Maria Beatrice d’Este (1750–1829)
Maria Beatrice d'Este (født 7. april 1750 i Modena, død 14. november 1829 i Wien) var hertuginne av Massa og Carrara. Gjennom henne kom hennes farsslekts hertugdømmer, Modena og Reggio, og hennes morsslekts hertugdømme, Massa-Carrara, i habsburgernes besittelse. Hun var stammor for linjen Østerrike-Este.
| Maria Beatrice d’Este | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. apr. 1750[1][2][3][4] Modena | ||
| Død | 14. nov. 1829[2][3][4] (79 år) Wien[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Ektefelle | Ferdinand av Østerrike-Este (1771–)[5] | ||
| Far | Ercole III d'Este, Duke of Modena | ||
| Mor | Maria Teresa Cybo-Malaspina, Duchess of Massa | ||
| Barn | 10 oppføringer Maria Ludovika of Austria-Este Maria Teresa d'Asburgo-Este Maria Leopoldine av Østerrike-Este Frans 4. Archduke Ferdinand Karl Joseph of Austria-Este Carlo Ambrogio d'Asburgo-Este Josef Franz von Österreich-Este[6] Archduke Maximilian of Austria-Este[6] Josepha von Österreich-Este[6] Marie-Antoinette of Austria-Este[6] | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Gravlagt | Kapusinerkrypten | ||
| Utmerkelser | Stjernekorsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
Bakgrunn
Maria Beatrice Ricciarda d’Este var første barn og eneste datter av hertugen av Modena, Ercole III d'Este, og Maria Teresia Cybo. Hennes eneste bror Rinaldo, tronarvingen, døde få måneder etter sin fødsel i 1753, og hun ble derfor alenearving til hertugdømmene både på fars- og morssiden.
Hun ble regnet som et «godt parti» i kongelige kretser, og keiserinne Maria Theresia fattet interesse for henne, siden hun ønsket å knyttet Hertugdømmet Modena til huset Habsburg.
Ekteskap
Erkehertug Ferdinand Karl av Østerrike ble derfor allerede som lite barn forlovet med hertuginne Maria Beatrice. 15. oktober 1771 ble de gift i Milano. Bryllupsfesten omfattet bl.a. uroppføringen av Wolfgang Amadeus Mozarts opera Ascanio in Alba. Ekteskapet skal ha vært lykkelig. Paret fikk ni barn og grunnla linjen Habsburg-d'Este.
I 1780 ble Ferdinand Karl stattholder i Lombardia, men ble senere fordrevet med sin familie av Napoléon Bonaparte.
Politisk var han nokså innflytelsesløs, i likhet med søsteren Maria Christina av Østerrike, som var stattholder i Nederlandene. Broren Josef II gav ham ikke mye spillerom. Ferdinand Karl og Maria Beatrice var likevel populære i befolkningen, fremfor alt på grunn av sitt sosiale engasjement.
Napoleons innmarsj i Milano i 1796 tvang familien på flukt fra de franske invasjonsstyrkene. Etter opphold i Trieste og Brünn, slo hertuginnen seg ned i Wiener Neustadt sammen med noen av barna. Ferdinand bodde i Schloss Belvedere sammen med de eldre sønnene.
Hertuginne i Massa og Carrara
I 1814 ble Maria Beatrice regjerende hertuginne i Massa og Carrara. Etter hennes død ble Massa-Carrara lagt under Hertugdømmet Modena.
Barn
- Maria Theresia (1773–1832), gift med Viktor Emanuel I av Sardinia
- Joseph Franz (1775–1776)
- Maria Leopoldine (1776–1848), gift med Karl Theodor av Bayern og grev Ludwig von Arco
- Frans IV (1779–1846), hertug av Modena fra 1814 til 1846
- Ferdinand Karl Josef (1781–1850), fra 1830 generalguvernør i Galicia
- Maximilian Joseph (1782–1863), høymester i Den tyske orden
- Maria Antonia (1784–1786)
- Karl Ambrosius (1785–1809), erkebiskop av Gran
- Maria Ludovika (1787–1816), gift med keiser Frans II
