen kunne tv-seere tydelig høre prating og klirring i bestikk, asjetter og glass fra hotellets gjester. Servitørene gikk også mellom bordene og skygget for kameraene og scenen flere ganger underveis.^[3] NRK forklarte valget med plassmangel på NRK Marienlyst, og at en ønsket å skape en «Las Vegas-stemning».^[4]

Den store slageren dette året ble Tor Endresens «Café le swing», og sangen la grunnlaget for Endresens nasjonale gjennombrudd. Låten lå flere uker på Norsktoppen.^[5] Han vant også prisen Best på Norsktoppen for «Radio Luxembourg» som han deltok med i Melodi Grand Prix 1992.^[6] I januar 1993 ble Endresen kåret til tidenes norsktopp-artist.^[7]

Den norske finalen ble sett av 75 prosent av alle nordmenn over 15 år, ifølge en telefonundersøkelse utført for VG.^[8]